[go: up one dir, main page]
Hopp til innhold

Bulimia nervosa

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bulimia nervosa
Område(r)Psykiatri
Symptom(er)Oppkast
Ekstern informasjon
ICD-10-kodeF50.2
ICD-9-kode307.51
ICPC-2P86
OMIM607499
DiseasesDB1770
eMedicineemerg/810  med/255
MeSHD052018

Bulimia nervosa er en spiseforstyrrelse kjennetegnet av tilbakevendende overspising, etterfulgt av kompenserende atferd.[1] Den vanligste formen omfatter selvfremkalte brekninger, noen ganger kalt "purging", men faste, bruk av avføringsmiddel, klyster, vanndrivende midler og overdreven trening er også vanlig.[2]

Ordet bulimi er avledet fra det latinske (bulimi) som opprinnelig kommer fra det greske βουλιμία (boulīmia; glupsk hunger), en sammensetning av βους (Bous), okse + λιμός sult.[3] Bulimia nervosa fikk navnet sitt, og ble først beskrevet av den britiske psykiateren Gerald Russell i 1979.[4][5]

Symptomer og tegn

[rediger | rediger kilde]

Bulimia nervosa involverer ofte veksling mellom rask ute-av-kontroll-spising og selvfremkalte brekninger eller andre former for "rensing". Overspisingen kan stoppe når pasienten blir avbrutt av en annen person eller magen gjør vondt på grunn av overstrekking. Disse syklusene kan gjentas flere ganger i uka, eller ved mer alvorlige tilfeller flere ganger om dagen.[6] Dette kan forårsake:

  • Kronisk gastrisk refluks etter å ha spist
  • Dehydrering og hypokalemi forårsaket av hyppige brekninger
  • Elektrolyttforstyrrelser som kan føre til hjertearytmi, hjertestans og til og med dødsfall
  • Øsofagitt, eller betennelse i spiserøret
  • Traumer i munnen hvor gjentatt innstikking av fingre eller andre gjenstander forårsaker rifter i slimhinnen i munn eller svelg
  • Gastroparese eller forsinket tømming
  • Forstoppelse
  • Sterilitet
  • Hovne kjertler i halsen,under kjeven
  • Magesår
  • Hard hud eller arr på baksiden av hendene på grunn av gjentatte traumer fra fortenner[7][8]
  • Stadige vektsvingninger

Den hyppige kontakten mellom tennene og magesyre kan føre til:

  • Alvorlig tannråte
  • Perimolyse, eller erosjon av tannemaljen[9]
  • Oppsvulmede spyttkjertler[9][10]

Relaterte lidelser

[rediger | rediger kilde]

Mennesker med bulimi har større sannsynlighet enn mennesker uten bulimi for å ha en stemningslidelse, som depresjon. Studier har vist at det er et gjensidig forhold mellom bulimiske og depressive symptomer. I en studie gjort av Presnell et al. (2009)[11] fant man at depressive symptomer sannsynligvis predikerer framtidige bulimiske symptomer, og at bulimiske symptomer på samme måte predikerer framtidig økning av depressive symptomer hos unge jenter. Disse resultatene er konsistent med tidligere undersøkelser som har vist at bulimiske symptomer predikerer senere økning av depressive symptomer (Dobmeyer & Stein, 2003; Gilbert & Meyer, 2005; Stice et.al., 2004; Wertheimer et al., 2001; Presnell et al., 2009, s. 361).[11][12][13][14][15] En vanlig oppfatning omkring bulimi er at de som har denne lidelsen veldig ofte opplever misnøye med egen kropp. Forskning viser derimot at dette i større grad er et trekk ved depresjonen alene, enn ved bulimi - og depresjon som et samlet begrep (Presnell et al., 2009) [11].

