Diskusjon:Tankefeil

Jeg synes ikke alle deler av denne artikkelen når opp til kravet om nøytralitet. Særlig denne delen:

"Innenfor postmodernismen har man diskutert muligheten av å kunne realisere en deliberativ offentlighet. Noen har ment at dette ikke er mulig. Et svar på dette finne man innenfor denne nye debatten om tankefeil. Man må rett og slett gjøre denne delen av vår kulturarv til en del av vår kultur. Vi må rett og slett bringe de intellektuelle dygder og standarder som vi har utviklet helt fra antikken, fra generasjon til generasjon. De kritiske innsikter og ferdigheter vi har når det gjelder å kunne vurdere argumenter må vi rett og slett begynne å formidle i skolen igjen, slik at det å kunne vurdere argumenter på en myndig måte blir en viktig del av allmendannelsen igjen.[...]"

virker mer som del av en artikkel til støtte for å undervise retorikk og filosofi i skolen (er forøvrig enig) enn del av en nøytral beskrivelse av fenomenet tankefeil.

Det siterte avsnittet virker på meg som en oppfordring om å «gjeninnføre» absolutte sannheter (riktignok lett modernisert som «tradisjoner», innbakt i en illusjon om kontinuerlig kulturutvikling) som basis for samfunnet. En ultra-reaksjonær (om man kan bruke et slikt ord) og fordummende oppfatning som ville vært kontroversiell selv på Aftenpostens debattsider, og ikke hører hjemme i et «oppslagsverk». Bør umiddelbart strykes! T.B.Hansen 14. aug 2006 kl. 09:37 (UTC)

Jeg syntes "logiske feilslutninger" er en bedre overskrift til dette temaet.

Den eneste om emnet som har kommet ut på norsk i de senere år, er to oversettelser av Madsen Piries bok «Har du sagt A, har du sagt A : slik avslører du språklig manipulering» oversatt til norsk av Trond Berg Eriksen, professor i idéhistorie. I begge utgavene ble «fallacy» oversatt med «tankefeil». Fra vaskeseddelen kan vi lese «Denne boken viser hvordan du blir manipulert av andre naive eller lumske språkbrukere. De er overalt, og du er også en av dem bevisst eller ubevisst. Madsen Pirie, tidligere professor i logikk og filosofi, samler på tankefeil. Tankefeil er språklige eller logiske knep som lar påstander eller oppfatninger se ut som noe de ikke er. Felles for dem er at de inneholder en brist som det ikke alltid er så enkelt å se. Her finner du tankefeilene ryddig sortert og forklart med treffende eksempler og vittige kommentarer...» [1]. Det forhold at 'tankefeil' refererer til noe annet enn formallogiske feilslutninger, gir grunn til å ha et eget navn på det. Uformelle logiske feilslutninger høres litt ulogisk ut for å si det sånn. Det forhold at man har en tradisjon for behandling av slike feil som går helt tilbake til antikken, gjør det også til et bedre alternativ enn for eksempel "hersketeknikker". Man kunne kansje kalle det logiske tankefeil.--88.91.29.245 15. mai 2011 kl. 08:19 (CEST)[svar]

I Jan Tormod Dege sin bok "Ord og uttrykk i filosofien" (1995), er ordet tankefeil brukt som oversettelse av Francis Bacons "idola mentis" («idola mentis : Tankefeil. Bacon hevder at det er fire slike feil ([idola] fori, specus, theatri og tribus) som forsinker den som vil forstå sannheten»). Samme oversettelsen finner du i Trond Berg Eriksens filosofihistoriebok "Undringens Labyrinter" (1994).--83.108.8.13 10. nov 2012 kl. 16:19 (CET)

Under denne overskriften står det:

Damer tar her utgangspunkt i et sett på 12 etiske atferdsregler [...], hvorav brudd på en av fire av disse reglene utgjør tankefeil.

