Dedikasjon

Dedikasjon (fra latin: dedicare, «tilegne», «hellige»; ved de- «borte, unna» + dicare «utrope»)^[1] er en setning fra en forfatter eller annen kunstner der en annen person blir tilegnet verket.^[2] Dedikasjonen uttrykker en hyllest til en bestemt person, levende eller avdød, som regnes som inspirator til det utgitte verket, ved at en i takknemlighet formelig overgir verket til denne, dog i overført betydning.

Dedikasjonen kan være enkel, som «Til min mor» eller slik Henrik Wergeland gjorde med sitt store dikt Mennesket, Skabelsen og Messias ved å gi hele første del tittelen «Til Henrik Steffens».

I eldre tider kunne en forfatter tilegne et verk til sin beskytter, en konge eller en særskilt adelsmann. Andre former for takk til personer som har gjort sitt for at verket skulle bli slik det ble, finnes også, gjerne i form av lister med navn, med eller uten beskrivelse av hva de har hjulpet med.

Innen andre kunstformer, brukes ofte hyldningsformen Homage á (personnavn) som tittel eller undertittel på et verk som er sterkt inspirert av et annet kunstverk.

Innenfor dataindustrien henviser begrepet dedikert om en utrustning som utsett for kun ett særskilt formål.^[3]

Dedikasjon er substantivet til å dedisere. En bok dediseres til en annen person, boken blir ikke dedikert.^[4]

• «Dedikasjon» Arkivert 11. april 2016 hos Wayback Machine., spørsmål til Per Egil Hegge, 8. januar 2012