Germanisering

Germanisering eller fortysking^[1], refererer til spredningen av det tyske språk, folk eller den tyske kultur, eller til en politikk som fører til dette.^[2] Germanisering var sentral innen tysk liberal tenkning på 1800- og 1900-tallet, en periode da liberalisme og nasjonalisme gikk hånd-i-hånd.

Germanisering har funnet sted siden tidlig middelalder, da vestslaviske stammer og folk ble assimilert av Det tysk-romerske rike. Siden den tid har germanisering funnet sted uten direkte påvirkning, og, som mer kjent, ved tvang; Det tredje rikets germanisering av polske, baltiske, og generelt slaviske grupper^[3] er et kjent tilfelle.

Innen lingvistikk refererer germanisering eller fortysking til når et fremmedord i det tyske språk endrer stavelse for å samsvare med tyske språkregler.

Den tyske orden assimilerte flere baltiske stammer, blant annet gammelprøysserne, i kjølvannet av Det prøyssiske korstog.

Germanisering ble innen nasjonalsosialistisk tankegang referert til som blant annet «arianisering».

Innen lingvistikk refererer germanisering hovedsakelig til endring av stavelsen til lånord, slik at de følger tyske språkregler; for eksempel endringen fra bureau til Büro.

Nasjonalismens fremvekt på slutten av 1700-, og på 1800-tallet i Bøhmen, Mähren, Schlesien, Pommern, Lausitz og Slovenia førte til en økt stolthet over nasjonalkulturer. Århundrer med tysk overherredømme i disse områdene hadde derimot satt sitt preg på disse samfunnene; for eksempel ble den første moderne grammatikkutredningen for tsjekkisk, Ausführliches Lehrgebäude der böhmischen Sprache (1809), av Josef Dobrovský (1753–1829), publisert på tysk, da tsjekkisk ikke ble brukt i akademisk forfatterskap.

Fra høymiddelalderen frem til Det østerriksk-ungarske rikets oppløsning i 1918, i dagens Slovenia, hadde tysk en sterk påvirkning på slovensk, og mange germanismer er bevart i samtidig dagligdags slovensk.

I de tyske koloniene førte bruken av tysk som offisielt språk til dannelsen av tyskbaserte pidgin- og kreolspråk, som Unserdeutsch.

Professor Jürgen Udolph av Universitetet i Leipzigs Institutt for slaviske studier hevder at 15 millioner mennesker i dagens Tyskland har slaviske, mer spesifikt polske, etternavn.^[4] Han mener konsentrasjonen av slaviske navn i Øst-Tyskland er enda større enn landsgjennomsnittet, og utgjør 30% av alle etternavnene i regionen.^[5]

• Kulturimperialisme
• Germanisme
• Germanistikk
• Deutscher Ostmarkenverein
• Kulturkampf
• Drang nach Osten
• Masurere
• Ostsiedlung
• Kärntiske slovenere
• Pangermanisme
• Polonofobi
• Konsentrasjonsleiren i Potulice
• Ruhrpolen
• Bosetningskommisjonen
• Ulrich von Wilamowitz-Moellendorff
• Hegewald