Bislett stadion
| Bislett stadion | |||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
 | |||||||||||||
| Grunnlagt | 1922 | ||||||||||||
| Land | Norge | ||||||||||||
| Eier | Oslo kommune | ||||||||||||
| Brukere | Vålerenga Fotball, Skeid Fotball, Sportsklubben Vidar, IL i BUL | ||||||||||||
| Underlag | grass, tartan | ||||||||||||
| Kapasitet | 15 400 | ||||||||||||
| Arkitekt | Arkitektfirmaet C.F. Møller | ||||||||||||
| Historiske data | |||||||||||||
| Påbegynt | 1917 | ||||||||||||
| Åpnet | 1922/2005 | ||||||||||||
 Bislett stadion 59°55′29″N 10°44′00″Ø | |||||||||||||
Bislett stadion er en idrettsplass på Bislett i bydel St. Hanshaugen sentralt i Oslo. Stadionet er, sammen med Holmenkollbakken, Norges internasjonalt mest kjente idrettsanlegg, og åsted for 14 verdensrekorder på skøyter og mer enn 50 i friidrett. Stadionet er i nyere tid mest kjent for friidrettsarrangementet Bislett Games. Bislett har en høy stjerne internasjonalt, og har blant annet blitt kåret til det tyvende århundrets femte beste stadion av det amerikanske sportsbladet Sports Illustrated.[1]
Etymologi
[rediger | rediger kilde]Navnet Bislett skriver seg fra en løkkeeiendom («Bi saa lit» på 1600-tallet).
Historie
[rediger | rediger kilde]Tomten som stadionet ligger på ble opprinnelig brukt av Bislet Teglverk, kjøpt av Kristiania kommune i 1898 og lagt ut til idrettsplass i 1908. Kjøpmannen, skøyteløperen, turneren og idrettsorganisatoren Martinus Lørdahl var pådriver for byggingen. Selve stadionet ble påbegynt i 1917 og offisielt innviet med nytt klubbhus i 1922 – men det ble arrangert landskamp i fotball her allerede i 1913. Arkitekt var Ole Sverre. I mellomkrigstiden var Bislett stadion hovedbanen for Arbeidernes idrettsforbund, og fra cirka 1940 Norges hovedarena for friidrett og skøyter, da Frode Rinnans funksjonalistiske tribuneanlegg sto ferdig (kapasitet ca. 20 000 tilskuere). Frode Rinnan var også ansvarlig for oppgraderingen av Bislett til Vinter-OL i 1952.
Nye Bislett
[rediger | rediger kilde]
Bislett ble nedlagt som skøytebane i 1988, til tross for at banen ikke oppfylte internasjonale mål for andre idretter. Etter en langvarig og til dels bitter strid ble det til slutt klart at det forfalne anlegget skulle rives og erstattes med et nytt til en verdi av 451 millioner kroner. Det danske arkitektfirmaet C.F. Møllers tegnekontor i Oslo vant i 1995 en internasjonal arkitektkonkurranse om nytt stadion.[2] Nye Bislett sto klart til Golden League-stevne 29. juli 2005, etter at entreprenørselskapet NCC hadde bygd stadionet på bare ti måneder.
Samtidig med gjennomføringen av Golden League-stevnet ble det holdt en severdig åpningsfest, der gamle skøytehelter som Fred Anton Maier, Knut «Kupper'n» Johannesen og Hjalmar «Hjallis» Andersen, og friidrettshelter som Egil Danielsen, Sebastian Coe og Ingrid Kristiansen, paraderte foran et fullsatt stadion. Før og etter stevnet var det konsert med blant annet Lene Marlin, Kaizers Orchestra og Ravi og DJ Løv.
Under stevnet satte spydkasteren Andreas Thorkildsen ny norsk rekord med et kast på 87,66 meter. Han forbedret rekorden ytterligere to ganger i 2005.
