Eliteserien i fotball for menn

For den pågående sesongen, se: Eliteserien 2024.

Eliteserien i fotball for menn
Land	Norge
Region	UEFA
Forbund	NFF
Grunnlagt	1937
Antall klubber	16
Nedrykk til	1. divisjon
Nasjonal cup	NM i fotball for menn
Turneringer	Mesterligaen Europaligaen
Flest titler	Rosenborg (26)
Siste vinner	Bodø/Glimt (2023)
Eliteserien 2024

Eliteserien i fotball for menn er den øverste divisjonen i norsk herrefotball. Det offisielle navnet fra 1990 til 2016 var Tippeligaen mens Norsk Tipping var hovedsponsor,^[1] men navnet Eliteserien ble brukt av de fleste avisredaksjoner og medier som ikke har hatt senderettigheter for Tippeligaen. Fra og med 2017 er navnet Eliteserien. Den har tidligere vært kjent under navnene Norgesserien (1937–1948), Hovedserien (1948–1962) og 1. divisjon (1963–1989). Navnet Toppserien har også blitt brukt, men er offisielt overtatt av Toppserien for kvinner. Sesongen 1961–1962 ble kjent som «maratonserien» fordi den besto av 16 lag og strakk seg over ett og et halvt år. Det offisielle navnet var imidlertid fortsatt Hovedserien.

Eliteserien besto av 14 lag fra 1995 til 2008. Fra og med 2009 ble serien utvidet til 16 lag. Lagene spiller to kamper mot hver motstander (hjemme og borte) i løpet av sesongen, som strekker seg fra vår til høst. Dermed spiller hvert lag 30 kamper i Eliteserien.

Lagene rangeres etter antall poeng (tre for seier, ett for uavgjort, null for tap) ved sesongslutt. Hvis to eller flere lag ender med samme poengsum, blir målforskjellen (antall scorede mål minus antall sluppet inn) tellende, deretter antall scorede mål, og til slutt lagenes innbyrdes resultater.

De to svakest plasserte lagene ved sesongslutt rykker ned. Fra 2012-sesongen må laget som havner tredje sist spille kvalifiseringskamper mot lagene som ender på tredje- til sjetteplass i 1. divisjon.

Siden navneendringen til Tippeligaen var serien frem til 2005-sesongen dominert av Rosenborg, som vant tittelen tretten år på rad (1992–2004). Seriemesteren har rett til å spille kvalifisering til Mesterligaen neste sesong, mens serietoer og serietreer, sammen med cupvinneren,^[2] får plass i kvalifiseringen til Europa Conference League neste sesong.

Eliteserien har noen prestisjefulle og intense oppgjør. Oppgjørene mellom lokale rivaler, kalles derby (lokaloppgjør). Blant de store lokaloppgjørene i Norge er Lillestrøm - Vålerenga.

UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen.^[3]

#	Liga	Poeng
15	Superligaen	27 800
16	Tsjekkisk 1. liga	27 800
17	Eliteserien	27 250
18	Superligaen	27 175
19	Prva HNL	27 150

Historisk ligarangering

Gjennom tidene har seriesystemet blitt endret en rekke ganger. I hovedsak har endringene bestått i å endre regelverket slik at alle klubber, uansett hvor i landet den hadde hjemmebane, har fått mulighet til å rykke opp i Eliteserien, samt å gradvis utvide antallet lag i Eliteserien.

Den første ligaen arrangert av Norges Fotballforbund var den såkalte prøveligaen som gikk i årene 1914–1916 med klubbene Odd, Frigg, Kvik Fredrikshald, Drafn, Mercantile og Larvik Turn. Serien ble ikke ferdigspilt, men i og med at Odd spilte og vant alle kampene sine, ville det uansett ikke være mulig å ta igjen laget.

