Den Konservative Presses Forening
| Den Konservative Presses Forening | |||
|---|---|---|---|
 Frimurerlosjen i Oslo, hvor DKPF ble stiftet en sensommerdag i 1892. | |||
| Stiftet | 29. august 1892 | ||
| Land | Norge | ||
| Opphørt | 21. århundre | ||
Den Konservative Presses Forening (DKPF) var en norsk konservativ presseorganisasjon med nær tilknytning til partiet Høyre. Den ble stiftet i 1892, og var lenge en av de eldste presseorganisasjonene i Norge. Medlemmene omfattet redaktører, journalister, utgivere og forretningsførere i erklærte konservative aviser. Med partipressens gradvise avvikling fra 1970-årene forsvant etter hvert også foreningens eksistensberettigelse.[2]
Stiftelse og storhetstid
[rediger | rediger kilde]Foreningen ble stiftet på et møte i Frimurerlosjen i Kristiania den 29. august 1892. Initiativtagerne var Amandus Schibsted fra Aftenposten og Nils Vogt fra Morgenbladet.[1] Til møtets æresformann ble sjefredaktør Christian Friele i Morgenbladet valgt, mens Nils Vogt ble valgt til foreningens første formann. Foreningen ble i begynnelsen et møtested for konservative journalister som diskuterte pressefaglige og politiske spørsmål. Språkpolitisk stod DKPF på riksmålets side, og motsatte seg samnorsklinjen.[3][4] Allerede i 1898 opptok DKPF et kvinnelig medlem, Anna Hvoslef, som forøvrig var en av Norges første kvinnelige journalister.
Motsatsen Venstres Presseforening ble stiftet i 1894, men de to foreningene innledet et tett pressefaglig samarbeid istedenfor å ligge i konflikt med hverandre.[1] Senere oppstod også Frisindede Venstres Presseforening og Den sosialdemokratiske presseforening, presseorganisasjoner for henholdsvis Frisinnede Venstre og Arbeiderpartiet. DKPF og Venstres Presseforening gikk i 1910 sammen om å stifte det partipolitisk uavhengige Norsk Presseforbund, etter flere mislykkede forsøk på å komme til en slik enighet.[5]
På Høyres landsmøte i 1893 ble det fattet et vedtak om å la DKFP sende sin egen delegasjon med tre delegater, og DKPFs formann ble også gitt en fast plass i Høyres landsstyre.[6] På Høyres landsmøte i 1908 vedtok man med stort flertall Amandus Schibsteds forslag om å henstille sentralstyret til å gi alle DKPFs sjefredaktører adgang til partiets landsmøter, på lik linje med stortingsrepresentantene.[7] I foreningens jubileumsskrift fra 1917 understreket man også den store politiske innflytelsen man hadde overfor Høyre, og at foreningen hadde blitt et «politisk centrum for vort parti, ved siden av de aarlige landsmøter».[8]
Man fikk etter hvert to varige lokalforeninger, Vestfold Konservative Presseklubb og Østfold Konservative Presseforening, som lenge var tilknyttet henholdsvis Vestfold Høyre og Østfold Høyre i tillegg til Den Konservative Presses Forening.