Diagnostikk

[rediger | rediger kilde]

Bulimi bryter oftest ut i ungdomsårene, mellom 13 og 20 år, og mange pasienter har tidligere lidd av fedme. Mange faller i voksen alder inn i episodisk overspising og selvrensing, selv etter tidligere vellykket behandling og tilfriskning (remisjon).[16]

Bulimia nervosa kan være vanskelig å oppdage sammenlignet med anorexia nervosa fordi pasienter med bulimi har en tendens til å ha en kroppsvekt nær gjennomsnittet. Mange med bulimi kan også engasjere seg i betydelig spiseforstyrret atferd og treningsmønstre uten å møte de fulle diagnostiske kriteriene for bulimia nervosa.[17] De diagnostiske kriteriene som benyttes av Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM-IV TR), utgitt av American Psychiatric Association, inkluderer gjentatte episoder med overspising (en atskilt episode av overspising der pasienten føler at spisingen er ute av kontroll), kompensert av overdrevne eller upassende tiltak for å unngå vektøkning.[18] Diagnosen stilles først når atferden ikke er en del av symptomkomplekset til anorexia nervosa, og når atferden reflekterer en overdreven interesse for fysisk størrelse eller utseende.

Det er to sub-typer bulimia nervosa:

  • "Rensende" type bulimi fremkaller selv brekninger (vanligvis ved å utløse brekningsrefleks eller inntak av brekkmiddel for raskt å fjerne mat fra kroppen før den kan fordøyes, eller bruk av avføringsmidler, diuretika eller klystér.
  • "Ikke-rensende" type bulimi overdriver trening eller faste etter overspising for å bli kvitt kaloriene. Bulemipasinter av den "rensende" typen kan også ty til overdreven trening eller faste, men dette er da en sekundær form for vektkontroll.[19]

Behandling

[rediger | rediger kilde]

Farmakologisk

[rediger | rediger kilde]

Noen forskere har en hypotese om en sammenheng med stemningslidelser, og kliniske forsøk har blitt utført med trisykliske antidepressiva,[20] MAO-hemmere, mianserin, fluoksetin,[21] litiumkarbonat, og bupropion. Forskningsgrupper som har sett et forhold til krampeanfall, har forsøkt behandling med fenytoin, karbamazepin og valproinsyre. Opiat-antagonister naloxon og naltrexon som blokkerer sug etter mat, har også blitt brukt.[22]

Det har også vært noen undersøkelser som karakteriserer bulimia nervosa som en avhengighetslidelse, og begrenset klinisk bruk av topiramat har forekommet. Topiramat blokkerer sug etter opiater, kokain, alkohol og mat.[23]

Psykoterapi/samtalebehandling

[rediger | rediger kilde]

Det er flere dokumenterte psykososiale behandlinger for bulimia nervosa. Kognitiv atferdsterapi (CBT), som innebærer å lære opp pasienter til å utfordre automatiske tanker og engasjere seg i atferdsmessige eksperimenter (for eksempel spising av "forbudte matvarer") har vist effekt både med og uten samtidig bruk av antidepressiva.[24][25] Forskere har også rapportert enkelte positive resultater for interpersonlig psykoterapi og dialektisk atferdsterapi.[26][27]

Maudsley familieterapi, eller "Family Based Treatment" (FBT), utviklet ved Maudsley Hospital i London for behandling av anorexia nervosa har vist seg å ha positive resultater for behandling av bulimia nervosa. FBT har blitt gjennom empirisk forskning vist seg å være den mest effektive behandlingen av anorexia nervosa for pasienter under atten år og innen tre år etter utbruddet av sykdommen. Studiene med FBT for å behandle bulimia nervosa har hittil vært lovende.[28]

Enkelte forskere har også hevdet positive resultater ved hypnoterapi.[29][30][31]

Annet

[rediger | rediger kilde]

Brain-derived nevrotropisk faktor (BDNF) undersøkes nå som en mulig årsak til sykdommen.[32][33]

Epidemiologi

[rediger | rediger kilde]

