[go: up one dir, main page]

Hopp til innhold

De kongelige saltverkene i Arc-et-Senans

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Modell som tydelig viser at anlegget skulle representere en verdensorden med et maktsentrum
De kongelige saltverkene i Arc-et-Senans
   UNESCOs verdensarv   
Direktørboligen ved saltverket. Verdensarvstedets formelle navn er «Fremstillingen av salt i åpne kjeler, fra saltverket i Salins-les-Bains til De kongelige saltverkene i Arc-et-Senans»
LandFrankrikes flagg Frankrike
StedDoubs
Innskrevet1982
Kriterium I, II, IV
Se ogsåVerdensarvsteder i Europa
ReferanseUNESCO nr. 203
De kongelige saltverkene i Arc-et-Senans ligger i Frankrike
De kongelige saltverkene i Arc-et-Senans
De kongelige saltverkene i Arc-et-Senans (Frankrike)

De kongelige saltverkene i Arc-et-Senans, i skogen Chaux nær Besançon, Frankrike er et arkitektonisk prosjekt fra opplysningstiden.

Saltverkets anlegg og bygninger er designet av arkitekten Claude-Nicolas Ledoux på hans eget initiativ, og var tegnet for å rasjonalisere industrien. Komplekset ble konstruert slik at det skulle reflektere en hierarkisk organisasjon.

Konstruksjonen startet i 1775 under Ludvig XVI kongedømme. Anlegget var i drift fram til 1795.

Det er verdt å merke seg at den såkalte gabelle, som var en obligatorisk skatt på salt der alle personer over åtte år var pålagt å kjøpe en viss mengde salt til en pris satt av staten. Dette var svært upopulært, og er ofte vist til som en av grunnene bak den franske revolusjon. Idealbyen som var planlagt bygd i tilknytning til saltverket ble aldri bygget, mest sannsynlig på grunn av utbruddet av revolusjonen, men muligens også fordi produksjonen tapte i konkurranse med havsalt.

Stedet ble vernet i 1926, og forvaltes i dag av Institut Claude-Nicolas Ledoux. Saltverket ble oppført på UNESCOs verdensarvliste i 1982, og utvidet i 2009 ved at saltverkene i Salins-les-Bains ble regnet som en del av samme verdensarvsted.

Saltverkene i Salins-les-Bains

[rediger | rediger kilde]

Saltverkene i Salins-les-Bains hadde vært i virksomhet i mer enn 1200 år da de innstilte driften i 1962.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]