Birger jarl

Birger jarl
Født		ca. 1210 Bjälbo
Død		21. okt. 1266[1] Jälbolung
Beskjeftigelse		Politiker, militært personell
Embete		Jarl (1248–1266)
Ektefelle		Ingeborg Eriksdotter (1240–) (kildekvalitet: cirka)[1][2] Mechtild av Holstein (1261–1266)[1][2]
Partner(e)		NN
Far		Magnus Minnisköld[1][3]
Mor		Ingrid Ylva[1][3]
Søsken		Elof Eskil Magnusson Karl Magnusson Bengt Magnusson
Barn		9 oppføringer Valdemar Birgersson[4] Gregers Birgersson[3] Rikitsa Birgersdatter[4] Magnus Ladulås Eric Birgersson Benedict, Duke of Finland Ingeborg Birgersdotter of Bjelbo Catherine Birgersdotter of Bjelbo Kristina Birgersdotter[3]
Nasjonalitet		Sverige
Gravlagt		Varnhems kloster
Våpenskjold
Birger jarl på Commons

Birger jarl (født ca. 1210 (eller tidligere) i Östergötland, død 21. oktober 1266) var en svensk jarl fra 1248 og formynderregent fra 1250 og til sin død 21. oktober 1266 på Jälbolung i Vestergøtland. Han ligger begravet i Varnhem i Ôstergötlands landskap.

Birger jarl var sønn av Magnus Minnisköld av Bjälbo i dennes andre ekteskap med Ingrid Ylva. Birger Magnusson ble etter at jarlen Ulf Fasi ble styrtet i 1247–1248 Sveriges egentlige hersker inntil sin død i 1266. I henhold til Erikskrøniken grunnla Birger jarl byen Stockholm foruten at han også la grunnen for Tavastehus slott i 1250.

Birger jarl støttet kirken mot magnatene og utga det første svenske lovverket basert på konseptet kongens fred. Han utviklet tette forbindelser med Norge og Danmark som ble befestet med ekteskapsallianser: hans datter Rikissa Birgersdatter ble giftet til den norske tronarvingen Håkon Håkonsson den yngre i 1251, og han selv giftet seg med enken til den danske kongen, Ingeborg. Han utvidet også de svenske interessene i sydlige Finland, Tavasterland og ved å tilby privilegier oppmuntret han den tyske byen Lübeck til å øke dets handel med Sverige. Under Birger jarl ble Sveriges administrative sentrum flyttet til Stockholm.

Birger jarl tilhørte Folkungaætten, hvilket er den etablerte betegnelsen i det svenske genealogiske standardverket (SBL, ÄSF), men Folkungaætten har imidlertid sin grunn i en historisk misforståelse, og en mer adekvat benevnelse på jarlens slekt ville ha vært Bjälboætten etter dets eiendommer hvor slekten kom fra, eller Magnus Minneskölds ætt etter stamfaren. Man bør også være oppmerksom på at datidens slekter ikke benyttet slike betegnelser og at det er ettertidens genealoger som har konstruert betegnelsene.

De ulike ættemedlemmene kunne ha ulike tilnavn – en av Birgers slektninger kalles for eksempel Birger Brosa («Birger den leende»). Birger Magnusson selv var den siste i Sverige å benytte embetstittelen jarl. Han hadde intet kjent tilnavn. Ettersom jarl er en tittel og ikke et tilnavn skal det skrives med liten j og det er Erikskrøniken som har skapt presedens for hans navn som Birger jarl.

Birger Magnusson giftet seg en gang mellom 1235 og 1237, i hvert fall før 1241, med prinsesse Ingeborg Eriksdatter av Sverige, søster til kong Erik Eriksson den lespete og halte. De fikk flere barn, og to av sønnene ble konger: Valdemar Birgersson av Sverige (konge 1250–1275), og for hvem Birger jarl ble formynderregent i 1250, samt – etter Birgers død – Magnus Ladulås (konge i 1275–1290).

Etter Ingeborgs død i 1254 giftet Birger seg på nytt i 1261 med den danske kongen Abel av Danmarks enkedronning Mechtild av Holstein. Birger selv døde den 21. oktober 1266 og gravlagt på det daværende cistercienserklostret i Varnhem. Birger og Mechtilds graver i Varnhems kirke ble åpnet i mai 2002. I Varnhem finnes hans gravstein med bilder av jarlen selv, hans andre hustru Mechtild og sønnen Erik som døde som spedbarn. En konsollstein i Varnhem, i form av et hode, har blitt identifisert som å forestille Birger jarl av professor i konsvetenskap, Jan Svanberg.

Birger ble også tema for en operaballett i tre akter med sang og dans under tittelen Birger jarl i 1774. Den svenske historikeren Dick Harrison har skrevet om Birger i boken Jarlens sekel (2002) som ble utpekt til årets bok om svensk historie. Jan Guillous roman Arven etter Arn (2001) forteller om Birger jarl i skjønnlitterær form.

Da Stockholms stadshus ble bygd var det meningen at Birger jarls etterlevninger skulle flyttes til en sarkofag ved tårnets fot, men Varnhems kirkefullmektige sa nei og graven i Stockholm er derfor tom. Birger Jarlsgatan i sentrale Stockholm er navngitt etter ham. Et hotell i samme område benytter også hans navn. I mai 1813 under Napoleonskrigene sank den svenske fregatten «Birger Jarl» utenfor den danske øya Möen ved bukta Fakse.

• Gregers Birgersson fra Bjälboættens uekte gren.

1. Rikissa Birgersdatter født 1238, gift med den norske arveprinsen Håkon Håkonsson den yngre i 1251.
2. Magnus Birgersson Ladulås født 1240
3. Valdemar Birgersson, født 1243, konge av Sverige fra 1250.
4. Katarina Birgersdatter, Bjälboætten, født 1245
5. Ingeborg Birgersdatter, Bjälboætten, født ca. år 1245, død 1302
6. Erik Birgersson, Bjälboætten, født 1250, død 1275.

1. Bengt Birgersson født 1254
2. Kristina Birgersdatter.

Merk at disse barna av Mechtild er sterkt omdiskutert.

• Birger II i Nordisk familjebok (1. utgave, 1878)
• «Birger jarl». Biografiskt lexikon för Finland (på svensk). Helsingfors: Svenska litteratursällskapet i Finland. 2008–2011. URN:NBN:fi:sls-3998-1416928956604.