Det er lite data om utbredelsen av bulimia nervosa i den generelle befolkningen. De fleste studier gjennomført så langt har vært på utvalg av pasienter på sykehus, elever på videregående skole eller studenter. Disse har gitt et bredt spekter av resultater: mellom 0,1 % og 1,4 % hos menn, og mellom 0,3 % og 9,4 % hos kvinner.[34] Studier av tidstrender i utbredelsen av bulimia nervosa har også gitt inkonsistente resultater.[35]

Land År Utvalgsstørrelse og -type Insidens
Australia 2008 1943 ungdommer (alder 15-17) 1,0 % menn 6,4 % kvinner[36]
Portugal 2006 2028 elever ved videregående skole 0,3 % kvinner[37]
Brasil 2004 1807 elever (fra 7-19) 0,8 % menn 1,3 % kvinner[38]
Spania 2004 2509 unge kvinner (alder 13-22) 1,4 % kvinner[39]
Ungarn 2003 580 Budapests innbyggere 0,4 % menn 3,6 % kvinner[40]
Australia 1998 4200 elever ved videregående skole 0,3 % kombinerte[41]
USA 1996 1152 studenter 0,2 % menn 1,3 % kvinner[42]
Norge 1995 19 067 psykiatriske pasienter 0,7 % menn 7,3 % kvinner[43]
Canada 1995 8116 (tilfeldig utvalg) 0,1 % menn 1,1 % kvinner[44]
Japan 1995 2597 elever ved videregående skole 0,7% menn 1,9 % kvinner[45]
USA 1992 799 studenter 0,4 % menn 5,1 % kvinner[46]

Det er høyere forekomst av spiseforstyrrelser i grupper som er involvert i aktiviteter som idealiserer en slank kroppsbygning, som dans,[40] gymnastikk, moteoppvisning, "cheerleading", løping, drama, roing og kunstløp. Bulimi er mer utbredt blant hvite enn i andre befolkningsgrupper.[47] Eksponering for massemedia synes å ha en effekt: en undersøkelse av 15-18 årige skolejenter i Nadroga på Fiji fant at selvrapportert forekomst av selvrensing økte fra 0 % i 1995 (et par uker etter innføringen av fjernsyn i provinsen) til 11,3 % i 1998.[48]