Den første noenlunde landsomfattende serien (Norgesserien) ble startet i 1937 – men serien dekket ikke Sogn og Fjordane eller landets tre nordligste fylker. Landet var delt inn i åtte distrikter. Hvert distrikt hadde én eller to avdelinger og kåret hver sin vinner. Avdelingsvinnerne møttes så i cupspill om seriemesterskapet. I de distriktene hvor man hadde flere avdelinger, møttes først de to avdelingsvinnerne for å kåre en distriktsvinner. Deretter var det kvartfinale, semifinale og finale for å kåre en seriemester. Såvel i seriesystemet i avdelingene som i distriktsfinalene og kvartfinalene møtte man sine motstandere både hjemme og borte. Semifinalen og finalen ble derimot avgjort i en enkelt kamp, med omkamp(er) ved uavgjort. Siden hver avdeling hadde seks til åtte lag, var det under dette systemet rundt 75 lag i Norges øverste divisjon.

Etter kun tre komplette sesonger (1937–1938, 1938–1939 og 1947–1948) skiftet serien navn til Hovedserien og ble krympet til kun to avdelinger, hver på åtte lag. De to avdelingsvinnerne møttes i en finale for å avgjøre seriemesterskapet. I denne perioden ble serien spilt høst–vår, med en lang vinterpause.

I 1961 bestemte NFF seg for å gå over til én toppdivisjon med ti lag, hvor sesongen ble spilt gjennom kalenderåret. Sesongen 1961–1962 («Maratonserien») ble dermed en overgangssesong hvor de 16 lagene spilte i én divisjon gjennom ett og et halvt år for å komme med i ti-klubbsserien. I 1963 ble seriesystemet lagt om til én avdeling med ti lag i toppdivisjonen.

Lag fra Nord-Norge hadde ikke anledning til å kvalifisere seg til den øverste divisjonen før i 1972; fra Finnmark ikke før i 1977. Store reiseavstander ble brukt som argument mot å inkludere nordnorske lag. Men også en forestilling om et dårligere nivå i nord bidro til et delt fotballrike. Det delte seriesystemet skapte stor harme i datidens store nordnorske fotballbyer Narvik og Bodø. Bodø hadde allerede i 1952 tatt i bruk en sivil flyplass med daglige SAS-avganger til Oslo, slik ble NFFs argument om reise stadig mindre relevant. De tre nordligste fotballkretsene arrangerte fra 1929 et eget Nord-Norgesmesterskap i fotball. Det nordnorske mesterskapet hadde imidlertid ingen offisiell status hos NFF og vinneren fikk aldri spille noen offisielle kamper mot de beste lagene i sør.

I Fotballforbundets offisielle jubileumsbok «Fotball! Norges Fotballforbund 100 år» omtales seriesystemet slik: «Landsdelen hadde fått et svært så godt fotballag der hardtarbeidende lokale spillere var blandet med hjemvendte sønner med heltestatus som måtte overkomme ikke bare motstandere på banen, men også et dypt urimelig seriesystem. Urettferdigheten i dette beviste Glimt gjennom sine cup-prestasjoner».

Øverste divisjon hadde ti lag til og med 1971-sesongen. I 1972–1994 hadde øverste divisjon tolv lag. Ved omleggingen til tolv lag i den øverste divisjonen fikk Mjølner fra Narvik delta som første nordnorske lag. Imidlertid fortsatte forskjellsbehandlingen mellom nord og sør også i 1970-årene. Fra 1972 besto nest øverste nivå av fire avdelinger: to sør for Nordland og én for Nordland og Troms, og én for Finnmark. Vinnerne i de to sør-avdelingene fikk direkte opprykk, mens vinneren i Nordland og Troms måtte ut i kvalifiseringspill mot toerne i sør-avdelingene, mens vinneren i Finnmark ikke fikk noen mulighet til opprykk. Først i 1977 fikk lag fra Finnmark mulighet til opprykk, og i 1980 ble systemet slik at de best plasserte lagene rykket direkte opp til øverste nivå uansett hvor i landet de kom fra.