Nye Bislett stadion har 15 400 tilskuerplasser ved friidrettsstevner og fotballkamper. Ved konserter kan stadionet romme 17 000 tilskuere, 9000 på tribunene og 8 000 på banen.[3]
Bislett tilfredsstiller internasjonale krav for friidrett. Det er nå åtte løpebaner mot seks på det gamle stadionet. Svingradiusen er på 37,5 meter. Banedekket har fått klasse 1-sertifisering, som bare noen få andre baner i Nord-Europa har. I tillegg er det innendørs løpebane under tribunene, som er 546 meter lang og har to løpebaner.
Våren 2010 ble det bygd en kampsportarena innendørs på Bislett, og montert permanent tak over hovedtribunen. Stadionet oppfyller nasjonale krav til fotballanlegg i eliteserien. Fotballbanen måler 105 x 68 meter.
Skøytesporten har mer eller mindre flyttet innendørs. Dagens skøytebaner har kortere svingradius enn friidrettsbaner, slik at deler av isen dekker gressteppet. Dette gjør det meget vanskelig å oppnå tilfredsstillende kvalitet på isen. Derfor ble det besluttet at Bislett ikke lenger skal være skøytearena, kun friidretts- og fotballstadion.
Bislett som skøytearena
[rediger | rediger kilde]
Det første VM ble arrangert på Bislett allerede i 1925, men på 20- og 30-tallet ble skøytebanen stort sett brukt til internasjonale arbeideridrettsstevner, mens Frogner stadion var hovedarena for skøyteløp i Oslo.
Det nye tribuneanlegget sto ferdig i 1940, og en rakk å avholde ett uoffisielt verdensmesterskap 3. – 4. februar før krigen kom. Det første offisielle VM ble avholdt i 1947, og det ble senere arrangert elleve verdensmesterskap her – det siste i 1983. EM har gått på Bislett ti ganger, siste gang i 1986. Første norske verdensmester på Bislett var Per Ivar Moe i 1965, den neste Amund Sjøbrend i 1981, og den siste Rolf Falk-Larssen i 1983. Hjalmar Andersen (1951), Knut Johannesen (1960), Fred Anton Maier (1968) og Kay Stenshjemmet (1976) er blitt europamestere på Bislett.
Det største enkeltarrangementet var skøyteløpene under OL i 1952, der Hjalmar Andersen tok tre gullmedaljer.
Bislett har ved flere anledninger kunnet fremby rekordis, og det er gjennom tidene satt ti verdensrekorder på enkeltdistanser og fem sammenlagt. 26. januar 1963 satte Knut Johannesen verdensrekord på 5000 m med 7.37,8, og slettet dermed Boris Sjilkovs åtte år gamle rekord fra Medeo-banen i Alma Ata. Under VM i 1965 satte Jonny Nilsson verdensrekord med 7.33,2. I 1966 satte Fred Anton Maier verdensrekord på 10 000 m med 15.32,2, og under EM i 1968 underskred han sin egen gjeldende rekord med nesten ti sekunder, og gikk inn til 15.20,3. To ganger senere er det blitt satt verdensrekord på 10 000 m på Bislett, og begge gangene ble rekorden tatt tilbake fra Medeo: under EM i 1976 gikk Sten Stensen på 14.50,31, og under EM i 1982 kom Tomas Gustafson inn på 14.23,59 – Bisletts siste verdensrekord.
Siste skøyteis ble lagt på Bislett sesongen 1987/88.
Bislett som fotballarena
[rediger | rediger kilde]
Bislett har fra tidlig av vært åsted for fotball på toppnivå. Allerede i 1913, mens Bislett fortsatt var en rimelig spartansk idrettsplass, ble det spilt landskamp i fotball, mellom Norge og Sverige. Kampen trakk 10 000 tilskuere og endte 1-1, med Per Schou som Norges målscorer.
Eliteserielaget Vålerenga hadde Bislett som hjemmebane i 55 sesonger. Her satte klubben sin tilskuerrekord i 1962, en rekord som besto helt til 2004. Klubbens fire første seriemesterskap ble alle vunnet mens laget spilte på Bislett, og stadionet fikk etterhvert kallenavnet «Leikegrinda». På 90-tallet var Bislett i så dårlig forfatning at Vålerenga ikke lenger kunne spille der. Etter et opphold på Ullevaal Stadion returnerte klubben for en kort stund til sin tidligere hjemmebane, før de igjen forlot den – etter all sannsynlighet for godt. Fra 1999 spilte Vålerenga sine hjemmekamper på Ullevaal, men flyttet inn i Intility Arena på Valle Hovin høsten 2017.
