Go-En’yū
Go-En’yū | |||
---|---|---|---|
Født | 11. jan. 1359 | ||
Død | 6. juni 1393 (34 år) | ||
Beskjeftigelse | Hersker | ||
Embete |
| ||
Ektefelle | Tsūyōmonin no Itsuko 正親町三条実音の娘 (後円融天皇の後宮) Q110892255 | ||
Far | Go-Kōgon | ||
Mor | Fujiwara no Nakako | ||
Søsken | Nakamikado | ||
Barn | Go-Komatsu | ||
Nasjonalitet | Ashikaga-shōgunatet Japan | ||
Gravlagt | Fukakusa no Kita no Misasagi | ||
Signatur | |||
Keiser Go-En’yū (japansk: 後円融天皇, Go-En’yū tennō, født 11. januar 1359; død 6. juni 1393) var den femte av Ashikaga-tronpretendentene (skjønt dette uttrykket ikke er helt det treffende) ved det nordlige hoff under nord- og sørhoffenes tid. Han gjorde krav på den keiserlige trone fra 9. april 1371 til 24. mai 1382. Hans personlige navn var Ohito (緒仁).
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Genealogi
[rediger | rediger kilde]Han var annen sønn av den fjerde keiser av nordhoffet, Go-Kōgon. Den eldste av Go-Kōgons sønner ble buddhistprest og falt med dette ut av arvefølgen. Hans mor var Fujiwara Nakako (藤原仲子), datter av Hirohashi Kanetsuna (広橋兼綱).
- Hustru: Itsuko (厳子), datter av Sanjō Kimitada (三条公忠)
- første sønn: keiserlige prins Motohito (幹仁親王) (swnere keiser Go-Komatsu)
- første datter: keiserlige prinsesse Keiko (珪子内親王)
- Hoffdame Fujiwara Imako (藤原今子)
- annen sønn: Keiserlige prins ?? (道朝親王)
Keiser
[rediger | rediger kilde]I 1371 fikk han per keiserlig dekret rangen shinnō (親王), rller keiserlig prins, og ble dermed en potensiell arving og tronfølger. Umiddelbart etter dette ble han - på grunn av farens keiser Go-Kōgons fratreden - så keiser. Det heter at det bestod uenighet om kronprinsen mellom keiser Go-Kōgon og hans forgjenger ved nordhoffet, keiser Sukō. Med støtte fra Hosokawa Yoriyuki, som utøvde kontrollen over shogunatet, ble Go-Kōgons sønn keiser ved nordhoffet.
Fra 1374 regjerte hans far Go-Kōgon de facto videre, som klosterkeiser. I 1368 ble Ashikaga Yoshimitsu utnevnt til shogun. Under hans beskyttelse ble det keiserlige hoff stabilisert.
I 1382 takket keiser Go-En’yū av, til fordel for keiser Go-Komatsu, og trakk seg tilbake til et kloster. Uten reell makt gjorde han opprør, prøvde å ta sitt eget liv, og beskyldte Ashikaga Yoshimitsu og sin egen hustru Itsuko for ekteskapsbrudd.
I 1392 ble det sluttet fred med sørhoffet, og med det var Nanboku-cho-tiden over. Den 6. juni 1393 døde Go-En'yū.
Eranavn under Go-En'yūs regjeringstid
[rediger | rediger kilde]- Nordhoffet:
- Ōan
- Eiwa
- Kōryaku
- Eitoku
- Südhof
- Kentoku
- Benchū
- Tenju
- Kōwa
Rivaler ved sørhoffet
[rediger | rediger kilde]- Keiser Chōkei
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Ponsonby-Fane, Richard Arthur Brabazon. (1959). The Imperial House of Japan. Kyoto: Ponsonby Memorial Society. OCLC 194887
- Titsingh, Isaac, ed. (1834). [Siyun-sai Rin-siyo/Hayashi Gahō, 1652], Nipon o daï itsi ran; ou, Annales des empereurs du Japon. Paris: Oriental Translation Fund of Great Britain and Ireland.