Blindende laser

Blindende laser er ett av flere ikke-dødelige våpen som er foreslått eller brukt som alternativ til dødelige våpen. Våpentypen er ansett for å være vanskelig å bruke på en kontrollert måte og kan gi betydelig skade og varig blindhet. Effekten går fra moderate effekter som midlertidig bortfall av synsevnen, til effekter sammenlignbar med blindhet etter sveising eller snøblindhet, og til permanent blindhet etter massive skader i øyet.

Utstyret varierer i størrelse og utforming fra kjemisk drevne granat-lignende utførelser, til tradisjonelle gevær slik som den amerikanske PHASR, til maskingevær-lignende konstruksjoner som den kinesiske ZM-87, til store kjøretøy og skipsmonterte lasere slik som den kinesiske JD-3 og de britiske Outfit DEC og Laser Dazzle Sight. Først og fremst blir blindende lasere brukt om våpen basert på rettet energi og dermed er ikke tradisjonelle blendende granater med.

Utstyret finnes i flere varianter. En type er basert på at laseren siktes og avfyres som en ordinær rifle. En annen type er automatisert og baserer seg på at en svakere laser avsøker et område på jakt etter refleksen i øyet til et dyr eller et menneske. Det er samme refleksen som kan ses i øyet på et dyr som står i veikanten på natten. Forskjellige dyr har litt forskjellig bølgelengde hvor refleksen er mest synlig. Dette gjør at refleksen har en mer eller mindre distinkt farge.

Når en slik refleks blir detektert vil en annen og langt sterkere laser, eller en annen sterk lyskilde, avfyres og belyse et lite område der øyerefleksen ble observert. Ofte er disse to mekanismene orientert colineært og operer via de samme speilsystemene. Dette gjør at når en refleks observeres så avfyres den sekundære laseren nokså ukritisk. Dermed vil antall tilfeldige avfyringer bli stort, noe som gjør at observatører ser det blinker eller «glitrer» vedvarende.

Sekundærlaseren kan være av flere typer. Øyefarlige typer, eller øyesikre. De øyefarlige bruker bølgelengder hvor øyet er transparent for bølgelengden og hvor øyet vil fokusere lyset på netthinnen. Slike lasere gis ofte en intensitet som er så stor at offeret vil høre et tydelig «pop» idet netthinnen eksploderer og rives løs. Skader etter disse laserene er uopprettelige.

De øyesikre krever vesentlig høyere energi fordi lyset ikke fokuseres eller fordi de glassklare delene av øyet absorberer de aktuelle bølgelengdene. Slike lasere kan gis bølgelengder slik at energien avsettes på en slik måte at den øker irritasjonen maksimalt.

Mellom disse to hovedgruppene er det flere overganstyper. En type er tilnærmet øyesikker fordi øyet vil fokusere lyset godt foran netthinnen, samtidig som synspurpur vil brennes ut. Dette gjør at offeret blir midlertidig blendet og mister synsevnen i noen minutter. En slørblendings-laser (engelsk: veiling-glare laser) bruker en fluorescerende effekt i linsen slik at denne starter å lyse og gjør det umulig å orienere seg.

For å øke effektiviteten fyrer sekundærlaseren en eller noen få ganger med redusert styrke for å utløse refleksbevegelser i øyet til offeret. Dermed blir øynene rettet mot lyskilden og hovedfyringen til sekundærlaseren får maksimal effekt.

Motmidler kommer i to typer, som begge visuelt fremstår som «solbriller». Ofte minner disse om solbriller brukt av alpinutøvere. Soldater fra flere land er utstyrt med flerbruksbriller med spesialfiltre for å beskytte mot blendende og blindende lasere. Den ene typen hindrer eller begrenser refleksen som gjør det mulig å påvise at et øye belyses. Den andre typen søker å begrense skader i øyet av sekundærlaseren.

Brillene som beskytter mot deteksjon er ofte utstyrt med et smalbånds optiskfilter med stor absorpsjon av aktuelle bølgelengder for søkelaseren. Dernest er det et spesielt filter som polariserer lyset og deretter roteres det polariserte lyset. Når så det reflekterte lyset passerer tilbake blir det rotert enda litt til før det treffer polarisasjonsfilteret og nå vinkelrett på. Dermed dempes lyset kraftig. Kombinert med absorpsjon av de aktuelle bølgelengdene gir dette en kraftig dempet lysrefleks.

