Dillwyn Knox

Dillwyn Knox
Født		Alfred Dillwyn Knox 23. juli 1884 Oxford
Død		27. feb. 1943 (58 år) Hughenden
Beskjeftigelse		Kryptograf, matematiker, papyrolog, lingvist, oversetter
Utdannet ved		King's College Eton College Summer Fields School
Far		Edmund Knox
Søsken		Winifred Peck E. V. Knox Ronald Knox Wilfred Knox
Nasjonalitet		Storbritannia
Utmerkelser		Følgesvenn av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden

Alfred Dillwyn «Dilly» Knox (født 23. juli 1884, død 27. februar 1943) var en av de første britiske kodeknekkere ved det sentrale britiske signaletterretningstjenestestedet Bletchley Park.

Dillwyn Knox var den fjerde av seks barn av Edmund Arbuthnott Knox, da tutor ved Merton College og senere anglikansk biskop av Manchester; han var bror av E.V. Knox, Wilfred Knox og Ronald Knox, og onkel til forfatterinnen Penelope Fitzgerald.^[1]

Dillwyn (Dilly) Knox ble undervist ved Summer Fields School i Oxford og så Eton College. Han studerte klassiske fag ved King's College i Cambridge fra 1903,^[2] og ble i 1909 valgt til fellow etter Walter George Headlams død. Fra ham arvet han et omfattende forskningsmateriale om Herodas' verker. I studietiden ble han venn med Lytton Strachey og John Maynard Keynes. Knox gav i 1910 noe privatundervisning til Harold Macmillan ved King's College. Han ble senere britisk statsminister. Macmillan mintes ham som «austere and uncongenial».^[2]

Han giftet seg med Olive Rodman i 1920, og glemte å invitere to av sine tre brødre til bryllupet.^[3] De fikk to sønner, Oliver og Christopher.

Mellom de to verdenskriger fant Knox tid til å avslutte det store kommentarverk om Herodas som var blitt påbegynt av Headlam, og tok skade på synet under studiet av British Museums samling av papyrusfragmenter. Til sist klarte han å deschiffrere teksten på Herodas-papyriene. Knox-Headlam-edisjonen av Herodas utkom til sist i 1922.^[4]

Room 40: Allerede under første verdenskrig hadde Dilly Knox foretatt kryptoanalyse av tysk kodet telegramtrafikk, som medarbeider i «Room 40». Blant de bragdene han var sentralt med på var:

• dechiffreringen av Zimmermanntelegrammet, noe som ble tungen på vektskålen da USA oppgav sin nøytralitet og gikk inn i verdenskrigen på britisk side.
• dechiffreringen av meget av den tyske admirals flaggkode ved å dra nytte av en tysk operatørs forkjærlighet for romantisk poesi. Der med klarte han blant annet å lese tyske ubåt-meldinger.

Etter krigen ble avdelingen fulgt av «Government Code and Cipher School» («GC&CS») og senere Bletchley Park.

Bletchley Park: Allerede i 1930-årene arbeidet Knox som kryptolog med Enigma-meldinger, det vil si tyske telegrammer kodet med den avanserte Enigma-maskinen. Et vesentlig puff fikk hans innsats av et skjellsettende møte den 26. og 27. juli 1939,^[5] kort tid før den tyske invasjon av Polen, mellom britiske, franske og polske kodeknekker i skogen ved Pyry bær Warszawa. Da åpenbarte og forklarte de polske kryptografer i kretsen rundt Marian Rejewski alt det de visste om «Enigma» for Dilly Knox og hans overordnede, Alastair Denniston. Polakkene ga engelskmennene sine etterkonstruerte Enigma-maskiner, inklusive alle fem valser, og forklarte hvordan polakkene gikk frem for å tolke tyskernes koder.

Det var dermed mulig for britene å tolke meget tysk telegramtrafikk helt fra våren 1940 og frem til krigsslutt. Men prosessen var møysommelig, og noen varianter av kodene var mer ugjennomtrengelige. En av Knox' store fortjenester var at han sammen med sin medarbeider Mavis Lever klarte å knekke Abwehrs koder, som benyttet Enigma-Modell G (med roterende vendevalse) og slik bidrog vesentlig til at dechiffreringen kunne foretas uten tidsspille, og at tyske agenter dermed kunne arresteres allerede ved ankomst til Storbritannias kyster.

Dillwyn Knox døde av kreft den 27. februar 1943.

