Svenska kyrkan
| Svenska kyrkan | |||
|---|---|---|---|
| Den svenske kirke | |||
 | |||
 Svenska kyrkans våpenskjold. | |||
| Kortnavn | SK | ||
| Hovedgren | Lutheranisme i Sverige | ||
| Grunnlagt | 1536 (Julian) | ||
| Grunnlegger | Gustav Vasa | ||
| Utgått fra | Den romersk-katolske kirke | ||
| Leder | Antje Jackelén (15. juni 2014) | ||
| Ledertittel | erkebiskop av Uppsala | ||
| Livssyn | Lutheranisme | ||
| Land | Sverige[1] | ||
| Hovedkontor | Uppsala | ||
| Medlemskap | Det Lutherske Verdensforbund[2] Kirkenes Verdensråd | ||
| Nettsted | www.svenskakyrkan.se (sv) | ||
Svenska kyrkan, på norsk Den svenske kirke, regnes for Sveriges nasjonalkirke. Siden 1. januar 2000 er den ikke lenger statskirke. Den er evangelisk-luthersk, men erstattet ikke den katolske kirken som tilfellet var under den Danske kronen. I Sverige etablerte man under reformasjonstiden i mindre grad et nytt presteskap, men gjennomførte vesentlige reformer av den eksisterende (katolske) kirken. Man opprettholdt det kirkelige hierarkiet fundert i den apostoliske suksesjonen. I Danmark, og etterhvert det selvstendige kongeriket Norge, fikk monarken rolle som Kristi stedfortreder hvorigjennom den liturgiske sakralitet og prestenes verdighet har blitt garantert direkte.
Navnet Svenska kyrkan dukker for første gang opp i en lovtekst i 1860 (i den første svenske dissenterloven). Et eget navn for kirken i Sverige ble da nødvendig for å skjelne mellom Svenska kyrkan og andre trossamfunn, hvis eksistens ble erkjent for første gang av staten gjennom dissenterlovgivningen. Tidligere talte man heller om kyrkan i Sverige eller den svenska kyrkan. Den 1. januar 2000 ble relasjonene mellom Svenska kyrkan og staten endret, og innebærer at kirken ikke lenger er statskirke, men anses like fullt som Sveriges folkekirke. Imidlertid er Svenska kyrkan fortsatt til en viss grad styrt av Riksdagen, gjennom «Lag om Svenska kyrkan» (1998:1591), «Lag om införande av lagen om Svenska kyrkan» (1998:1592) samt «Lag om registrerat trossamfund» (1998:1593) og «Lag om avgift till registrerat trossamfund» (1999:291).
Prinsippet med apostolisk suksesjon skal ha overlevd gjennom mester Peter Mangnussons (daværende rektor ved Sankt Birgittahuset i Roma) bispevielse i Roma 1. mai 1524[3], samt det gode forholdet mellom Kong Gustaf Vasa og Pave Clemens VII (Giulio di Giuliano de Medici).
De svenske bispedømmer
[rediger | rediger kilde]Svenska kyrkan er inndelt i tretten bispedømmer, stift, og Uppsala stift er et erkebispedømme.
Kalmar domkyrka og Mariestad domkyrka har fortsatt rang av domkirker, men er ikke lenger hovedkirke i sitt bispedømme.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Aligned ISNI and Ringgold identifiers for institutions». Zenodo. 24. august 2017. doi:10.5281/ZENODO.758080. Wikidata Q64159407.
- ^ www.lutheranworld.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ Aldwell Nicholson. Apostolical Succession in the Church of Sweden (på engelsk).
- ^ Uppsala blir Sveriges ärkestift.
- ^ Biskop Anders Wejryd fra 1995.
- ^ Lund blir Nordens ärkestift og primas for kirkprovinsen Norden (inklusive Sverige), frem til reformasjonen i Sverige, gjennomført av Gustav Vasa.
- ^ Mariestads stift grunnlegges 1583 men ble flyttet til Karlstad 1647.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Carl Henrik Martling: Fädernas kyrka och folkets – Svenska kyrkan i kyrkovetenskapligt perspektiv, Verbum 1992 ISBN 91-526-1808-0
- Erik Petrén: Kyrka och makt – Bilder ur svensk kyrkohistoria, Bokförlaget Signum 1990. ISBN 91-87896-02-8
- Kyrkans liv. Introduktion till kyrkovetenskapen, utg. av Stephan Borgehammar Verbum 1993. ISBN 91-526-2114-6
- Sveriges kyrkohistoria 8 band. Olika författare. Huvudredaktör: Lennart Tegborg. Verbum 1998-2005.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (sv) Offisielt nettsted
- (en) Church of Sweden – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Svenska kyrkan på Facebook
- Svenska kyrkan på Instagram
- Svenska kyrkan på X (tidligere Twitter)