Foran 1990-sesongen gikk Norsk Tipping inn som hovedsponsor for Eliteserien og navnet på den øverste divisjonen ble endret fra Førstedivisjon til Tippeligaen.^[1] Eliteserien gikk derimot fremdeles under navnet førstedivisjon på folkemunne, og foran 1991-sesongen besluttet arrangørene å endre navnet på den daværende 2. divisjon, til 1. divisjon. Videre ble daværende 3. divisjon til 2. divisjon og så videre.^[4]

Mellom 1995 og 2008 hadde divisjonen 14 lag. Fra og med sesongen 2009 har det vært 16 lag i den øverste divisjonen, dermed ble sesongen 2008 en «overgangssesong». I denne sesongen rykket kun det dårligste laget i Eliteserien ned. De tre beste lagene fra 1. divisjon (OBOS-ligaen) rykket opp, mens nest dårligste lag i Eliteserien spilte kvalifisering mot det fjerde beste laget i OBOS-ligaen. Den nye 16-lagsserien fra 2009 fikk ordningen med at de to nederste lagene rykket direkte ned, mens det tredje dårligste spilte kvalifisering mot lagene som kom på tredje-, fjerde- og femteplass i OBOS-ligaen. Fra 2011 ble kvalifiseringen helt fjernet med begrunnelsen at det er for sent å spille kvalifisering etter serieslutt i Tippeligaen, som er flyttet tre uker, fra første til siste helg i november. Ordningen ble likevel gjeninnført etter ett års fravær.

I juni 2011 ble det kjent at Norges Fotballforbund hadde inngått en sendeavtale med C More, som blant annet sender reklame for utenlandske spillselskap rettet mot et norsk publikum. Dette førte til reaksjoner fra Norsk Tipping, som meldte at de hadde «besluttet å gjøre en vurdering av hele avtalen».^[5] Fra 2017 endret navnet på serien til Eliteserien.

Tabellen i Eliteserien blir avgjort av hvor mange poeng et lag har ved sesongslutt. Kamper med seier blir belønnet med tre poeng, uavgjort med ett poeng mens tap gir ingen poeng. Til og med 1986 ble seier belønnet med kun to poeng. I 1987 ble det innført tre poeng for seier, null for tap, mens uavgjorte kamper ble avgjort ved straffespark. Vinner av straffesparkkonkurransen fikk to poeng, taperen ett. Fra og med 1988 har poengsystemet vært identisk med det vi har i dag.

Se også Maratontabell Eliteserien i fotball.

Nedenfor er en liste over gull-, sølv- og bronsemedaljevinnere i eliteserien for menn. I perioden fra 1937 til 1959 angis kun gull- og sølvvinnerne.

• Rosenborg (1967, 1969, 1971, 1985, 1988, 1990, 1992, 1993, 1994, 1995, 1996, 1997, 1998, 1999, 2000, 2001, 2002, 2003, 2004, 2006, 2009, 2010, 2015, 2016, 2017, 2018)
• Fredrikstad (1937–38, 1938–39, 1948–49, 1950–51, 1951–52, 1953–54, 1956–57, 1959–60, 1960–61)
• Viking (1957–58, 1972, 1973, 1974, 1975, 1979, 1982, 1991)
• Vålerenga (1965, 1981, 1983, 1984, 2005)
• Lillestrøm (1958–59, 1976, 1977, 1986, 1989)
• Molde (2011, 2012, 2014, 2019, 2022)
• Bodø/Glimt (2020, 2021, 2023)
• Brann (1961–62, 1963, 2007)
• Larvik Turn (1952–53, 1954–55, 1955–56)
• Lyn (1964, 1968)
• Start (1978, 1980)
• Strømsgodset (1970, 2013)
• Fram Larvik (1949–50)
• Freidig (1947–48)
• Moss (1987)
• Skeid (1966)
• Stabæk (2008)