Etterkrigstid og bortfall
[rediger | rediger kilde]Etter den andre verdenskrig organiserte man i 1945 fellesorganet Norsk Høyrepresse, hvor DKPF og Høyres Bladeierforening gikk sammen. Norsk Høyrepresse sørget for at Høires Pressekontor, Høirepressens Propaganda- og Organisasjonskontor og Høirepressens Oslokontor slo seg sammen til Høires Pressekontor, senere kjent som Høyres Pressebyrå. De konservative presseorganisasjonene fikk så en paraplyorganisasjon kalt Høyrepressens Samarbeidsutvalg, hvor DKPF fikk tre representanter. På et medlemsmøte i 1966 besluttet man å støtte norsk EF-medlemskap.[5]
Selv om DKPF stadig var representert i Høyres organer, tapte foreningen innflytelse fra slutten av 1960-årene og utover. I begynnelsen av 1970-årene oppstod en debatt i Høyre om avisenes faste representasjon i partiets organer, og det ble rettet kritikk fra partiet mot avisene.[9] DKPF kritiserte samtidig partiledelsens ønske om bistand samtidig som man distanserte seg fra den konservative pressen, og man motsatte seg et riksdekkende medlemsblad for partiet. I 1977 ble DKPFs sjefredaktørers adgang til Høyres landsmøte som selvskrevne delegater endret, og DKPF måtte nøye seg med å velge 15 delegater, hvorav foreningens formann og viseformann var selvskrevne. Fra 1982 hadde DKPFs formann kun observatørstatus med talerett i Høyres sentralstyre. På Høyres landsmøte i 1983 ble partiets vedtekter endret, og DKPF møtte med fast delegasjon for siste gang. Fra slutten av 1980-årene anså ikke DKPF seg som partipolitisk bundet overhodet, og formann Fredrik Th. Bolin oppfordret Norsk Høyrepresse til å slutte å bruke betegnelsen «høyreaviser», ettersom avisene var hverken eiermessig, redaksjonelt eller organisatorisk bundet til Høyre.[10]
I 1993 var det ca. 100 medlemmer i foreningen.[2] I 2002 forsvant den gjenværende aktiviteten i foreningen.
Personer
[rediger | rediger kilde]
|
|
|
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c Holand, Johan E.; Larssen, Svein Døvle; Julsrud, Ottar (1992). Presse med mening. Den Konservative Presses Forening 1892–1992. Oslo. s. 56. ISBN 82-992630-1-8.
- ^ a b «Den Konservative Presses Forening». Arkivverket. Arkivert fra originalen 10. juli 2012. Besøkt 2. juni 2011.
- ^ Holand, Johan E.; Larssen, Svein Døvle; Julsrud, Ottar (1992). Presse med mening. Den Konservative Presses Forening 1892–1992. Oslo. s. 69. ISBN 82-992630-1-8.
- ^ Holand, Johan E.; Larssen, Svein Døvle; Julsrud, Ottar (1992). Presse med mening. Den Konservative Presses Forening 1892–1992. Oslo. s. 83. ISBN 82-992630-1-8.
- ^ a b Holand, Johan E.; Larssen, Svein Døvle; Julsrud, Ottar (1992). Presse med mening. Den Konservative Presses Forening 1892–1992. Oslo. s. 66. ISBN 82-992630-1-8.
- ^ Holand, Johan E.; Larssen, Svein Døvle; Julsrud, Ottar (1992). Presse med mening. Den Konservative Presses Forening 1892–1992. Oslo. s. 58. ISBN 82-992630-1-8.
- ^ Holand, Johan E.; Larssen, Svein Døvle; Julsrud, Ottar (1992). Presse med mening. Den Konservative Presses Forening 1892–1992. Oslo. s. 71. ISBN 82-992630-1-8.
- ^ Holand, Johan E.; Larssen, Svein Døvle; Julsrud, Ottar (1992). Presse med mening. Den Konservative Presses Forening 1892–1992. Oslo. s. 57. ISBN 82-992630-1-8.
- ^ «Pressepolitikk ved et tusenårsskifte». Kulturdepartementet. NOU 2000: 15.
- ^ Holand, Johan E.; Larssen, Svein Døvle; Julsrud, Ottar (1992). Presse med mening. Den Konservative Presses Forening 1892–1992. Oslo. s. 106. ISBN 82-992630-1-8.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Holand, Johan E.; Larssen, Svein Døvle; Julsrud, Ottar (1992). Presse med mening. Den Konservative Presses Forening 1892–1992. Oslo. ISBN 82-992630-1-8.
- Petersen, Kristian; Gotaas, Birger (1952). Den Konservative Presses Forening 1892–1952. Tønsberg.
- Den Konservative Presses Forening 1892–1902. Oslo. 1902.