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Diagnostic and statistical manual of mental disorders: DSM-IV. Washington, DC: American Psychiatric Association. 1994. ISBN 0-89042-062-9. 
  2. ^ Fairburn, Christopher G. (1995). Overcoming binge eating. New York: Guilford Press. ISBN 0-89862-179-8. 
  3. ^ Douglas Harper (2001). «Online Etymology Dictionary: bulimia». Online Etymology Dictionary. Besøkt 6. april 2008. 
  4. ^ Russell G (1979). «Bulimia nervosa: an ominous variant of anorexia nervosa». Psychological Medicine. 9 (3): 429–48. PMID 482466. doi:10.1017/S0033291700031974. 
  5. ^ Palmer R (2004). «Bulimia nervosa: 25 years on». The British Journal of Psychiatry : the Journal of Mental Science. 185: 447–8. PMID 15572732. doi:10.1192/bjp.185.6.447. 
  6. ^ Eating Disorders. Let's Talk About. American Psychiatric Association. 2005. ISBN 0-89042-352-0. Arkivert fra originalen 25. september 2010.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 25. september 2010. Besøkt 6. september 2010. 
  7. ^ Joseph AB, Herr B (1985). «Finger calluses in bulimia». The American Journal of Psychiatry. 142 (5): 655. PMID 3857013. 
  8. ^ Wynn DR, Martin MJ (1984). «A physical sign of bulimia». Mayo Clinic Proceedings. Mayo Clinic. 59 (10): 722. PMID 6592415. 
  9. ^ a b «Eating Disorders». Oral Health Topics A–Z. American Dental Association. Arkivert fra originalen 3. februar 2009.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 18. november 2015. Besøkt 6. september 2010. 
  10. ^ Mcgilley BM, Pryor TL (1998). «Assessment and treatment of bulimia nervosa». American Family Physician. 57 (11): 2743–50. PMID 9636337. 
  11. ^ a b c Presnell, K., Stice, E., Seidel, A & Madeley, M.C. (2009). Depression and eating pathology: Prospective reciprocal relations in adolescents. Clinical Psychology and Psychotherapy. Clin. Psychol. Psychother, 16. Published online in Wiley InterScience (www.interscience.wiley.com). DOI: 10.1002/CPP.630
  12. ^ Dobmeyer, A.C., & Stein, D.M. (2003). A prospective analysis of eating disorder risk factors: Drive for thinness, depressed mood, maladaptive cognitions, and ineffectiveness. Eating Behaviors, 4, 135-147.
  13. ^ Gilbert, N., & Meyer, C. (2005). Fear of evaluation and the development of eating psychopathology: A longitudinal study among nonclinical women. International Journal of Eating Disorders, 37, 307-312.
  14. ^ Stice, E., Burton, E.M., & Shaw, H. (2004). Prospective relations between bulimic pathology, depression substance abuse: Unpacking comorbidity in adolescent girls. Journal of Consulting and Clinical Psychology, 72(1), 62-71.
  15. ^ Wertheim, E.H., Koerner, J., & Paxton, S.J. (2001). Longitudinal predictors of restrictive eating and bulimic tendencies in three different age groups of adolescents. Journal of Youth and Adolescence, 30 (1), 69-81.
  16. ^ Shader, Richard I. (2004). Manual of Psychiatric Therapeutics. Hagerstwon, MD: Lippincott Williams & Wilkins. ISBN 0-7817-4459-8. 
  17. ^ Walsh JM, Wheat ME, Freund K (2000). «Detection, evaluation, and treatment of eating disorders the role of the primary care physician». Journal of General Internal Medicine. 15 (8): 577–90. PMC 1495575 Åpent tilgjengelig. PMID 10940151. doi:10.1046/j.1525-1497.2000.02439.x. 
  18. ^ American Psychiatric Association (2000). «Diagnostic criteria for 307.51 Bulimia Nervosa». Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (4th, text revision (DSM-IV-TR) utg.). ISBN 0-89042-025-4. Besøkt 14. mars 2010. 
  19. ^ Barlow, David H.; Durand, Vincent Mark (2002). Abnormal psychology: an integrative approach. Belmont, CA: Wadsworth/Thomson Learning. ISBN 0-534-63362-5. 