• Rosenborg (1967, 1969, 1971, 1985, 1988, 1990, 1992, 1993, 1994, 1995, 1996, 1997, 1998, 1999, 2000, 2001, 2002, 2003, 2004, 2006, 2009, 2010, 2015, 2016, 2017, 2018)
• Viking (1972, 1973, 1974, 1975, 1979, 1982, 1991)
• Vålerenga (1965, 1981, 1983, 1984, 2005)
• Molde (2011, 2012, 2014, 2019, 2022)
• Lillestrøm (1976, 1977, 1986, 1989)
• Bodø/Glimt (2020, 2021, 2023)
• Brann (1963, 2007)
• Lyn (1964, 1968)
• Start (1978, 1980)
• Strømsgodset (1970, 2013)
• Moss (1987)
• Skeid (1966)
• Stabæk (2008)

Tabellen lister opp tabellplassering for sesongene 2001-2023. "Runde" viser årstall (1=2001, 2=2002, osv).

Se også Tilskuertall i Eliteserien.

Det ble spilt 132 kamper i året fram til 1994. Året etter ble ligaen utvidet med to lag, og antall kamper ble 182 i året. Fra 2009 spiller 16 lag i den øverste serien, noe som betyr 240 kamper i løpet av sesongen. Restriksjoner som følge av COVID-19-pandemien medførte at deler av 2020- og 2021-sesongene ble spilt uten, eller med svært få tilskuere.

Graf som viser gjennomsnittlig tilskuertall per år i Eliteserien

Aktuell informasjon på denne siden (resultater, potensielt endrende data) er ajourført per 18. oktober 2024.

Se også: Toppscorere i Eliteserien i fotball for menn.

Spillere med minst 100 mål i Eliteserien:

Se også Norske fotballrekorder.

