Donald Duck

Donald Duck
Tegneserie		Donald Duck & Co
Publisert av		Egmont
Første opptreden		Den kloke lille høna (1934)
Skaper(e)		Walt Disney
Personalia
Navn		Donald Fauntleroy Duck[1]
Rolle(r)		Amerikansk
Aliaser		Fantonald, DobbelDuck
Erkefiende(r)		Fetter Anton, Nabo Jensen
Slektninger		Onkel: Skrue McDuck, Eddy Duck og onkel Andrik Tanter: Dora Duck, Lulla Lom og Penny McDuck Nevøer: Ole, Dole og Doffen Bestemor: Anna Duck Bestefar: Hilmar Duck Mor: Lillegull McDuck Far: Didrik Duck Fettere: Anton Duck, Klodrik og Stokkstein Duck Søster: Della Duck Fjerne slektninger: Guffen og Raptus Von Rupp Venner:Dolly Duck, Hetti, Letti og Netti Duck, Petter Smart,

Donald Duck er en tegnefilm- og tegneseriefigur som ble skapt av amerikaneren Walt Disney og som opptrer i en rekke filmer fra The Walt Disney Company og i den fiktive tegneseriebyen Andeby. Han dukket første gang opp i tegnefilmen Den kloke lille høna (The Wise Little Hen) den 9. juni 1934^[2][3][4], og gjorde seg utover 1930-årene bemerket sammen med Langbein i kortfilmene om Mikke Mus. Skaperen Walt Disney oppdaget nemlig tidlig at hans hjertebarn Mikke Mus ikke var spesielt morsom alene, og gav Donald rollen som Mikkes hissige medhjelper. Siden hadde Donald hovedrollen i en rekke egne filmer, og fikk i tillegg en egen tegneserie oppkalt etter seg.

I Norge utgis tegneserien ukentlig i bladet Donald Duck & Co, men fra 2015 er det kun abonnenter som får bladet ukentlig, mens det i butikken nå bare utgis annenhver uke. Første nummer kom i desember 1948, selv om tegneserieversjonen av «Den kloke lille høna» ble utgitt av A-magasinet allerede i 1935, hvor han gikk under navnet Teodor And.^[5] I dag^[når?] er det norske Donald-bladet den mest leste tegneserien i Norge. I forhold til folketallet kommer Norge på andreplass når det gjelder Donald-lesing. Bare Finland ligger foran Norge.

Donald karakteriseres som en hissig, egoistisk, lat og uheldig and, men han er også litt romantisk av seg, eventyrlysten og omtenksom. Ellers skifter han hobby og personlighet nesten like hyppig som han skifter jobb, avhengig av forfatteren. Donalds vanligste jobber er myntpusser for Onkel Skrue og jobb i margarinfabrikken, der han nesten har fast jobb. Men han blir også sparket en del ganger.

Bakgrunnen for Donalds tilkomst som figur, strekker seg etter legenden tilbake til året 1931, da Disney var på jakt etter artige stemmer til tegnefilmene sine. Ved en tilfeldighet kom han over en reklame for melk, der en kvekkende stemme plutselig slo gjennom. Disney ringte radioselskapet og ble satt i forbindelse med skuespilleren Clarence Nash, som senere ga stemme til Donald. Han ble ansatt av Disney omgående, men det oppsto snart et problem fordi de ikke hadde noen figur som passet til stemmen hans. Nash var dermed ansatt et års tid uten egentlige gjøremål. Våren 1932 fant tegnerne ut at stemmen hans passet best til en and, og den første skissen til Donald skal ha kommet ned på tegnebrettet den 13. mai 1932, en dag som lenge ble regnet som Donalds fødselsdag. Arbeidet med Den kloke lille høna tok til snart etter, og filmen hadde premiere 9. juni 1934.

Et av Donalds viktigste kjennetegn er at han nesten alltid går kledd i matrosdress.

Donalds nebb har endret seg med årene. I 1930-årene var det noe lengre enn i dag^[når?]. Dette og andre fascinerende fakta om Donalds univers er utredet i norske Jon Gisles bok Donaldismen (1973).

Frank Robert var den første som ga stemmen til Donald, det var i filmen «Gøy og gammen», tidligere kjent som «Bongo og Mikke og Bønnestengelen». På den tiden var det få nordmenn som kunne snakke Donald-språk, ikke en gang de mest kjente skuespillerne kunne snakke Donald-språk. I den opprinnelige norske versjonen av «Gøy og gammen» kan man høre Frank Robert, som Donald Duck, snakke med en tynn og svak stemme, som er en god del forståelig enn vanlig, i tillegg var språket en smule lespende. I den samme versjonen kan man også høre Clarence Nashs originale amerikanske stemme i bakgrunnen. I den opprinnelige norske versjonen av Mikkes juleeventyr var det Peter Lindbæk som er stemmen til Donald, den er også tynn og svak, men forstålig. Det er lettere å forstå Donald der, siden man ikke kan høre Clarence Nashs originale amerikanske stemme i bakgrunnen. Fra slutten av 1980-årene til 2006 var det Rune Alstedt som ga stemmen til Donald Duck, og denne gangen med ekte Donald-språk. Fra 2006 til 2015 var det Nickolas Henriksen som var stemmen til Donald. I dag^[når?] er det Ståle Dammen Ek som er Donalds norske stemme.

