Glendalough

Glendalough
Gleann Dá Locha (ga)
Klosteret i Glendalough
Land		Irland
Provins		Leinster
Grevskap		Wicklow
Status		Landsby (village)
Befolkning		Ingen data
Posisjonskart Glendalough Glendalough (Irland)
Glendalough 53°00′37″N 6°19′39″V
Glendalough på Commons

Glendalough (irsk: Gleann Dá Locha, «Dal med to innsjøer»)^[1] er en landsby ved ruinene av et kloster i grevskapet Wicklow i Irland. Klosteret ligger mellom de to innsjøene (Upper Lake og Lower Lake) og er en av de mest populære turistattraksjonene i hele Irland, med stor trafikk. Fra 1825 til 1957 var det gruve som utvunnet blyglans Glendalough-dalen. Siden har det et rekreasjonsområde for piknik, for å gå langs nettverk av vedlikeholdte stier av ulik vanskelighetsgrad, og også for fjellklatring.

Stedet ble opprettet på 500-tallet av prest ved navn Kevin av Glendalough som opprettet et kloster hvor han selv ble dets første abbed, og siden helgenerklært.^[2] Kevin ønsket til å begynne med å leve som asketisk eneboer, langt fra allfarvei, men flere av hans disipler bygde en liten landsby nedenfor tilholdsstedet hans. Det kom til kirker, kapeller og boligkvarter, og etter hvert så ble dette en av de viktigste religiøse lærestedene i Irland. I 1398 ble stedet ødelagt av engelske styrker.

Det tidlige kristne Irland var ulikt andre deler av Europa, bortsett fra de nordiske landene. Andre steder ble kristendommen innført i de siste dager av Romerriket og overtok dermed de organisasjonsstrukturene som allerede var tilgjengelige, med fokus på biskoper økonomisk og politisk basert i byer og de store sentrene for befolkning. Irland hadde aldri vært en del av imperiet, og hadde heller ingen urbane samfunn eller byer. Befolkningen var spredt rundt på landsbygda, organisert på mer eller mindre stammebaserte samfunn og styrt av en rekke konkurrerende småkonger i strid eller allianse med hverandre. Klostrene ble ofte opprettet i nærheten av de lokale småkongenes maktsentra og festninger i et gjensidig avhengighetsforhold. Disse stedene utviklet seg ikke bare som senter for den nye troen, men også for handel, makt, befolkning, kunst og kultur.^[3]

Den stedegne legenden knyttet til Glendalough er at Kevin, en semi-legendarisk etterkommer av en av de regjerende familiene i Leinster, studerte som ung mann under tre hellige menn: Eoghan,^[4] Lochan og Eanna.

Kevin, en etterkommer av en av de regjerende familiene i Leinster, studerte som gutt under omsorg av tre hellige menn: Eoghan, Lochan og Eanna. I løpet av denne tiden dro han til Glendalough. Han skulle komme tilbake senere, sammen med en liten gruppe munker for å grunnlegge et kloster der «de to elvene danner et sammenløp».^[5] Kevins skrifter diskuterer hans kjempende «riddere» ved Glendalough; forskere i dag mener dette refererer til hans prosess med selvransakelse og hans personlige fristelser.^[6] Hans berømmelse som en hellig mann spredte seg og han tiltrakk seg mange tilhengere. Han døde rundt 618, tradisjonelt 3. juni. I de neste seks århundrene blomstret Glendalough og de irske annalene inneholder referanser til abbedenes død og angrep på bosetningen.^[7]

En gang rundt 1042 ble eiketømmer fra Glendalough brukt til å bygge det nest lengste vikinglangskipet som er registrert (ca. 30 m). En moderne kopi av det skipet ble bygget i 2004 og ligger for tiden i Roskilde i Danmark.^[8] På synoden i Rath Breasail i 1111 ble Glendalough utpekt som et av de to bispedømmene i North Leinster. Glendalough-boken (Lebar Glinne Dá Locha) ble skrevet der omkring 1131.^[9] Lorcán Ua Tuathail (anglifisert som Laurence O'Toole), født i 1128, ble abbed av Glendalough og var kjent for sin hellighet og gjestfrihet. Selv etter utnevnelsen som erkebiskop av Dublin i 1162, vendte han av og til tilbake til Glendalough, men døde i Normandie i 1180.^[7] I 1176 rapporterte Tigernach-annalene at Glendalough ble «plyndret av de fremmede». I 1214 ble bispedømmene Glendalough og Dublin forent. Fra den tiden og utover ble Glendaloughs kulturelle og kirkelige status redusert. Ødeleggelsen av bosetningen av engelske styrker i 1398 etterlot den en ruin, men den fortsatte som en kirke av lokal betydning og et pilegrimssted.