• Flest mål i én kamp: 6
  • Odd Iversen, Rosenborg (Rosenborg–Vålerenga 7–2, 20. oktober 1968)
  • Jan Fuglset, Molde (Strømsgodset–Molde 1–6, 17. oktober 1976)
• Flest mål i én sesong: 30 mål, Odd Iversen, Rosenborg (1968)
• Flest mål totalt: 172 mål, Sigurd Rushfeldt, Tromsø og Rosenborg (se hele listen)
• Flest sammenhengende spilte kamper uten å bli byttet ut: 139 kamper, Morten Bakke, Molde (1996–2001)^[8]
• Flest seriemesterskap: 26, Rosenborg
• Flest seriemesterskap, individuelt: 16, Roar Strand, Rosenborg (se hele listen)
• Flest andreplasser: 11, Molde (1974, 1987, 1995, 1998, 1999, 2002, 2009, 2017, 2018, 2020, 2021)
• Flest tredjeplasser: 9, Viking (1968, 1971, 1978, 1994, 1996, 2000, 2001, 2007, 2021)
• Flest nedrykk: 10, Start (1969, 1987, 1996, 2000, 2002, 2007, 2011, 2016, 2018, 2020)
• Høyeste poengsum i en sesong 1963–71 (18 kamper): 28 poeng, Lyn (1968)
• Høyeste poengsum i en sesong 1972–86 (22 kamper/2 p for seier): 36 poeng, Lillestrøm (1977)
• Høyeste poengsum i en sesong 1987–94 (22 kamper/3 p for seier): 52 poeng, Lillestrøm (1989)
• Høyeste poengsum i en sesong 1995–2008 (26 kamper): 63 poeng Rosenborg (1998)
• Høyeste poengsum i en sesong 2009–22 (30 kamper): 81 poeng, Bodø/Glimt (2020)
• Laveste poengsum i en sesong 1963–71 (18 kamper): 2 poeng, Sandefjord BK (1965)
• Laveste poengsum i en sesong 1972–86 (22 kamper/ 2 p for seier): Os Turn 5 poeng (1975)
• Laveste poengsum i en sesong 1987–94 (22 kamper/ 3 p for seier): Djerv 1919 13 poeng (1988) og Moss 13 poeng (1990)
• Laveste poengsum i en sesong 1995–2008 (26 kamper): Start 11 poeng (2002)
• Laveste poengsum i en sesong 2009–22 (30 kamper): Aalesund 11 poeng (2020)
• Flest seire i en sesong 1963–71 (18 kamper): 14 seire, Lyn (1968)
• Flest seire i en sesong 1972–94 (22 kamper): 16 seire, Fredrikstad (1972), Viking (1972) og Lillestrøm (1977, 1986 og 1989)
• Flest seire i en sesong 1995–2008 (26 kamper): 20 seire, Rosenborg (1998)
• Flest seire i en sesong 2009–22 (30 kamper): 26 seire Bodø/Glimt (2020)
• Færrest seire i en sesong 1963–71 (18 kamper): 0 seire, Sandefjord (1965)
• Færrest seire i en sesong 1972–94 (22 kamper): 0 seire, Os (1975)
• Færrest seire i en sesong 1995–2008 (26 kamper): 2 seire, Start (2002)
• Færrest seire i en sesong 2009–22 (30 kamper): 2 seire, Lyn (2009), Sandefjord (2010) og Start (2016)
• Flest uavgjort i en sesong 1963–71 (18 kamper): 9 uavgjort, Lyn (1966)
• Flest uavgjort i en sesong 1972–94 (22 kamper): 12 uavgjort, Haugar (1981) og Brann (1992)
• Flest uavgjort i en sesong 1995–2008 (26 kamper): 12 uavgjort, Vålerenga (2002) og Viking (2004)
• Flest uavgjort i en sesong 2009–22 (30 kamper): 15 uavgjort, Sarpsborg 08 (2019)
• Færrest uavgjort i en sesong 1963–71 (18 kamper): 0 uavgjort, Lyn (1968)
• Færrest uavgjort i en sesong 1972–94 (22 kamper): 1 uavgjort, Bryne 1986 og 1987
• Færrest uavgjort i en sesong 1995–2008 (26 kamper): 1 uavgjort, Start (1995), Brann (1999) og Bryne (2003)
• Færrest uavgjort i en sesong 2009–22 (30 kamper): 2 uavgjort, Stabæk (2012) og Viking (2015)
• Flest tap i en sesong 1963–71 (18 kamper): 16 tap, Sandefjord BK (1965)
• Flest tap i en sesong 1972–94 (22 kamper): 17 tap, Raufoss (1974) og Os (1975)
• Flest tap i en sesong 1995–2008 (26 kamper): 19 tap, Skeid (1997) og Start (2002)
• Flest tap i en sesong 2009–22 (30 kamper): 23 tap, Stabæk (2012)
• Færrest tap i en sesong 1963–71 (18 kamper): 2 tap, Lyn (1964), Skeid (1966) og Rosenborg (1967)
• Færrest tap i en sesong 1972–94 (22 kamper): 2 tap, Viking (1974), Lillestrøm (1977, 1978, 1985 og 1989), Start (1978) og Vålerenga (1981)