Ifølge Carl Barks' versjon av Donald Ducks familietre (senere videreutviklet av Don Rosa for forlaget Egmont), er Donalds foreldre Lillegull McDuck og Didrik Duck (engelske originalnavn: Hortense McDuck og Quackmore Duck). Donalds søster heter Della Duck, men hverken foreldrene eller søsteren er med i tegneserien, unntatt i spesielle tilfeller, som i Skrues liv og levnet. Ifølge Rosa er Donald og Della tvillinger. Det var ikke Carl Barks som tegnet den første skissen av Donald Duck, det var Walt Disney selv, men det var Barks som videreutviklet Donald Duck.

I sine personlige notater har Don Rosa satt Donald Ducks fødsel til rundt 1920, fordi han setter historiene sine til å skje i 1950-årene. Donald vokste opp på gården til Anna Duck, og mye tyder på at han også hadde ungdomsåra i Andeby, selv om kildene forteller lite om disse årene. Men både Carl Barks og Don Rosa forteller om Donalds forsøk på å bli med i speidergruppa Friskusene, og viser også til at de fleste av Donalds venner kommer fra og bor i Andeby, så mye tyder på at han bodde der også i denne perioden.

Donald var også ute og reiste i ungdomsåra, blant annet i Latin-Amerika og Mexico hvor han var sammen med José Carioca og Panchito Pistoles. Sammen dannet disse tre vennene gruppa De tre caballeros, som det finnes både film og tegneseriehistorier om.

I kortfilmen Donald gets drafted (1942) har han mellomnavnet Fauntleroy.^[6]

Da han senere slo seg ned i Andeby fikk Donald forsørgeransvaret for de tre nevøene sine Ole, Dole og Doffen, etter at faren deres hadde blitt skadet av en kinaputt som hadde eksplodert under stolen hans. Som forsørger ble det viktig for Donald å prøve å få seg fast jobb, men det ender opp med at han tar diverse strøjobber for sin rike onkel, Skrue McDuck, og har ansettelser på Margarinfabrikken av kortere varighet. I noen historier har han også en hund ved navn Bolivar.

I tegneseriehistoriene til Tony Strobl jobber Donald og fetteren Klodrik ofte som journalister i en avis hvor onkel Skrue er redaktør, og Dolly er parkometervakt. I tillegg eier Donald en hvit katt som heter Mons, iblant også Truls (Tabby på originalspråket). Katten ble skapt av Dick Kinney and Al Hubbard, og via tankebobler ser leserne hva katten tenker selv om han ikke kan snakke.

Donald Duck har ennå ikke giftet seg, men det er ingen hemmelighet at han har et godt øye til Dolly Duck og de to er ofte sett på stevnemøter sammen. Den strake motsetningen til Donalds uflaks er hans fetter Antons flaks, og de to slåss stadig vekk om Dollys gunst. Som regel er det Donald som til slutt trekker det lengste strået når det gjelder Dolly.

I Norge fikk den store interessen for Donald Duck i 1970-årene som resultat at enkelte begynte å studere Donald-bladene etter en mer intellektuell modell kalt donaldisme. Spesielt har den svært kjente historien om Donald Duck og firkantfolket vært grundig undersøkt vitenskapelig. Norske Jon Gisle utga i 1973 boken Donaldismen, som dannet grunnlaget for en delvis seriøs, delvis humoristisk vitenskapsgren.

I USA har Donald vært best kjent som tegnefilmfigur. Han er sentral i tegnefilmseriene Kvakkpakket og Disneys Musehus, men gjorde også noen få opptredener i klassikeren Ole, Dole og Doffen på eventyr. Av andre TV-serieopptredener kan nevnes Bonkers, Mikkes morromaskin og Mikkes Klubbhus.

• Donald Ducks offisielle hjemmesider på norsk
• Andeby online
• Andeby I Dag
• AndebyNett
• Donald Duck i Inducks Arkivert 10. desember 2009 hos Wayback Machine.
• «Donald Duck & Co, faktasider». Arkivert fra originalen 4. august 2008. Besøkt 18. desember 2009. 
• Digital faksimileutgave av åtte klassiske Donald-historier på norsk, av Carl Barks 1949-1964