Gniezno erkebispedømme
Gniezno erkebispedømme | |||
---|---|---|---|
Archidiecezja gnieźnieńska (polsk) Archidioecesis Gnesnensis (latin) | |||
Kirke | romersk-katolsk | ||
Land: | Polen | ||
Kirkeprovins | Gniezno | ||
Suffragan- bispedømmer: | Bydgoszcz Włocławek | ||
Bispesete | Gniezno | ||
Sogn | 266 | ||
Areal | 8122 km² | ||
Innbyggere | 679 000, derav 99 % katolikker | ||
Opprettet | 1000 | ||
Utskilt fra | Poznań | ||
Offisielt nettsted | |||
Statistikk |
Gniezno erkebispedømme er Polens eldste og historisk mest betydningsfulle erkebispedømme. Erkebiskopen av Gniezno tituleres derfor som «primas av Polen».
Historie
[rediger | rediger kilde]I år 1000 besøkte den tysk-romerske keiseren Otto III graven til sin nære venn, misjonæren Adalbert av Praha, som hadde lidd martyrdøden tre år tidligere og blitt begravd i den polske hovedstaden Gniezno. I anledning dette besøket, og med pave Sylvester IIs velsignelse, oppfylte keiseren hertug Bolesław I av Polens ønske om et eget polsk metropolitanbispedømme. Samtidig med erkebispesetet ble det opprettet suffraganbispedømmer i Kołobrzeg, Kraków, Włocławek og Wrocław. Bispedømmene Kraków og Włocławek kan muligens også ha vært noen år eldre enn Gniezno, men ble uansett lagt til Gnieznos kirkeprovins ved dens opprettelse. Det samme skjedde i 1075 med Poznań og det nygrunnlagte Płock bispedømme.
Med grunnleggelsen av en egen polsk kirkeprovins hadde Polens biskoper blitt uavhengige av den tysk-romerske kirken. Dette var ikke bare av stor kirkelig, men også politisk betydning for det polske hertugdømmet. Dette spesielle forholdet mellom Polens hertuger og Gnieznos erkebiskoper kom også til uttrykk gjennom en rekke privilegier. Erkebiskopen kronet de polske hertugene og kongene og var deres stedfortreder.
Som primas av Polen og Litauen hadde (og har) erkebiskopen av Gniezno høyere rang enn andre polske erkebiskoper. Det andre polske erkebispesetet ble grunnlagt i 1375 i Lwów (Lviv).
Etter Wienerkongressen ble Warszawa erkebispedømmet for «Kongress-Polen», mens Gnieznos kirkeprovins ble begrenset til de delene av Polen som hadde falt til Preussen gjennom Storhertugdømmet Posen. 1821 ble Poznań bispedømme lagt sammen med Gniezno erkebispedømme til Gniezno-Poznań erkebispedømme (tysk Erzbistum Gnesen-Posen). 1948 ble de to bispedømmene igjen skilt fra hverandre. Fra 1946 til 1992 var dessuten erkebiskopen av Gniezno samtidig (i personalunion) erkebiskop av Warszawa.
Suffraganbispedømmenes utvikling
[rediger | rediger kilde]Erkebiskopen av Gniezno var metropolitt for en rekke suffraganbispedømmer. Mange av disse ble etter hvert tildelt andre kirkeprovinser, spesielt når forhenværende suffraganer selv ble opphøyet til metropolitanbispedømmer. Den følgende listen gir en oversikt over disse (i parentes: årstall for grunnleggelsen og for eventuelle skifter av kirkeprovinsen):
- Augustów (1798; til Warszawa 1818)
- Bydgoszcz (2004)
- Chełmno (oppretta 1243 i Rigas kirkeprovins; til Gniezno 1466, til Gdańsk 1992)
- Inflanty (Latgale, oppretta 1583 som immediat; til Gniezno 1621, opphevet 1772)
- Kołobrzeg (1000; oppløst 100x)
- Koszalin-Kołobrzeg (1972; til Szczecin-Kamień 1992)
- Kowno (Kaunas, 1417; til Mohylew 1795)
- Kraków (970-tallet; til Lwów 1807)
- Lubusz (Lebus, 1125; til Magdeburg 1424)
- Płock (1075; til Warszawa 1818)
- Poznań (oppretta 968 i Magdeburgs kirkeprovins; til Gniezno 1075, erkebispedømme 1948)
- Szczecin-Kamień (1972; erkebispedømme 1992)
- Tarnów (1786; til Lwów 1809)
- Warszawa (1798; erkebispedømme 1818)
- Wilno (Vilnius, 1387; til Mohylew 1795)
- Włocławek (996; til Warszawa 1818, tilbake til Gniezno 1925)
- Wrocław (1000; immediat 1821)
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (pl) Offisielt nettsted
- (en) Roman Catholic Archdiocese of Gniezno – kategori av bilder, video eller lyd på Commons