• Færrest tap i en sesong 1995–2008 (26 kamper): 1 tap, Rosenborg (1997)
• Færrest tap i en sesong 2009–22 (30 kamper): 0 tap, Rosenborg (2010)
• Flest scorede mål i en sesong 1963–71 (18 kamper): 57 mål, Lyn både i 1965 og 1968
• Flest scorede mål i en sesong 1972–94 (22 kamper): 70 mål, Rosenborg (1994)
• Flest scorede mål i en sesong 1995–2008 (26 kamper): 87 mål, Rosenborg (1997)
• Flest scorede mål i en sesong 2009–22 (30 kamper): 103 mål, Bodø/Glimt (2020)
• Færrest scorede mål i en sesong 1963–71 (18 kamper): 10 mål, Pors (1970)
• Færrest scorede mål i en sesong 1972–94 (22 kamper): 10 mål, Mjølner (1972)
• Færrest scorede mål i en sesong 1995–2008 (26 kamper): 21 mål, Start (2002)
• Færrest scorede mål i en sesong 2009–22 (30 kamper): 23 mål, Start (2016)
• Flest innslupne mål i en sesong 1963–71 (18 kamper): 57 mål, Sandefjord BK (1965)
• Flest innslupne mål i en sesong 1972–94 (22 kamper): 59 mål, Djerv 1919 (1988)
• Flest innslupne mål i en sesong 1995–2008 (26 kamper): 80 mål, Sogndal (1998)
• Flest innslupne mål i en sesong 2009–22 (30 kamper): 85, Aalesund (2020)
• Færrest innslupne mål i en sesong 1963–71 (18 kamper): 5 mål, Rosenborg (1970)
• Færrest innslupne mål i en sesong 1972–94 (22 kamper): 10 mål, Viking (1974)
• Færrest innslupne mål i en sesong 1995–2008 (26 kamper): 20 mål, Rosenborg (1997)
• Færrest innslupne mål i en sesong 2009–22 (30 kamper): 20 mål, Rosenborg (2017)
• Flest seire på rad i en sesong: Molde 17 kamper på rad (2022)
• Flest seire på rad fra sesongstart: Bodø/Glimt 10 kamper på rad i 2020.
• Flest kamper på rad uten tap: Rosenborg 33 kamper på rad fra oktober 2009 til november 2010
• Flest kamper på rad uten tap i en og samme sesong: Rosenborg 30 kamper 2010
• Flest hjemmekamper på rad uten tap: Strømsgodset 46 kamper på rad fra juni 2011 til juli 2014
• Flest kamper på rad fra seriestart uten tap: Rosenborg 30 kamper 2010
• Flest tap på rad: Skeid 12 kamper på rad fra august 1996 til mai 1997
• Flest kamper på rad uten seier: Start 39 kamper på rad fra juli 2015 til september 2016
• Flest uavgjorte kamper på rad:
• Flest kamper på rad med scoring: Rosenborg 53 kamper på rad april 1994 til mai 1996
• Flest kamper på rad uten scoring:
• Flest kamper på rad med scoring imot:
• Lengste tid uten scoring imot: Sondre Rossbach, Odd, 730 min fra 1. november 2015 til 24. april 2016
• Høyeste publikumstall i en kamp gjennom tidene: 28 569 Rosenborg–Lillestrøm 1985
• Laveste publikumstall i en kamp gjennom tidene: 202 Strømmen–Mjøndalen 1986
• Flest sesonger på rad i øverste divisjon: Lillestrøm 45: 1975–2019, Rosenborg: 44 1979– (løpende)
• Flest sesonger i øverste divisjon 1963–2022: 55 av 60 mulige sesonger: Viking (1963–1965, 1968–1986, 1989–2017 og 2019–2022) og Rosenborg (1967–1977, 1979–2022)

Siden 1963 har lagene i øverste divisjon spilt i én og samme avdeling, til og med 2020 utgjør dette 58 sesonger.

* Odd Grenland ble trukket ett poeng 20. september 2012 på grunn av dårlig økonomi.

• Norges Fotballforbund
• Kvalifisering til Eliteserien i fotball
• NM i fotball for herrer
• Mesterfinalen
• Nord-Norgesmesterskap i fotball
• Liste over fotballklubber i Norge
• Toppscorere i Eliteserien i fotball
• Liste over mestvinnede fotballspillere i Norge
• Maratontabell Eliteserien i fotball
• Årets eliteserie
• Norske idrettslag sortert etter gjennomsnittlige tilskuertall

• Norges Fotballforbund
• Nyheter fra Tippeligaen
• Tabeller, resultater, spiller/lag/serie-statistikk for Norsk & Internasjonal fotball
• Tippeliga-anleggene