Dareik

Dareik (gresk dareikos; engelsk daric) var en gullmynt som ble brukt innenfor det persiske rike. Den besto av en meget høy gullkvalitet med en renhet på 95,83 prosent.^[1] Den veide rundt 8,4 gram og hadde bildet av den persiske konge eller av en stor kriger bevæpnet med pil og bue, men hvem denne skal forestille er i dag ikke kjent. Mynten ble introdusert av Dareios I av Persia, en gang mellom 522 f.Kr. og 486 f.Kr., og myntenheten ble nedlagt ved Aleksander den stores invasjon i 330 f.Kr. Under Aleksanders invasjon av Persia ble de smeltet ned og gjenutgitt som Aleksanders mynter og med hans bilde. Dette er antatt å være hovedgrunnen for deres sjeldenhet til tross for deres en gang så utbredte bruk.^[1]

Det er rimelig å tro, slik antikkens grekere gjorde, at myntens navn er avledet fra navnet til Dareios, men i virkeligheten er det avledet fra et persiske ord som hadde betydningen «gull». På mellompersisk er den kalt for zarig.

Denne mynten er nevnt flere ganger i den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente) da israelittene kom i kontakt ved at deres babylonske overherrer erobret Persia. Første Krønikebok forteller at kong David ba en forsamling av folk om gi penger for byggingen av tempelet. Folket ga sjenerøst «Fem tusen talenter og ti tusen dareiker gull, ti tusen talenter sølv, atten tusen talenter bronse og hundre tusen talenter jern gav de til arbeidet på Guds hus».^[2]

Siden Davids styre er antatt å ha eksistert en gang mellom 1048 og 1007 f.Kr., i henhold til det gamle testamentes kronologi, er bruken av dareikere enten en anakronisme eller en valutakonvertering av forfatteren til hans samtids myntenheter.^[3][4]