Skal det være en eller fire? – Dette usignerte innlegget ble skrevet av 77.222.195.239 (diskusjon · bidrag) 13. jun 2008 kl. 12:58:16 (CEST) (Husk å signere dine innlegg!)

...kom bare til å tenke på Holberg som lar Erasmus Montanus gjøre sin mor til en sten ..

1) "En steen kan ikke flyve". 2) "Mor Lille kan ikke flyve". 3) "Ergo er mor lille en steen".

TorSch 29. apr 2009 kl. 22:25 (CEST)

Denne vedlikeholdsmerkes fordi den trenger både referanser som viser hvor stoffet kommer fra og den trenger revisjon. Tankefeil, argumentasjonsfeil og fallgrube er neppe helt det samme. De kan nok noen ganger være sammenfallende, men dog forskjellige. Noen sitater (understrekningene er mine):

• «Ennu merkverdigere er en annen prosess, forskyvningen eller aksentoverføringen, noe vi i den bevisste tenkning bare kjenner som tankefeil eller som et middel i vitsens tjenest»^[1]
• «Disse negative erfaringene sk aper et forventningsmønster som man tar med seg videre i livet, og som fører til det Beck kaller en form for systematiske tankefeil. ... Problemet for den depressive er at slike tankefeil brukes til å forklare de fleste hendelser i livet.»^[2]
• «Det kan også være hensiktsmessig å gi pasientene en oversikt over de vanligste dysfunksjonelle tankene ved depresjon. Denne brukes som en bakgrunn for å oppdage tankefeil eller uhensiktsmessig tenkning. På bakgrunn av de tankefeil man identifiserer, prøver man så å få tak i de underliggende levereglene, eks: "Hvis jeg ikke er perfekt og har full kontroll, vil andre mislike meg og synes jeg er dum".» ^[3]
• « Bateson bruker begrepet "hybris" for tankefeil ... »^[4]
• « idola mentis : Tankefeil. Bacon hevder at det er fire slike feil (fori, specus, theatri og tribus) som forsinker den som vil forstå sannheten »^[5]
• «Mange synes at kognitiv terapi ikke er annet enn sunn fornuft som altid har blitt tillempet, men ikke beskrevet systematisk. Terapeuten skaffer seg et bilde av personens forestillinger, og gjør en kartlegging av hva som er feilaktig informasjonsbehandling. Systematisk, og i samråd med hverandre, går man igjennom alle tankefeil som man siden diskuterer og retter opp. Her kommer ofte atferdsterapeutiske prinsipp inn. Den som f.eks. opplever fobisk redsel ... »^[6]
• « forveksling samanblanding, osv. jf. forveksle; feil, glepp, misstak (-tolking, -tyding), samrøring, tabbe, tankefeil; bommert, fadese flause »^[7]
• « kognitiv terapi .. Kognitiv terapi går ut fra at såkalte tankefeil kan gi og opprettholde plager med følelseslivet. Den tar utgangspunkt i at tanker er grunnlaget for plager som angst og depresjon. Disse tankene, som er mer eller mindre ubevisste, er avgjørende i denne terapien. »^[8]
• « Prisen dette er en bias i informasjonsbearbeidingen som av og til fører til ulike tankefeil og feilaktige konklusjoner. Men likevel er dette en pris det er verdt å betale. »^[9]
• «Fido-prinsippet ... Det er lett å avsløre talerens tankefeil. »^[10]
• « Når Durkheim-biografen Steven Lukas kan peke på at Durkheim ofte forutsetter det han skal bevise, ser han dette som en tankefeil av slaget tankefeil petitio principii. Men i mange tilfeller kan dette også tolkes om transcendental logikk, ... »^[11]

Eksemplene er ikke tilfeldig valgt. De er valgt for å vise at her er det mangler ved artikkelen sin forståelse av ordet tankefeil. Eksemplene gir ikke noen uttømmende liste over hvordan ordet tankefeil brukes. Jeg har ikke kommentert eksemplene de får tale for seg selv. Inntrykket når jeg slår opp i bøker i Bokhylla hvor ordet tankefeil er brukt så er grunnbetydningen «å tenke feil» og å tenke feil kan som ovenfor vist være så mangt. Paranoia og schisofreni er også å tenke feil.

