Georg von Küchler

Georg von Küchler
Georg von Küchler, august 1943
Født		30. mai 1881[1][2][3] Schloss Philippsruhe
Død		25. mai 1968[1][2][3] (86 år) Garmisch-Partenkirchen[4]
Beskjeftigelse		Offiser
Nasjonalitet		Tyskland
Gravlagt		Alter Friedhof
Utmerkelser		Jernkorsets ridderkors med ekeløv
Troskap		Tyske keiserriket til 1918 Weimarrepublikken til 1933 Tyskland til 1945
Våpenart		Den tyske keiserlige hær
Tjenestetid		1910–1945
Militær grad		Generalfeltmarskalk
Enhet		Kaiserliche Armee Reichswehr Wehrmacht Heer
Kommandoer		Tredje armé Armégruppe Nord
Dømt for		Forbrytelser mot menneskeheten
Deltok i		Første verdenskrig Andre verdenskrig *Invasjonen av Nederland (1940) *Slaget om Frankrike *Beleiringen av Leningrad
Signatur
Georg von Küchler på Commons

Georg Karl Friedrich Wilhelm von Küchler (født 30. mai 1881 ved Hanau, død 25. mai 1968 i Garmisch-Partenkirchen) var en tysk generalfeltmarskalk under andre verdenskrig. Han ledet blant annet beleiringen av Leningrad. Han deltok som batterisjef i første verdenskrig.

Küchler ble etter krigen dømt til 20 års fengsel for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten, men som mange andre tyske krigsforbrytere ble han løslatt etter noen få år i fengsel.

Under første verdenskrig var Küchler batterisjef på vestfronten i feltartilleriet, og mottok jernkorset av første klasse og ble til slutt forfremmet til hauptmann. Han deltok blant annet i slaget om Verdun og slaget ved Somme. Senere ble han beordret til tjeneste i generalstaben før han ble sendt til 206. infanteridivisjon, og deretter til 9. reserveinfanteridivisjon hvor han tjenestegjorde fram til kampene på vestfronten ble avsluttet.

I mellomkrigstiden forble Küchler i de militære styrkene og gikk inn i det nyopprettede Reichswehr i det nyopprettede første armékorps. Han fikk mer militær utdanning utover i 1920- og 1930-årene, og ble i denne perioden forfremmet fra major i 1923, oberstløytnant i 1929 og tilslutt oberst i 1931. Fra 1. oktober 1932 ledet Küchler artilleriet i Øst-Preussen, og ble 1. april 1934 utnevnt til generalmajor og beordret til stillingen som inspektør for krigsskolen. I desember 1935 ble han utnevnt til generalløytnant og fra 1. april var han general i artilleriet og sjef for første armékorps i Øst-Preussen.

23. mars 1939 ledet han innmarsjen i Memelland.

Under felttoget i Polen i 1939, ledet Küchler Tredje armés da denne rykket inn fra Øst-Preussen. Etter at dette felttoget var over, ble Tredje armé lagt ned, og Küchler sjef for den nyopprettede Attende armé. Under denne kommandoen deltok han i invasjonen av Nederland (1940), og deretter invasjonen av Belgia hvor han ble kjent for erobringen av Antwerpen. Under invasjonen av Frankrike ledet han framrykkingen til Pas-de-Calais. Etter dette felttoget ble han utnevnt til generaloberst.

Han ble deretter leder av armégruppe nord som han ledet i perioden desember 1941 til januar 1944. Her erstattet han Wilhelm Ritter von Leeb etter at Leeb hadde bedt om å bli fritatt for sin kommando da han ikke kunne samarbeide med Adolf Hitler. Slik overtok Küchler beleiringen av Leningrad og ble forfremmet til generalfeltmarskalk.

Mot slutten av krigen ble Küchler arrestert av amerikanske styrker, og ble i Nürnbergprosessene i 1948 dømt til 20 år i fengsel for forbrytelser mot menneskeheten i forbindelse med behandlingen av partisaner ved østfronten. Det amerikansk ekspertpanelet Peck Panel, reduserte straffen til 12 år i 1951 og han ble løslatt allerede i 1953.

• Myten om det rene Wehrmacht

• Ekstern biografi med bilde