Diskusjon:Jobbetid

"Jobbetid" er et engelskinspirert ord som, sammen med "jobbing" og "jobber"[1] oppstod i Norge ved inngangen til det 20.århundret under Christiania-boomen[2] og første verdenskrig 1914-1918.

Jobbetid var en situasjon der man plutselig fikk en langt lavere produksjon enn etterspørsel etter de enkelte produkter, og forventningene var at situasjonen ikke ville bli løst på kort sikt. Jobbetiden hadde som særtrekk:

-For å stimulere produksjonen holdt man rentene lave, selv om knappheten førte til prisstigning. Sosiale problemer som følge av økte priser ble forsøkt løst eller lempet gjennom støtteordninger fra offentlige finanser, se "dyrtid" og "dyrtidstillegg".

-Lav realrente gjorde det lønnsomt å holde lager, noe som på kort sikt ytterligere økte forskjellen mellom tilbud og etterspørsel, og ga ytterligere prisøkning.

-En kraftig økning i verdien av aksjer, som følge av økt lønnsomhet, tiltrakk stadig økende pengemengder i aksjemarkedet på stigende kurser. Som følge av forventninger om generell kursoppgang, blir aksjeinstrumenter som gir rett til kjøp av aksjer spesielt attraktive, slik som opsjoner og tegningsretter. Også bedriftene som aksjene er eierandeler i, investerer i stadig økende grad i slike verdipapir.

-Vareomsetningen og finansmarkedet krever stadig større pengemengde. Økningen i pengemengde stimulerer til stadig økt etterspørsel.

Jobbing ville derfor innebære foretaksomhet med det for øye å skaffe seg inntekt, til forskjell fra sysselsetting som har aktivitet for øye, og arbeide som skal utføre en oppgave. Jobbing rettet seg mot et marked og å tilpasse seg det, og innebar derfor også spekulasjon i markedsutvikling, plassering av finanser, tidsavgrenset kontraktsarbeide som f.eks byggevirksomhet, eller varetransport mellom markeder i den hensikt å skaffe inntekt fra prisforskjeller. En person som hadde dette som levevei, kaltes en jobber.

Fra midten av 80-tallet oppstod ordet Jappetid som er en moderne omskriving av jobbetid, inspirert av det engelske ordet yuppie[3], og istedenfor en jobber snakker man nå om en japp.

Wiktionary

Legger inn stoff fra Wiktionary-artikkel før sletting, i tilfelle informasjonen kan komme til nytte. --EivindJ 11. jan 2008 kl. 11:20 (CET)