Ordet tankefeil er videre dårlig representert i bøker om filosofi når jeg søker i bokhylla. Dette taler også mot artikkelen.

Ordet tankefeil dukker imidlertid også opp i en del juridiske fagbøker og det mangler i artikkelen.

Artikkelen ser ikke bra ut og er moden for mye revisjon. Den veksler mellom å være en punktliste og et kåseri og det er vanskelig å finne ut hva som er leksikalsk i teksten.

Revisjonstema bør være

Kartlegge andre WPer og norsk WP og finne ut hva denne artikkelen bør dreie seg om og være lenket til.

Hvilke artikler er denne lenket til på andre språk. Dreier disse artiklene seg om det samme?

Hvilke andre artikler har norsk WP om logiske feilslutninger og lignende begrep?

Hva står fra før i disse artiklene og er de riktig lenket til andre språk.

Av innholdet i denne artikkelen hva er tilfredsstillende dekket i andre artikler.

Skaffe en oversikt over ordet tankefeil og andre mer eller mindre lignende begreper og finne ut hvilket stoff som bør dekkes av hvilke oppslagsord.

Finn referanser og bruk referanser når det skrives slik at det går an å se hvor stoffet kommer fra.

Fjerne punktlister og kåserende tekst og erstatte med leksikalsk tekst eller fjerne helt. Relevans for artikkelens tema må vurderes.

Vurdere muligheten for at tankefeil bør være en pekeside til andre artikler.

Bruker:Jeblad bes om å slutte å fjerne vedlikeholdsmalene og heller skrive her hvis han har konkrete forslag til hva som kan gjøres med artikkelen. --ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 2. mar. 2016 kl. 22:08 (CET)[svar]

Det har vært et vedvarende tema på Ting & Torg at en skal avstå fra planløs malklistring. Du driver med nettopp planløs malklistring. Slutt med det! — Jeblad 2. mar. 2016 kl. 22:33 (CET)[svar]

Viser til ovenstående forklaring. --ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 3. mar. 2016 kl. 05:34 (CET)[svar]

Hvorfor er falske nyheter trukket inn i artikkelen? Falske nyheter kan bruke tankefeil, men de er ikke tankefeil. — Jeblad 29. mar. 2017 kl. 16:49 (CEST)[svar]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Tankefeil. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20040623182310/http://www.gutenberg.net/1/0/7/3/10731/10731-8.txt til http://www.gutenberg.net/1/0/7/3/10731/10731-8.txt

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 7. jul. 2017 kl. 12:38 (CEST)[svar]

Jeg har nettopp endret 3 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Tankefeil. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20160305060520/http://metode.info/ til http://metode.info/
• La til arkivet https://web.archive.org/web/20160305062017/http://metode.info/?page_id=19 til http://metode.info/?page_id=19
• La til arkivet https://web.archive.org/web/20060910045412/http://www.hf.ntnu.no/vitarg/filosofi/argteori1.pdf til http://www.hf.ntnu.no/vitarg/filosofi/argteori1.pdf
• La til {{død lenke}}-tagg til http://www.adamsmith.org/logicalfallacies/

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 5. aug. 2017 kl. 07:38 (CEST)[svar]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Tankefeil. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20081007065831/http://etext.library.adelaide.edu.au/a/aristotle/sophistical/ til http://etext.library.adelaide.edu.au/a/aristotle/sophistical/

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 6. sep. 2017 kl. 10:08 (CEST)[svar]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Tankefeil. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20200214120354/http://fly.hiwaay.net/~paul/bacon/organum/aphorisms1.html til http://fly.hiwaay.net/%7Epaul/bacon/organum/aphorisms1.html

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 6. mar. 2021 kl. 14:15 (CET)[svar]