Deklamasjon

Deklamasjon (latin: declamatio) var i antikken øvingstaler som aspirerende talere utførte i retorikkundervisningen.

Å deklamere har i moderne tid fått betydningen å framføre poesi og dikteriske tekster, jfr. resitere. I uformell tale kan deklamasjon også bety teatralsk overbetoning.

• Bonner, Stanley F.: Roman Declamation in the Late Republic and Early Empire, Liverpool 1949.
• Fuhrmann, Manfred: Die antike Rhetorik. Eine Einführung, Düsseldorf [u.a.]: Artemis & Winkler, 2003.
• Sandstede, J.: Art. Deklamation, i: Historisches Wörterbuch der Rhetorik, hgg. v. G. Ueding, Bd. 2, 481-507.
• Stroh, Wilfried: Declamatio, i: Studium declamatorium: Untersuchungen zu Schulübungen und Prunkreden von der Antike bis zur Neuzeit (FS Dingel), utgitt av B-J. og J.-P. Schröder, München [o.a.]: Saur, 2003 (BzA 176), 5-34.

• (de) Wilfried Stroh om Declamatio