  20. ^ Mitchell JE, Raymond N, Specker S (1993). «A review of the controlled trials of pharmacotherapy and psychotherapy in the treatment of bulimia nervosa». The International Journal of Eating Disorders. 14 (3): 229–47. PMID 8275060. doi:10.1002/1098-108X(199311)14:3<229::AID-EAT2260140302>3.0.CO;2-X. 
  21. ^ Walsh, B T (1995). «Pharmacotherapy of eating disorders». Eating Disorders and Obesity: A Comprehensive Handbook. New York: Guilford. s. 329–40. ISBN 978-0-89862-850-0. 
  22. ^ Mitchell JE, Christenson G, Jennings J; m.fl. (1989). «A placebo-controlled, double-blind crossover study of naltrexone hydrochloride in outpatients with normal weight bulimia». Journal of Clinical Psychopharmacology. 9 (2): 94–7. PMID 2656781. doi:10.1097/00004714-198904000-00004. 
  23. ^ Slaby, Andrew Edmund (1993). The eating disorders. Berlin: Springer-Verlag. ISBN 0-387-94002-2. 
  24. ^ Agras WS, Crow SJ, Halmi KA, Mitchell JE, Wilson GT, Kraemer HC (2000). «Outcome predictors for the cognitive behavior treatment of bulimia nervosa: data from a multisite study». The American Journal of Psychiatry. 157 (8): 1302–8. PMID 10910795. doi:10.1176/appi.ajp.157.8.1302. 
  25. ^ Wilson GT, Loeb KL, Walsh BT; m.fl. (1999). «Psychological versus pharmacological treatments of bulimia nervosa: predictors and processes of change». Journal of Consulting and Clinical Psychology. 67 (4): 451–9. PMID 10450615. doi:10.1037/0022-006X.67.4.451. 
  26. ^ Fairburn CG, Agras WS, Walsh BT, Wilson GT, Stice E (2004). «Prediction of outcome in bulimia nervosa by early change in treatment». The American Journal of Psychiatry. 161 (12): 2322–4. PMID 15569910. doi:10.1176/appi.ajp.161.12.2322. 
  27. ^ Safer DL, Telch CF, Agras WS (2001). «Dialectical behavior therapy for bulimia nervosa». The American Journal of Psychiatry. 158 (4): 632–4. PMID 11282700. doi:10.1176/appi.ajp.158.4.632. 
  28. ^ Lock J, le Grange D (2005). «Family-based treatment of eating disorders». The International Journal of Eating Disorders. 37 Suppl: S64–7; discussion S87–9. PMID 15852323. doi:10.1002/eat.20122. 
  29. ^ Barabasz M (1990). «Treatment of bulimia with hypnosis involving awareness and control in clients with high dissociative capacity». International Journal of Psychosomatics. 37 (1–4): 53–6. PMID 2246105. 
  30. ^ Barabasz M (2007). «Efficacy of hypnotherapy in the treatment of eating disorders». The International Journal of Clinical and Experimental Hypnosis. 55 (3): 318–35. PMID 17558721. doi:10.1080/00207140701338688. 
  31. ^ Griffiths RA (1995). «Two-Year Follow-Up Findings of Hypnobehavioural Treatment for Bulimia Nervosa». Australian Journal of Clinical and Experimental Hypnosis. 23 (2): 135–44. 
  32. ^ Marta Ribasés; Mònica Gratacòs; Fernando Fernández-Aranda; Laura Bellodi; Claudette Boni; Marija Anderluh; Maria Cristina Cavallini; Elena Cellini; Daniela Di Bella; Stefano Erzegovesi; Christine Foulon; Mojca Gabrovsek; Philip Gorwood; Johannes Hebebrand; Anke Hinney; Jo Holliday; Xun Hu; Andreas Karwautz; Amélie Kipman; Radovan Komel; Benedetta Nacmias; Helmut Remschmidt; Valdo Ricca; Sandro Sorbi; Gudrun Wagner; Janet Treasure; David A. Collier; Xavier Estivill (2004). «Association of BDNF with anorexia, bulimia and age of onset of weight loss in six European populations». Human Molecular Genetics. 13 (12): 1205–1212. doi:10.1093/hmg/ddh137. 
  33. ^ «1». Annual Review of Eating Disorders – part 2 (PDF). 2008. s. 14–15. ISBN 978-1-84619-244-9. Arkivert fra originalen (PDF) 3. august 2010.  «Arkivert kopi» (PDF). Archived from the original on 15. juli 2011. Besøkt 6. september 2010. 