Glendalough er avtegnet på kartet fra 1598 A Modern Depiction of Ireland, One of the British Isles^[10] av Abraham Ortelius, da omtalt som «Glandalag». Beskrivelser av Glendalough fra 1700- og 1800-tallet omfatter referanser til anledninger med «urolig forsamling» på sanktKevin-festen den 3. juni.^[7]

Nåtidens gjenværende strukturer i Glendalough forteller bare en liten del av historien. Klosteret i sin storhetstid omfattet verksteder, områder for manuskriptskriving og kopiering, gjestehus, sykestue, driftsbygninger og boliger for både munkene og en stor lekbefolkning. Bygningene som fortsatt er bevart stammer sannsynligvis fra mellom 900- og 1100-tallet.^[7]

Glendaloughdalen ble dannet under siste istid (den perioden som kalles pleistocen) av en isbre som etterlot en morene over dalmunningen. Poulanass-elven, som stuper ned i dalen fra sør, via Poulanass-fossen, skapte et delta, som til slutt delte den opprinnelige innsjøen i to.^[11] Rundt Glendalough er fjellene Camaderry 699 meter, vannkraftstasjonen ved Turlough Hill 681 meter, og det store massivet Conavalla 734 meter som dominerer toppen av dalen, og toppene av Lugduff 652 meter og Mullacor 661 meter.^[12][13]

Glendalough er omgitt av en delvis naturlig eikeskog. Mye av dette ble tidligere hogd ned med jevne mellomrom for å produsere ved, trekull og bark. Om våren er bakken rundt eiketrærne teppebelagt med klokkeblåstjerne, frytle, sisselrot, einstape og ulike arter med bladmoser. Det finnes også en god del av kristtorn, hassel og rognetrær.

Glendalough er et bra sted å lete etter noen av Irlands nyeste hekkearter, som laksand og flaggspett, og noen av de sjeldneste, som rødstjert og bøksanger; vandrefalk, fossekall, gjøk, nøtteskrike og musvåk kan også sees.^[14]

Porten til klosterbyen Glendalough er et av de viktigste monumentene, nå helt unikt i Irland. Det var opprinnelig toetasjes med to fine buer i granitt. Antaene eller utstikkende vegger i hver ende^[15] tyder på at den hadde et tømmertak. Innenfor porten, i vestveggen, er en kryssinnskrevet stein. Dette betegnet helligdom, grensen for tilfluktsområdet. Brosteinleggingen av landeveien inn til klosterbyen er fortsatt delvis bevart, men svært lite gjenstår av yttermuren.^[7]

Dette tårnet, bygget av glimmerskifer ispedd granitt, er omtrent 30 meter høyt, med inngang 3,5 meter fra basen. Det koniske taket ble gjenoppbygd i 1876 med de opprinnelige steinene. Tårnet hadde opprinnelig seks tømmergulv, forbundet med stiger mellom hver etasje. De fire etasjene over inngangsplanet er hver opplyst av et lite vindu; mens toppetasjen har fire vinduer som vender mot de kardinale vindretningene. Runde tårn, landemerker for besøkende som nærmer seg, ble bygget som klokketårn, men fungerte også av og til som lagerhus og som tilfluktssteder i tider med angrep.^[7]

Katedralen, med navn etter apostlene Peter og Paulus^[16][17] er den største og mest imponerende av bygningene i Glendalough, katedralen hadde flere faser under byggingen, den eldste, bestående av det nåværende kirkeskipet med dets antaene.^[15] De store glimmerskifersteinene som kan sees opp til høyden av den firkantede vestdøråpningen ble gjenbrukt fra en tidligere mindre kirke. Koret og sakristiet stammer fra slutten av 1100- og begynnelsen av 1200-tallet. Korbuen og østvinduet var fint dekorert, selv om mange av steinene nå mangler. Den nordlige døråpningen til skipet stammer også fra denne perioden. Under korets sørlige vindu er det en nisje ved alteret med et veggskap og et sakrarium for å vaske de hellige kar. Noen få meter sør for katedralen er et tidlig kors av lokal granitt, med en ring uten hull, vanligvis kjent som «Sankt Kevins kors».^[7]

Nesten fullstendig rekonstruert fra de opprinnelige steinene, basert på en skisse fra 1779, er Prestehuset en liten romansk bygning, med en dekorativ bue i østenden. Den har fått navnet sitt fra praksisen med å begrave prester der på 1700- og 1800-tallet. Dens opprinnelige formål er ukjent, selv om den kan ha blitt brukt til å huse relikvier av sankt Kevin.^[7]