• Batey, Mavis (2004). Knox, (Alfred) Dillwyn (1884–1943). Oxford Dictionary of National Biography. 
• Batey, Mavis (2005), «Marian and Dilly», i: Rejewski, Marian, Marian Rejewski, 1905–1980: Living with the Enigma Secret, ss. 67–74 
• Batey, Mavis (2009). Dilly: The Man Who Broke Enigmas. Dialogue. ISBN 978-1-906447-01-4. 
• Batey, Mavis (2011). «Chapter 6: Breaking Italian Naval Enigma». I Smith, Michael. The Bletchley Park Codebreakers. Biteback Publishing. s. 79–92. ISBN 978-1849540780.  Mangler |etternavn1= i Editors list (hjelp) (Updated and extended version of Action This Day: From Breaking of the Enigma Code to the Birth of the Modern Computer Bantam Press 2001)
• Andrew, Christopher (2011). «Chapter 1: Bletchley Park in Pre-War Perspective». I Smith, Michael. The Bletchley Park Codebreakers. Biteback Publishing. s. 1–12. ISBN 978-1849540780.  Mangler |etternavn1= i Editors list (hjelp) (Updated and extended version of Action This Day: From Breaking of the Enigma Code to the Birth of the Modern Computer Bantam Press 2001)
• Foss, Hugh (2011). «Chapter 3: Reminiscences on the Enigma». I Smith, Michael. The Bletchley Park Codebreakers. Biteback Publishing. s. 35–39. ISBN 978-1849540780.  Mangler |etternavn1= i Editors list (hjelp) (Updated and extended version of Action This Day: From Breaking of the Enigma Code to the Birth of the Modern Computer Bantam Press 2001)
• Copeland, Jack (2011). «Chapter 19: Colossus and the Dawning of the Computer Age». I Smith, Michael. The Bletchley Park Codebreakers. Biteback Publishing. s. 305–327. ISBN 978-1849540780.  Mangler |etternavn1= i Editors list (hjelp) (Updated and extended version of Action This Day: From Breaking of the Enigma Code to the Birth of the Modern Computer Bantam Press 2001)
• Budiansky, Stephen (2000): Battle of wits: The Complete Story of Codebreaking in World War II, Free Press, ISBN 978-0-684-85932-3
• Carter, Frank, Bletchley Park Technical Articles: Rodding, arkivert fra originalen on 2007-04-11, https://web.archive.org/web/20070411064026/http://www.bletchleypark.org.uk/content/rodding.pdf, besøkt 14. februar 2015  Arkivert 12. desember 2012 hos Wayback Machine.
• Fitzgerald, Penelope (2002). The Knox Brothers. Flamingo. ISBN 978-0-00-711830-4. 
• Gannon, Paul (2011): Inside Room 40: The Codebreakers of World War I, London, UK: Ian Allen Publishing, ISBN 978-0-7110-3408-2
• Goebel, Greg. «Codes, Ciphers, & Codebreaking». [4.1] Room 40 & the Zimmermann telegram/German codebreakers. Besøkt 14. februar 2015. 
• Kahn, David (1991): Seizing the Enigma: The Race to Break the German U-boat Codes, 1939-1943, Houghton Mifflin Co., ISBN 978-0-395-42739-2, s. 25–26, 84–85
• Keeley, Graham (24. oktober 2008): «Nazi Enigma machines helped General Franco in Spanish Civil War», The Times, s. 27
• Kozaczuk, Władysław (1984): Enigma: How the German Machine Cipher was Broken, and how it was Read by the Allies in World War Two (Edited and translated by Christopher Kasparek, Frederick, Maryland (a substantially revised and augmented translation of W kręgu enigmy, Warsaw, Książka i Wiedza, 1979, supplemented with additional appendices by Marian Rejewski.) (2 utgave), University Publications of America, ISBN 978-0-89093-547-7
• Sebag-Montefiore, Hugh (2000): Enigma: The Battle for the Code, London, UK: Weidenfeld & Nicolson, ISBN 0-7538-1130-8
• Smith, Michael (2010). «How It Began: Bletchley Park Goes to War». Colossus: The Secrets of Bletchley Park's Codebreaking Computers. Oxford University Press. s. 18–35. ISBN 978-0-19-957814-6. 
• Thorpe, D.R. (2010). Supermac: The Life of Harold Macmillan. Chatto & Windus. 
• «Peter Twinn», The Telegraph (London, UK), 17 November 2004, arkivert fra originalen on 2007-03-02, https://web.archive.org/web/20070302025416/http://www.telegraph.co.uk/news/main.jhtml?xml=%2Fnews%2F2004%2F11%2F17%2Fdb1701.xml  Arkivert 2. mars 2007 hos Wayback Machine.
• Batey, Mavis (2009). Dilly: The Man Who Broke Enigmas. Dialogue. ISBN 978-1-906447-01-4. 
• Fitzgerald, Penelope (2002). The Knox Brothers. Flamingo. ISBN 978-0-00-711830-4.