  34. ^ Makino M, Tsuboi K, Dennerstein L (2004). «Prevalence of eating disorders: a comparison of Western and non-Western countries». MedGenMed. 6 (3): 49. PMC 1435625 Åpent tilgjengelig. PMID 15520673. 
  35. ^ Hay PJ, Mond J, Buttner P, Darby A (2008). «Eating disorder behaviors are increasing: findings from two sequential community surveys in South Australia». PLoS ONE. 3 (2): e1541. PMC 2212110 Åpent tilgjengelig. PMID 18253489. doi:10.1371/journal.pone.0001541. 
  36. ^ Patton GC, Coffey C, Carlin JB, Sanci L, Sawyer S (2008). «Prognosis of adolescent partial syndromes of eating disorder». The British Journal of Psychiatry. 192 (4): 294–9. PMID 18378993. doi:10.1192/bjp.bp.106.031112. 
  37. ^ Machado PP, Machado BC, Gonçalves S, Hoek HW (2007). «The prevalence of eating disorders not otherwise specified». The International Journal of Eating Disorders. 40 (3): 212–7. PMID 17173324. doi:10.1002/eat.20358. 
  38. ^ Vilela JE, Lamounier JA, Dellaretti Filho MA, Barros Neto JR, Horta GM (2004). «Transtornos alimentares em escolares» [Eating disorders in school children]. Jornal De Pediatria. 80 (1): 49–54. PMID 14978549. doi:10.1590/S0021-75572004000100010. 
  39. ^ Lahortiga-Ramos F, De Irala-Estévez J, Cano-Prous A, Gual-García P, Martínez-González MA, Cervera-Enguix S (2005). «Incidence of eating disorders in Navarra (Spain)». European Psychiatry. 20 (2): 179–85. PMID 15797704. doi:10.1016/j.eurpsy.2004.07.008. 
  40. ^ a b Tölgyes T, Nemessury J (2004). «Epidemiological studies on adverse dieting behaviours and eating disorders among young people in Hungary». Social Psychiatry and Psychiatric Epidemiology. 39 (8): 647–54. PMID 15300375. doi:10.1007/s00127-004-0783-z. 
  41. ^ Hay P (1998). «The epidemiology of eating disorder behaviors: an Australian community-based survey». The International Journal of Eating Disorders. 23 (4): 371–82. PMID 9561427. doi:10.1002/(SICI)1098-108X(199805)23:4<371::AID-EAT4>3.0.CO;2-F. 
  42. ^ Pemberton AR, Vernon SW, Lee ES (1996). «Prevalence and correlates of bulimia nervosa and bulimic behaviors in a racially diverse sample of undergraduate students in two universities in southeast Texas». American Journal of Epidemiology. 144 (5): 450–5. PMID 8781459. 
  43. ^ Götestam KG, Eriksen L, Hagen H (1995). «An epidemiological study of eating disorders in Norwegian psychiatric institutions». The International Journal of Eating Disorders. 18 (3): 263–8. PMID 8556022. doi:10.1002/1098-108X(199511)18:3<263::AID-EAT2260180308>3.0.CO;2-O. 
  44. ^ Garfinkel PE, Lin E, Goering P; m.fl. (1995). «Bulimia nervosa in a Canadian community sample: prevalence and comparison of subgroups». The American Journal of Psychiatry. 152 (7): 1052–8. PMID 7793442. 
  45. ^ Suzuki K, Takeda A, Matsushita S (1995). «Coprevalence of bulimia with alcohol abuse and smoking among Japanese male and female high school students». Addiction. 90 (7): 971–5. PMID 7663319. doi:10.1111/j.1360-0443.1995.tb03506.x. 
  46. ^ Heatherton TF, Nichols P, Mahamedi F, Keel P (1995). «Body weight, dieting, and eating disorder symptoms among college students, 1982 to 1992». The American Journal of Psychiatry. 152 (11): 1623–9. PMID 7485625. 
  47. ^ Franko DL, Becker AE, Thomas JJ, Herzog DB (2007). «Cross-ethnic differences in eating disorder symptoms and related distress». The International Journal of Eating Disorders. 40 (2): 156–64. PMID 17080449. doi:10.1002/eat.20341. 
  48. ^ Becker AE, Burwell RA, Gilman SE, Herzog DB, Hamburg P (2002). «Eating behaviours and attitudes following prolonged exposure to television among ethnic Fijian adolescent girls». The British Journal of Psychiatry. 180: 509–14. PMID 12042229. doi:10.1192/bjp.180.6.509. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Bulimia_nervosa&oldid=24519926»