[go: up one dir, main page]

Hopp til innhold

Den usynlige muren

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Den usynlige muren
orig. Den osynliga muren
Generell informasjon
FilmtypeLangfilm
SjangerDrama
Utgivelsesår1944
(Sverige)
Prod.landSverige
Lengde1 t. 45 min.
SpråkSvensk
Aldersgrense(Norge)
Bak kamera
RegiGustaf Molander
ProdusentHarald Molander
(produksjonsleder)
ManusforfatterGösta Stevens
Edwin Martin

Edwin Martin
(dialog)
Basert påMarika Stjernstedts roman Attentat i Paris
MusikkLars-Erik Larsson
SjeffotografÅke Dahlqvist
Foran kamera
MedvirkendeInga Tidblad
Irma Christenson
Karl-Arne Holmsten
Annen informasjon
FilmformatSort-hvitt
Prod.selskapAB Svensk Filmindustri
DistributørAB Svensk Filmindustri
Premiere21. august 1944
(Röda Kvarn, Stockholm, Sverige)
Eksterne lenker

Den usynlige muren (svensk tittel: Den osynliga muren) er en svensk dramafilm fra 1944 regissert av Gustaf Molander. Manuset ble skrevet av Gösta Stevens og Edwin Martin. Det bygde på Marika Stjernstedts roman Attentat i Paris, som ble utgitt i 1942. I rollene ses blant andre Inga Tidblad, Irma Christenson og Karl-Arne Holmsten.[1]

Georg Svensson i Bonniers Litterära Magasin skrev at den til forskjell fra andre svenske filmer gjengav forholdene i et hærtatt land mer realistisk og med et mer oppriktig patos, som særskilt rettet seg mot den bestialske behandlingen av jødene.[1]

Innspillingsfakta

[rediger | rediger kilde]

Filmen ble spilt inn fra 6. mars til 30. juni 1944. Eksteriørscener ble blant annet filmet i Vikhög i Skåne og om bord på fartøyet Tonghai i Göteborg. For scenene i hotellvestibylen ble kinoen Palladiums foajé anvendt.[1]

Et ikke-navngitt land har blitt okkupert av en fremmed makt. En offiser fra okkupasjonsmakten blir skutt ihjel på en jernbanestasjon i rushtiden. Noen personer rekker å forlate stasjonen før utgangene blir sperret. Blant dem er Paul Brandt. Til tross for sin raske gange blir han tatt igjen av en opprørt dame, kledd i sort. Damen er en utlending med navn Lina Boyd. Hun ber Paul om å få lov til å bli med ham. Reisebyråeieren Victor Reis rekker også å forlate jernbanestasjonen i tide. Når han er vel framme på sitt kontor, trekker han en lettelsens sukk. Victor er nemlig medlem av motstandsbevegelsen og har båret en del kompromitterende materiale med seg.[1]

Marie de Troy er ansatt i Victors reisebyrå. Hun er utlending, men avskyr okkupasjonsmakten like mye som landets egne borgere. Like etter Victors ankomst kommer fiendeoffiseren Stefan Becker inn på reisebyrået. For flere år tilbake var han og Marie nær ved å innlede et kjærlighetsforhold. Nå går Marie under stor tvil med på å la Becker invitere henne ut på middag.[1]

Paul har tatt med seg Lina til hans fars fullt belagte pensjonist, hvor også Marie de Troy bor. Marie låner ut ett av sine to rom til Lina et par dager. Marie og Stefan oppnår aldri riktig kontakt på restauranten. Deres nærvær vekker imidlertid oppmerksomhet, ikke minst blant enkelte av Stefans kollegaer. Lino betror seg samme kveld for Marie at det var hun som stod bak attentatet på jernbanestasjonen. Marie får Lina til å love og sende en bekjennelse til politiet etter at hun har reist. Det skulle i det minste kunne lindre attentatets følger for mange skyldige mennesker. En mengde personer, deriblant Paul, blir innkalt til avhør om attentatet. Undersøkelsesledelsen viser også en viss interesse for Marie.[1]

Okkupasjonsmakten innfører unntakstilstand. Pensjonatets jødiske gjester gjør seg klare til å flykte. Marie hjelper til med å ordne flukten. Bare et ungt par rekker å komme seg avsted etter å ha plassert sitt spedbarn hos snille mennesker på landet. En eldre herre og en eldre dame er igjen når en gruppe soldater kommer til pensjonatet for å rense ut «ikke-ønskverdige elementer».[1]

Lina skriver et bekjennelsesbrev, slik hun lovet. Deretter tar hun sitt liv. Marie får en kopi av bevet, hvor det tydelig framkommer at hun har hjulpet Lina og dermed er medskyldig. Hun må forlate landet umiddelbart. Victor har selv tenkt på å forlate landet og gir Marie sin plass på en flyktningebåt, som skal avseile samme natt. Maria oppsøker Stefan for å ta farvel. Samtidig har Linas brev nådd sin adressat. Spaningene leder til Stefan.[1]

(I utvalg)

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d e f g h i «Den osynliga muren (1944)». Svensk Filmdatabas. Svenska Filminstitutet. Besøkt 2. januar 2018. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]