Denne bygningen med steintak hadde opprinnelig bare et kirkeskip, med inngang i vestenden og et lite rundhodet vindu i østgavlen. Øvre del av vinduet kan sees over det som ble korbuen da koret (nå mangler) og sakristiet ble tilført senere. Det bratte taket, dannet av overlappende steiner, støttes innvendig av et halvsirkelformet hvelv. Tilgang til torpet eller takkammeret var gjennom en rektangulær åpning mot den vestlige enden av hvelvet. Kirken hadde også et gulv i tømmer første etasje. Klokketårnet med sin koniske hette og fire små vinduer rager opp fra vestenden av steintaket i form av et rundt tårn i miniatyr. Det er vanligvis kjent som «Sankt Kevins kjøkken», da klokketårnet ligner en kjøkkenskorstein. Det ble imidlertid ikke tilberedt mat her.^[7]

Restene av denne kirken ble avdekket i 1875. Kirken antas for tiden å minnes sankt Kieran, grunnleggeren av Clonmacnoise,^[18] en klosterbosetning som hadde assosiasjoner til Glendalough i løpet av 900-tallet.^[7]

En av de tidligste og best konstruerte av kirkene, St. Mary's or Our Lady's Church, består av et kirkeskip med senere kor. Dens vestlige døråpning i granitt med en arkitrav, har skråstilte karmer og en massiv overligger. Undersiden av overliggeren er innskrevet med et uvanlig andreaskors (X-formet kors). Østvinduet er rundhodet, med hettelist og to svært slitte utskårne hoder på utsiden.^[7]

Trinity Church (Trefoldighetskirken) består av kirkeskip, med en fin korbue. Den ligger ved siden av hovedveien. En firkantet døråpning i vestgavlen leder inn i et senere anneks, muligens et sakristi. Et rundt tårn eller klokketårn ble konstruert over et hvelv i dette kammeret. Denne falt i en storm i 1818. Døråpningen satt inn i skipets sørvegg stammer også fra denne perioden. Utstikkende konsoller ved gavlene ville ha båret takets kanttømmer.^[7]

Den siste av Glendalough-kirkene, St. Saviours priory, ble bygget på 1100-tallet, sannsynligvis på tiden til Lorcán Ua Tuathail. Skipet og koret med sine fine dekorsteiner ble restaurert på 1870-tallet ved hjelp av steiner funnet på stedet. Den romanske korbuen har tre ordener, med svært ornamenterte kapitlér. Østvinduet har dekorsom består av en slange, en løve og to fugler som holder et menneskehode mellom nebbene. En trapp i den østlige veggen fra en tilstøtende husbygning ville ha gitt tilgang til et rom over koret.^[7]

Denne kirken, som ligger i en lund med trær, er fra rundt år 1100. De fleste av de omkringliggende murene er moderne. Navnet stammer fra Righ Fearta, gravstedet til kongene. Kirken, bygget i enkel stil, har en døråpning i granitt med skrånende karmer og flat overligger, og korbue i granitt. De utstikkende kragsteinene ved hver gavl bærer oppe kanttømmer til taket. Øst for kirken er det to kors, ett av dem med et forseggjort flettemønster. På den andre siden av Poulanass-elven, nær Reefert, er restene av en annen liten kirke.^[7][19]

Bygget på en steinete utløper over innsjøen, var denne steinkonstruksjonen 3,6 meter i diameter med vegger 0,9 meter tykke og en døråpning på østsiden. Bare fundamentene er blitt bevart i dag, og det er mulig at cellen hadde et spisst tak av stein, lik eneboerhyttene av stein på øya Skellig Michael i grevskapet Kerrysom har form som minner om bikuber.^[7][20][21]

Sankt Kevins seng er en hule i fjellveggen omtrent 8 meter over nivået til Upper Lake på dens sørlige side (med klippene over seg). Det var angivelig et tilfluktssted for Kevin og senere for Lorcán Ua Tuathail. Delvis menneskeskapt, går den 2 meter inn i fjellet.^[7][22]

Denne sirkulære innhegningen med vegger av stein på den jevne bakken mellom de to innsjøene er 20 meter i diameter og er av ukjent dato. Like ved ligger flere kors, tilsynelatende brukt som stasjoner på pilegrimsleden.^[7]

Denne lille rektangulære kirken på den sørlige bredden av Upper Lake er kun tilgjengelig med båt, via en rekke trinn fra landingsplassen. Vest for kirken er en hevet plattform med murer av stein, hvor det trolig har stått bolighytter. Kirken, delvis gjenoppbygd på 1100-tallet, har en døråpning i granitt med skråstilte karmer. Ved østgavlen er et innskrevet latinsk kors sammen med flere slette gravheller og tre små kors.^[7]

• (en) Glendalough – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Glendalough – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Glendalough hos Wikivoyage
• Liste over de ulike monumentene ved Glendalough
• Glendalough, Megalithic Ireland
• Beskrivelse av Glendalough (engelsk)