Brillene som beskytter mot sekundærlaseren er utstyrt med tilsvarende smalbånds optiske filtre som sperrer lyset fra de aktuelle mest skadelige laserene, eller som endrer karakter slik at de blokkerer eller endrer karakteren til laserlyset, såkalte fotokromatiske materialer. Det er også eksperimentert med non-linear optics som vil endre lyset fra skadelige til mer ufarlige bølgelengder. Dette er ofte elektro-optiske begrensere av vanadium-dopet zinc telluride (ZnTe:V) som selektivt blokkerer laserens bølgelengder mens det langt svakere lyset fra det omkringliggende området slipper gjennom.

Motmidler i våpnene mot faste smalbåndsfiltre er ofte å bruke lasere med varierende bølgelengde. Motmidler mot optiske begrensere og fotokromatiske filtere er å pumpe tilstrekkelig energi gjennom dem før materialet rekker å reagere.

Det er påstått av et vitne til dødsulykken hvor prinsesse Diana ble drept at det ble observert sterke lysglimt i tunnelen hvor krasjet skjedde. Senere har Richard Tomlinson, en avhopper fra Secret Intelligence Service (SIS, også kjent som MI6), påstått at organisasjonen planla å iscenesette en ulykke for å drepe Serbias president Slobodan Milošević i Geneva-tunnelen med samme typen utstyr. Utstyret er omtalt som en «blinkende anordning».^[1] Tomlinson ble senere stemplet som upålitelig og også sparket fra SIS i 1995. Han satt også fengslet i ett år for brudd på taushetsplikten.

I april 1997 fikk en etterretningsoffiser fra US Navy en permanent retinaskade som samsvarer med skader etter belysning fra en Nd-YAG laser. Det er antatt at kilden var på den russiske frakteskuten «Kapitan Man», men dette ble aldri bekreftet.^[2]

18. mai 2006 ble det bekreftet at de amerikanske styrkene hadde levert laser Dazzler til føderasjonen i Irak. Disse monteres på M-4-gevær, og brukes av grupper som driver med vei og grensekontroll. Det er antatt at gruppene bruker de som et ikke-dødelig middel for å beskytte seg mot selvmordsjåfører. Menneskerettighetsgrupper kritiserer bruken av våpnene og viser til den høye risikoen for permanente skader.^[3][4]

FN har arbeidet frem Protocol on Blinding Laser Weapons, som er Protocol IV fra konferansen Convention on Certain Conventional Weapons i 1980. Denne ble publisert 13. oktober 1995 og ble satt ut i livet 30. juli 1998.

Det er kjent at flere land prøver å omgå forbudet som ligger i denne protokollen. Spesielt kan nevnes PHASR som utvikles av Kirtland Air Force Base, og amerikanske Laser Dazzler som er i vedvarende produksjon og leveres av amerikanske myndigheter til føderasjonsstyrker i Irak.^[5]

Ungarn ble i januar 1998 den tyvende nasjonen som ratifiserte protokollen. Følgende land har dermed ratifisert avtalen

Norge har ikke ratifisert avtalen.^{[trenger referanse]}

• Lisa A. Small, Blinding Laser Weapons: It is Time for the International Community to Take Off Its Blinders, online ICLTD INC.
• Human Rights Watch Arms Project U.S.Blinding Laser Weapons
• Bill Hillaby, Directed Energy Weapons Development and Potential, aeronautics.ru
• https://web.archive.org/web/20070927024627/http://www.forecastinternational.com/archive/eo/eo12338.htm
• Louise Doswald-Beck, 30.06.1996, New Protocol on Blinding Laser Weapons, International Review of the Red Cross Nr. 312, S.272–299, online International Review of the Red Cross
• Burrus M. Carnahan, Marjorie Robertson, The American Journal of International Law, The Protocol on „Blinding Laser Weapons“: A New Direction for International Humanitarian Law, Vol. 90, Nr. 3 (Juli 1996), Pages 484–490.
• Bradford Non-Lethal Weapons Research Project, December 2006 OCCASIONAL PAPER, No.1:The Early History of "Non-Lethal" Weapons, online University of Bradford (PDF)