Dora (Trondheim)
| Dora (Trondheim) | |||
|---|---|---|---|
 Tyske ubåter av typene VII og IX til kai ved Dora 1 i Trondheim like etter andre verdenskrig i mai 1945. | |||
| Land | Norge | ||
| Sted | Trondheim | ||
| Kart | |||
 Dora 1 63°26′23″N 10°25′16″Ø | |||
Dora er opprinnelig to tyske ubåtbunkre i Trondheim fra andre verdenskrig. Dora 1 ble påbegynt i mai 1941 og ferdigstilt i juli 1943, mens Dora 2 aldri ble ferdigstilt. Bunkerne var et av Organisation Todts første anlegg i Norge, og huset den tyske Kriegsmarines 13. ubåt-flotilje.
Navnet kommer fra tysk: Drontheim (Trondheim) og Dora er bokstaven D i det tyske fonetiske alfabetet. Et mindre anlegg av samme art i Bergen het «Bruno».
Bygningene og havnebassenget tilknyttet Dora er innført i NB!-registeret (K188), en liste over bymiljøer i Norge som har nasjonal kulturhistorisk verneinteresse.
Historikk
[rediger | rediger kilde]
Dora ble bygget som en av to ubåtbunkre i Trondheim, som var hovedbase for 13. ubåtflotilje. Ubåtvåpenet i nord opererte særlig i Nordishavet mot de allierte konvoiene med forsyninger til Sovjetunionen for lossing i havnen i Murmansk for å styrke de allierte innsatsen på Østfronten. De opererte imidlertid også andre steder og så langt sør som Den engelske kanal. Særlig kjent er historien om U-480 , verdens første ubåt med stealth-egenskaper.
Anlegget Dora 1 hadde plass til 7 ubåter i fem dokker. Det ble bygget tilsvarende anlegg flere steder, blant annet i La Pallice (like ved La Rochelle) på vestkysten av Frankrike for ubåtene som opererte lengre sør i Atlanterhavet og vest for De britiske øyer.
Anlegget må sees i sammenheng med de store planene Albert Speer hadde om Neu-Drontheim ved Øysand.
Fem serbiske slavearbeidere ble begravd i betong og døde under byggingen av bunkerne da en spuntvegg falt over dem.[1]
Den 24. juli 1943 ble anlegget bombet av amerikanske bombefly. Dette var det eneste gang Trondheim ble bombet under andre verdenskrig. Åtte norske sivile og 31 tyskere døde. Et planlagt bombeangrep med 171 britiske fly den 22. november 1944 ble avbrutt på grunn av værforholdene og kunstig tåke.[2]
Bunkerne ble forsøkt fjernet etter krigen, men taket er 3,5 meter tykt med armert betong og veggene er tre meter, slik at det ikke ble kostnadssvarende å prøve å fjerne anlegget. Det måtte så mye dynamitt til at man ville risikere skader på byen omkring ved en sprengning av anlegget.
Arkivsenteret Dora, skipsverft og verksteder
[rediger | rediger kilde]Dora 1
[rediger | rediger kilde]Dora 1 blir benyttet blant annet som regionalt senter for ABM-utvikling, musikksenter for rock, bowlinghall, lager, verksted og så videre). De tykke veggene gjør at klimaet er stabilt inne i anlegget og dette gjør det svært egnet til lager. Arkivsenteret Dora er et samarbeid mellom Statsarkivet i Trondheim, Interkommunalt arkiv Trøndelag, Trøndelag fylkeskommunes arkiv, Trondheim byarkiv og NTNU Universitetsbibliotekets avdeling Dora.[3] Det er planlagt[når?] at det eksisterende blå påbygget på toppen av Dora 1 skal fjernes og erstattes av et nytt og større påbygg.[trenger referanse]
Dora 2
[rediger | rediger kilde]Bunkeren Dora 2 er i dag midlertidig fredet og blir i dag benyttet som skipsverft og verksteder.
Bildegalleri
[rediger | rediger kilde]-
Dora 1 sett fra landsiden med senere påbygg. Dette skal fjernes og erstattes med et nytt.
-
Hull sprengt i veggen under ombygging i 2005 viser tykkelsen.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Hasselberg, Per Kristian Johansen (4. april 2005). «Historien om Dora». NRK Kultur og underholdning. Besøkt 1. april 2019.
- ^ Grini, Kristoffer Eliassen (7. mai 2015). «Dora som krigsminne». Adresseavisen. s. 35.
- ^ «Om oss». Arkivsenteret Dora. Besøkt 1. april 2019.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Dora, Trondheim – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- «Dora for D i Drontheim» Arkivert 6. januar 2010 hos Wayback Machine. – Kronikk av Svein Carstens i Adresseavisen
- Bilder
