Blodtrykk

Blodtrykket er trykket som strømmen av blod utgjør i arteriene i kroppen, og forandrer seg i takt med hvilke «krav» hjertet har når det gjelder blodgjennomstrømningen i kroppen; blodtrykket er som regel lavere når man hviler seg, mens det er høyere når man bedriver fysisk aktivitet.

Det systoliske trykket er det høyeste trykket, og måles når hjertet trekker seg sammen, under systolen. Det laveste trykket, det diastoliske trykket, måles mellom sammentrekningene, i hjertets hvileperiode (diastolen). Forholdet mellom disse to trykkene forteller om motstanden i de mindre arteriene.

Normalt, gjennomsnittlig blodtrykk er 120/80 mmHg. Det systoliske, øverste trykket er toppen av pulsbølgen som angis først, og det laveste trykket, det diastoliske i bunnen av pulsbølgen, angis sist.  Hos de fleste vil det bli høyere med alderen. Når overtrykket blir 140-150 eller undertrykket blir 90-100 kaller man det mild hypertensjon. Dersom overtrykket er 160-180, eller undertrykket er 100-110, kalles det moderat hypertensjon. Ytterligere høyere trykk kalles alvorlig hypertensjon. Moderat og alvorlig hypertensjon skal nesten alltid behandles med blodtrykksmedisiner.

Blodtrykket måles vha. et blodtrykksapparat. Normalt er dette et instrument som består av en mansjett som kan blåses opp, og en måler som angir trykket i mansjetten. Mansjetten festes på overarmen – i samme høyde som hjertet – og blåses opp til blodstrømmen i hovedarterien i armen stopper helt opp. Luften slippes så langsomt ut mens man lytter til turbulensen i blodstrømmen vha. et stetoskop. Når man begynner å høre pulsen som turbulens i blodet, registrerer man det systoliske trykket. Når pulslyden forsvinner, strømmer blodet fritt, og man registrerer det diastoliske trykket.

Siden blodtrykket er høyere når personen står eller går, og det tar tid før blodtrykket normaliserer seg ved hvile, skal pasienter sitte i ro i minst fem minutter før blodtrykket måles og registreres som for høyt. Et normalt lavt blodtrykk kan likevel registreres tidligere.

Blodtrykket ble tidligere målt med blodtrykksapparat med en søyle kvikksølv i et glassrør og en skala som viser antall millimeter kvikksølvhøyde, mmHg. "Hg" er betegnelsen på grunnstoffet kvikksølv. Det er nå stadig mer vanlig med en trykkmåler som et aneroidbarometer som viser trykket med en viser på en skala, eller en elektronisk kraftmåler som gir trykket digitalt på en skjerm. Det er innarbeidet, og enerådende å angi trykket i mm kvikksølvhøyde, selv om all annen trykkmåling angis i bar, atmosfære eller pascal. En normalatmosfære er 760 mmHg.

Et høyt blodtrykk over lengre tid kalles hypertensjon. En økning i blodtrykket er en normal reaksjon som følge av f.eks. stress og fysisk aktivitet. At noen har «høyt blodtrykk» betyr altså at de også har høyt blodtrykk når de normalt sett ikke burde hatt det, for eksempel når de hviler.

Hos toppidrettsutøvere er det målt blodtrykk langt over 200/100 mmHg under stor belastning, men de vil ha et lavt, normalt blodtrykk kort tid etterpå.

Verdens helseorganisasjon definerer høyt blodtrykk som et systolisk trykk som konstant overstiger 140 mmHg, og 95 mmHg diastolisk. Eldre mennesker kan imidlertid ha et normalt blodtrykk over disse verdiene, da blodtrykket øker med alderen. På samme måte har barn som regel langt lavere blodtrykk.

Normalt sett vil ikke høyt blodtrykk medføre noen symptomer, og blir ikke oppdaget før ved en rutineundersøkelse hos en lege. Alvorlige tilfeller av hypertensjon kan imidlertid medføre hodepine, svimmelhet, pustevansker og synsforstyrrelser.

Forhøyet blodtrykk belaster hjertet og blodårene og fører til økt risiko for hjerneslag og hjerteinfarkt. Høyt blodtrykk over lengre tid kan også føre til skade på nyrene, forandringer i øyets netthinne (retinopati) og forvirrings- og krampetilstander.

Risikoen for alle disse komplikasjonene øker i takt med alder og grad av hypertensjon; en 40-åring vil for eksempel øke risikoen for en hjertesykdom med 20 % for hver 10 mmHg-stigning i det systoliske blodtrykket.

Forhøyet blodtrykk er på ingen måte uvanlig; man regner med at så mye som 20 % av befolkningen har økt blodtrykk i moderat eller alvorligere grad. Høyt blodtrykk forekommer imidlertid oftere hos menn enn hos kvinner. I tillegg til alder og kjønn er årsakene til forhøyet blodtrykk mange; røyking, fedme, alkohol, arvelighet, stillesittende liv og stress. Disse årsakene kalles essensiell hypertensjon og er årsaken til det høye blodtrykket hos 90 % av de med høyt blodtrykk. Høyt blodtrykk kan også være en indikator på væskemangel/dehydrering. Mange er dehydrerte uten at de er klar over det selv.

Sekundær hypertensjon er årsaken til de resterende 10 % med høyt blodtrykk. Dette er langt alvorligere, og årsakene kan bl.a. være nyresykdommer, binyresykdommer, medfødt innsnøring av hovedpulsåren (coarctatio aortae), svangerskapsforgiftning (preeklampsi), bruk av forskjellige medikamenter (eksempelvis p-piller med østrogeninnhold) og – faktisk – et stort inntak av lakris.

I de fleste tilfellene av hypertensjon er det tilstrekkelig å endre livsstil; vektreduksjon, økt fysisk aktivitet, røykeslutt, reduksjon av alkoholinntaket og reduksjon av kaloriinntaket er alle anbefalte metoder.

Betegnelsen lavt blodtrykk, hypotensjon, brukes vanligvis om tilstander hvor blodstrømmen til hjernen er så svak at man føler seg svimmel og – eventuelt – besvimer.

Den vanligste formen for lavt blodtrykk, såkalt posturalt eller ortostatisk lavt blodtrykk, merker man om man reiser seg raskt og man føler svimmelhet med det samme. Blodtrykket vil i slike tilfeller som regel stige igjen etter kort tid. Plutselig stopp i inntak av koffein-lignende stimuli som bl.a. finnes i kaffe og te kan gi et midlertidig nedsatt blodtrykk, noe som ofte merkes i form av hodepine, gjerne over noen dager.

Ortostatisk blodtrykk kan også være en bivirkning ved bruk av antidepressive eller blodtrykkssenkende medikamenter, samt hos personer med diabetes (pga. svikt i den refleksive blodtrykkskontrollen som følge av en nerveskade). Lavt blodtrykk kan i tillegg være et resultat av høyt blodtap (sjokk), for eksempel etter alvorlige ulykker, og etter hjerteinfarkt eller binyresvikt.

Delen av nervesystemet som ikke styres av bevisstheten, det autonome nervesystemet, er delt i det såkalt sympatiske og det parasympatiske nervesystemet. Ved frykt og spesielle psykiske reaksjoner kan dette nervesystemet utvide blodårene mange steder i kroppen slik at blodtrykket blir lavt og personen besvimer.

Behandling foretas avhengig av årsaken til det lave blodtrykket.

• Blodtrykk i Store medisinske leksikon