Giovanni Ceva

Giovanni Ceva
Født		Giovanni Benedetto Ceva desember 1647[1][2][3] Milano (Det spanske imperiet)[3][4]
Død		mai 1734[1][2][3] Mantova (Habsburgmonarkiet)[3][4]
Beskjeftigelse		Matematiker
Utdannet ved		Universitetet i Pisa (1670–)[5]
Søsken		Tommaso Ceva[5]
Gravlagt		Santa Teresa Church[6]
Arbeidssted		University of Mantua (1686–)[5] Hertugdømet Mantova (1678–)[5]
Kjent for		Cevas setning trisectrix of Ceva cevian
Giovanni Ceva på Commons

Giovanni Ceva (født 7. desember 1647 i Milano, død 1734 i Mantova) var en italiensk matematiker og ingeniør. Som ung mann studerte han i Pisa hvor han publiserte sitt mest berømte arbeid. Det er et teorem for linjene fra hjørnene i en trekant som går gjennom samme punkt og kalles i dag for Cevas setning.

Ikke mye er kjent om oppveksten til Ceva. Etter å ha gått på skole i Milano, fortsatte han med videregående studier ved Universitetet i Pisa. Her ble han sterkt påvirket av det vitenskapelige miljøet som var oppstått etter Galileo Galilei. Han fikk også etterhvert en lærerstilling der.

Sannsynligvis ble han i løpet av denne perioden opptatt av beregninger av tyngdepunkt til forskjellige geometriske figurer. Dette ble publisert i hans mest berømte verk, De lineis rectis - Om rette linjer, som kom ut i 1678. Her ble hans berømte teorem presentert ved en beregning av tyngdepunktet til en trekant hvor det i dens hjørner befinner seg forskjellige masser. I denne sammenhengen gjenoppdaget Ceva også det lignende teoremet til Menelaos som syntes å være gått i glemmeboken siden den greske antikken. Cevas setning var heller ikke uten en forhistorie. Allerede rundt år 1100 ble den omtalt i et matematisk verk av Yusuf Al-Mu'taman ibn Hűd. Han tilhørte en adelslekt som styrte Zaragoza i Spania. Det er ikke kjent om Ceva visste om dette verket.

I 1682 utga Ceva et nytt verk, Opuscala mathematica - matematiske verker, som omhandler mekaniske systemer drevet av ytre krefter. Her inngikk beskrivelse av svingende pendler og bevegelse av vann, det vil si en begynnende hydromekanikk.

Året etter i 1683 flyttet han til Mantova hvor han overtok en mer administrativ stilling for hertugen der. Men Ceva fortsatte også sitt vitenskapelige arbeid og ble i 1686 utnevnt til professor i matematikk ved universitetet i byen og med ansvar for byens vann. Ved bruk av metoder som i dag er grunnlaget for moderne infinitesimalregning, studerte han forskjellige kurver. Han kunne også benytte dette til å gi en geometrisk beskrivelse av mekanisk bevegelse. Alt dette sammenfattet han i verket Geometria motus - Bevegelsens geometri som ble utgitt i 1692.

Selv om det østerrikske habsburgerne overtok styret av hertugdømmet i Mantova i 1707 under den spanske arvefølgekrigen, kunne Ceva fortsette i sin stilling under de nye styresmaktene. Han anvendte sine matematiske kunnskaper til å beskrive de økonomiske problemene han møtte i sitt administrative arbeid. Dette resulterte i verket De re nummaria - Om økonomiske saker som kom ut i 1711. Dette er et av de første bidrag til økonomisk teori hvor han undersøkte hvordan likevekt kunne oppstå under finansielle transaksjoner.

Hans siste verk Opus hydrostaticum - Om hydrostatikk ble utgitt i 1728 og omhandler det som i dag kalles hydraulikk. Hans interesse for vann kom naturlig med hans stilling i byens administrasjon. Den medførte at han også engasjerte seg sterkt mot et forslag som gikk ut på å omdirigere Rhinen inn i den italienske elven Po.

Han er begravet i en kirke i Mantova.

• 
  Ragioni [...] contra l'introduzione del Reno nel Pò, 1716
• 
  Replica [...] in difesa delle sue dimostrazioni, e ragioni per la quali non debbasi introdurre Reno in Po, 1717

• Biografi, Giovanni Ceva, University of St. Andrews, Scotland.
• Encyclopedia.com, Giovanni Ceva biography.