Bruker:F.bendik/Kladdeark 334 Jean-Sylvain Van de Weyer

Jean-Sylvain Van de Weyer (født 19. januar 1802 – død 23. mai 1874) var belgisk politiker og senere belgisk ambassadør i Storbritannia.

Han ble født i Leuven, men hans familie flyttet til Amsterdam i 1811. Familien vendte tilbake til Louuvain da hans far, Josse-Alexandre (1769–1838) ble utnevnt til politikommissær i byen. Jean-Sylvain leste jus på universitetet i Leuven og satte seg ned som advokat i Bruxelles i 1823. Her forsvarte han ofte aviser og journalister som kom i konflikt med regjeringen i Det forente kongeriket Nederlandene, som våre dagers Belgia utgjorde den sydlige del av.

Statue av Sylvain Van de Weyer på Kapucijnenvoer i Louvain, som ble stillt opp for innsamlede midler.

Ved utbruddet av den belgiske revolusjon i 1830 var Van de Weyer i Leuven, men han skyndte seg til Brussel, hvor han ble medlem av den provisoriske regjering. Da han var god til å tale engelsk ble han de revolusjonæres diplomat. Kong Leopold I av Belgia utpekte Sylvain Van til sin «spesielle udsending» i London. Van de Weyer ble senere Belgias åttende statsminister.

Han giftet seg med Elizabeth, som var eneste datter av bankmannen Joshua Bates (fra Barings Bank. De fikk to sønner og fem døtre, som vokste opp i parets hjem i Marylebone og på deres landsete, New Lodge i sognet Winkfield i Berkshire.

Eksterne lenker

Sylvain Van de Weyer at Stad Leuven

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.