Deuterium

Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)

Deuterium, også kalt tungt hydrogen, er en stabil isotop av hydrogen. Deuteriumkjernen kalles vanligvis for deuteron og består av et nøytron og et proton. Dette er i motsetning til den vanligste hydrogenkjernen (i varianten protium) som består av kun ett proton. Isotopnavnet kommer fra det greske navnet deuteros, som betyr to (her fra antall subatomære partikler i kjernen). Omtrentlig 0.015 % av all hydrogen er deuterium (0.030 % i forhold til vekt). I havet finner man omtrent et deuteriumatom pr. 6500 hydrogenatom.

Den kjemiske formelen for deuterium er ²H eller D. Det kalles også for hydrogen-2.

Deuterium ble først oppdaget spektroskopisk og beskrevet av kjemikeren Harold Urey (Columbia University) sent i 1931. Dette bidro til at han fikk Nobelprisen i kjemi i 1934.

Deuterium er den vanligste bestanddel i hydrogenbomber, en type atombombe. Hydrogenbomber kalles også fusjonsbomber. Deuterium erstatter vanlig hydrogen i tungtvann som brukes for å bremse nøytroner i kjernefysiske anlegg. Denne deuteriumets egenskap (at den i mindre grad absorberer nøytroner) gjør det generelt anvendelig i kjernereaktorer som benytter ikke-anriket uran, da i form av tungtvann (D₂O).

Deuterium kan også benyttes som brensel i fusjonsreaktorer, både rent og blandet med tritium.

• Hydrogen
• Protium
• Tritium