Diskusjon:Nasjonal Samling

NS ble nok stiftet den 13. mai 1933. Jfr Dahls biografi En fører blir til, s. 261. 17. mai var datoen Quisling foretrakk å bruke som stiftelsesdato - av åpenbare grunner — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Erik.thorstensen@gmail.com (diskusjon · bidrag) 12. apr 2006 kl.10:31 (UTC) (Husk å signere dine innlegg!)

OK. Skal rette det i artiklene om NS og Quisling på norsk og engelsk. --Eddi (Snakk) 12. apr 2006 kl.11:39 (UTC)

På Norgeslexi [1] står det 17. mai, det bør kanskje undersøkes mer her? Ulf Larsen 12. apr 2006 kl.12:44 (UTC)

Hmm... Jeg var muligens litt kjapt ute med redigeringen. Jeg har ikke funnet noen konkrete datoer; f.eks. sier Store Norske bare 1933 eller mai 1933. Men sett at NS holdt 17. mai feilaktig for sin stiftelsesdato. I så fall er det ikke usannsynlig at det er uoverensstemmelser mellom ulike oppslagsverk, avhengig av hvilke kilder de har brukt. Kanskje man kunne høre med Dahl. Som ivrig historieinteressert, har du noen kontakter? (Hvis Dahl skulle kontaktes, kunne man evt. be ham ta en rask kikk på no:Vidkun Quisling og en:Vidkun Quisling og se om det er noenlunde greit eller helt horribelt, ut fra de disputtene som har vært i redigeringene.) --Eddi (Snakk) 12. apr 2006 kl.13:27 (UTC)

Det hadde vært fint om Dahl kommer med noen kommentarer, men han er samtidig en omstridt historiker med oppfatninger som avviker fra mange kollegers, så man må tilnærme seg det med en viss forsiktighet. I en del tilfeller kan det være nødvendig å legge inn to tolkninger i artikkelen. Cnyborg 12. apr 2006 kl.13:30 (UTC)

Sant nok (bortsett fra at jeg ikke vet tilstrekkelig til å si om det er mannen, meningene eller metodene som er omstridt). Om ikke annet kunne en rask gjennomgang avdekke faktafeil og huller som er åpenbare for en kjenner men ikke for andre. Så kan bidragsyterne samlet vurdere balansen. --Eddi (Snakk) 12. apr 2006 kl.13:53 (UTC)

Cappelens (ettbinds) leksikon fra 1939 oppgir stiftelsesdato 10.3.1933. Bruker:Celvin11 18. des kl 20:22 CET

NS fikk en demokratisk valgt ordfører etter kommunevalgene i 1934, i Torpa i Oppland.

Det er en divergens i navnet på vedkommende. I boken Den norske nasjonalsosialismen (H F Dahl, B Hagtvet og G Hjeltnes), s. 133 oppgis det at Chr. Jøranli ble valgt til ordfører.

Bygdeboka Boka om Land, bd. 10, som omhandler Torpa er UENIG. Den har detaljerte opplysninger om Arve Frøisland som ble valgt til ordfører.

NS fikk valgt inn 3 representanter av 16 i kommunestyret (Arbeiderpartiet 6, Bondepartiet 4 og Radikale Folkeparti 3). Etter et par avstemningsrunder ble Frøisland valgt.

Bruker:Celvin11 18. des kl. 19:47 CET

Flere billedtekster i denne og tilknyttede artikler forteller at solkorset var partiets hovedemblem, og at kombinasjonen med ørnen var emblem for NS Kamporganisasjon. Kilden til denne opplysningen ser ut til å være Norsk Krigsleksikon. Jeg er i tvil om dette. Ørnen med solkorset i klørne oppfatter jeg snarere som et statssymbol – NS-statens merke (av utvilsom tysk ekstraksjon) som bærer det statsbærende partis merke. Om det ikke skulle forstås som NS-statens symbol er det vanskelig å forklare hvorfor dette merket under krigen ble brukt på statens tjenestefrimerker («Offentlig sak») som erstatning for riksvåpenet. En tolkning av ørnemerket som statssymbol utelukker på ingen måte at det også ble brukt av NS kamporganisasjon og Førergarden, ettersom disse enhetene ble oppfattet som organer for NS-staten. Jeg etterlyser kilder som kan oppklare dette spørsmålet og eventuelt avkrefte min antagelse. I mellomtiden vil jeg i artikkelen inkludere ørnemerket som parti- og statssymbol med en videre betydning enn bare å være kamporganisasjonens merke. Roede 7. feb 2007 kl. 21:35 (CET)

Du har sikkert rett. Solkors og ørn ble nok også brukt som NS-statens riksvåpen. Det går i alle fall igjen både i flagg og på frimerker. Jeg er ingen ekspert og hentet derfor opplysningen om dette K.O.-merket i en faksimile, antakelig fra et NS-hefte fra krigsårene, gjengitt på side 7 i PDF-dokumentet Nasjonal Samlings organisasjon som ligger på Norgesdokumentasjon. Fint hvis du rydder opp i uklarheter. En kan nok føye til i bildeteksten at emblemet også var «NS-statens riksvåpen». Takk for at du følger med! Wolfmann 7. feb 2007 kl. 22:54 (CET)

Måten ordet "sosialisme" brukes på i artikkelen, minner om retorikken til høyreekstreme grupper som ønsker å markere avstand til fascisme/nazisme. Fra et mer objektivt synspunkt, dreier det seg om ulik bruk av ord ("sosialisme"), ikke om varianter av samme ideologi NS-toppenes tilknytning til virkelig sosialisme kan forøvrig også diskuteres. Den unge Quisling var f.eks. en beundrer av Nansen, som var politisk konservativ. - Lucidor 9. jul 2008 kl. 23:21 (CEST)

Ble ikke Politi tvunget ta/ha medlemskap i NS om de ville beholde jobben rundt 1942 ? Nunamiut 23. jul 2010 kl. 07:56 (CEST)

Harald Franklin Knudsen var leder av NSKO fra oktober 1940 til juli 1941, ifølge Agderposten 11. april 1942 s.1. Han vervet etter dette først i Waffen-SS, så ble han generalsekretær i Norges Rederiforbund, med permisjon fra Waffen-SS. Etterspør kilder til at han var leder av NSKO etter juli 1941 som teksten sier. --KEN (diskusjon) 6. apr 2012 kl. 16:42 (CEST)

Jeg flyttet et relativt detaljert avsnitt fra ingressen ned i hovedteksten, eventuelt kan det gjengis et kort sammendrag av samme i ingressen. Selve plasseringen av avsnittet i hovedteksten kan gjerne endres, det kan godt være at det passer bedre et annet sted i artikkelen enn der jeg la det. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 4. mar. 2014 kl. 10:24 (CET)[svar]