Etter at Nye Bislett stadion sto ferdig i 2005, har det vært varierende grad av interesse for å spille toppfotball der. Som friidrettsarena er det nye anlegget intimt og flott, men som fotballstadion er det enda mindre egnet enn før. Med to nye løpebaner er det nå tolv meter fra fotballbanen til tribunene på langsidene og hele 37 meter fra mål til tribunene bak. Dessuten er kun halvparten av setene på langsidene. Dette, samt mangelen på tak over hovedtribunen, bidro til at hovedstadens andre eliteserielag, Lyn, i 2005 valgte bort Bislett til fordel for fortsatt spill på Ullevaal.
Førstedivisjonsklubben Skeid benyttet i sesongen 2007 Bislet som sin hjemmebane, siden hjemmebanen Voldsløkka ikke ble godkjent for spill i 1. divisjon fotball for herrer. Skeid hadde tidligere Bislett som fast hjemmebane. 9. november 1947 spilte laget mot Dynamo Moskva for utrolige 32 000 tilskuere, noe som fortsatt er Skeid[4] og Bisletts[5] tilskuerrekord.
Skeid spilte også mesteparten av sine hjemmekamper her i 2008. Bislett var også Skeids hjemmebane i 2009 og i 2010 etter nedrykket til 2. divisjon. I 2010 var også banen FK Lyns hjemmebane i Adeccoligaen, frem til de gikk konkurs midtveis i sesongen. I 2014 returnerte "nye Lyn" til Bislett Stadion, og har stort sett spilt der frem til i dag (med unntak av kamper der stadion har vært utilgjengelig).
Største enkeltarrangementer
[rediger | rediger kilde]- EM i friidrett 1946
- Vinter-OL 1952
- 13 VM og 10 EM på skøyter fra 1925 til 1986
- VM i bueskyting 1939, 1953 og 1961
- Årlige internasjonale friidrettsstevner siden 1950-årene
- Toppseriekamper i fotball, finalearena for Norway Cup
- Cupfinalen i fotball for kvinner
Bildegalleri
[rediger | rediger kilde]-
Militærøvelse, ca. 1920–1925.
-
Turnstevne, ca. 1925–1926.
-
Diskoskaster Ketil Askildt under NM 1933.
-
Boksekamp, ca. 1930–1940.
-
Åpningsseremoni for Holmenkollstafetten 1946.
-
-
Verdenskongress for kristen ungdom, 1947.
-
Hjalmar «Hjallis» Andersen, ca. 1950.
-
Åpningsseremoni for vinter-OL 1952.
-
Antakelig 1922.
-
1948.
-
Bislett stadion i desember
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «SI's Top 20 Venues of the 20th Century». Sports Illustrated. Arkivert fra originalen 10. juni 2010. Besøkt 18. juni 2007.
- ^ Historie. C.F. Møllers hjemmeside (besøkt 28. april 2013)
- ^ Bilsettalliansens hjemmeside, se Arena (besøkt 28. april 2013)
- ^ «Bislett stadion». Skeid.no. Besøkt 2. mai 2011.[død lenke]
- ^ «Bislett stadion». Stadionsiden.com. Besøkt 2. mai 2011.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Dag Solstad, Kjartan Fløgstad og Jan Erik Vold (red.): Folkets stadion. Bislett. Oslo, 2005
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (no) Offisielt nettsted
- (en) Bislett stadion – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Bilsettalliansens hjemmeside (besøkt 28. april 2013)
- Bislett Games
- Løpskalkulator for innendørsbanen
- Nordic Stadiums- bilder og video
- Nettside med bilder fra byggingen av Nye Bislett
- (en) Bislett stadion – Profil og resultatoversikt på SpeedSkatingNews.info.
 |  | ||