Bipolar lidelse hos barn

Denne artikkelen er en utvidelse av en seksjon med tittelen [Barn fra hovedartikkelen: Bipolar lidelse

Bipolar lidelse i barndommen er en kontroversiell diagnose. I offentlige klassifikasjonssystemer som American Psychiatric Associations Diagnostic and Statistical Manual (DSM-IV)^[1] eller World Health Organizations International Classification of Diseases (ICD)^[2], er bipolar lidelse klassifisert som en lidelse som debuterer i voksen alder. Men så langt tilbake som 1920-tallet, viste Kraepelin^[3] i en retrospektiv studie av 900 manisk-depressiv voksne at 0,4 % hadde symptomer før fylte ti år. I en kohort av bipolar lidelse hos voksne, vurderte Loranger og Levine^[4] retrospektivt 200 voksne bipolare pasienter og fant at 0,5 % hadde oppstart av lidelsen mellom fem og ni år. I en studie av 898 voksne med bipolar lidelse, fant Goodwin og Jamison^[5] at 0,3 % hadde oppstart før 10 år. Denne litteraturen støttet eksistensen av utbrudd av mani i barndommen, men indikerte også at det kan være sjeldent.

Denne ideen ble støttet av en gjennomgang av 28 dokumenter skrevet av Anthony og Scott^[6], som indikerte at bipolar lidelse i barndommen er uvanlig. I disse papirene ble bare tre av 60 tilfeller (5 %) av påstått bipolar lidelse i barndommen vurdert til å oppfylle kriteriene for bipolar lidelse. Imidlertid er Anthony og Scotts kriterier forskjellig fra dem som er i bruk i dag, slik at anvendelsen av dette arbeidet til dagens forståelse av bipolar lidelse er usikkert.

Befolknings- og samfunnsstudier som benytter DSM-kriterier viser at om lag 1 % av ungdom kan ha bipolar lidelse.^[7][8] Kliniske studier der man har benyttet disse kriteriene viser at opptil 20 % av ungdom som henvises til psykisk helsevern har bipolar lidelse^[9][10][11]. Mange av disse barna må innlegges på sykehus fordi lidelsen deres er alvorlig.^[12][13].

På grunn av diagnostisk usikkerhet har gyldigheten av en form for bipolar lidelse med tidlig utbrudd (i barndom) blitt debattert siden slutten av 1900-tallet. Men siden den gang har systematiske gjennomganger av diagnostiske, genetiske, nevrobiologiske, behandlings- og longitudinelle studier^{[14][15][16][17]} konkludert med at denne lidelsen kan være valid diagnostisert hos barn og ungdom. Denne konsensusen i det vitenskapelige samfunnet sees også i amerikanske praksisveiledere for sykdommen fra American Academy of Child Adolescent Psychiatry.^[18] Funn tyder på at antall amerikanske barn og ungdom som behandles for bipolar lidelse har økt 40 ganger fra 1994 til 2003, og antallet fortsetter å øke. Dataene tyder på at leger hadde vært mer pågående i å sette diagnosen på barn, heller enn at forekomsten av lidelsen har økt. Studien beregnet at antall psykiatriske besøk økte fra 20 000 i 1994 til 800 000 i 2003, eller 1 % av befolkningen under 20 år.^[19]

Årsakene til denne økningen i diagnosen er uklare. På den ene siden vil den nylige konsensusen fra det vitenskapelige miljøet (se ovenfor) ha utdannet klinikere om innholdet i lidelsen og metoder for diagnostisering og behandling hos barn. På den annen side kan antagelser om atferd, særlig med hensyn til differensialdiagnostiske hensyn mellom bipolar lidelse, ADHD og atferdsforstyrrelser hos barn og unge, også spille en rolle.

En annen faktor er at "konsensus" om diagnosen i den aktuelle pediatriske aldersgruppen kun ser ut til å gjelde for USA. Britiske helsemyndigheters (ved "National Institute on Health and Clinical Excellence", (NICE)) retningslinjer for bipolar lidelse i 2006^[20] beskrev spesifikt de utvidede kriteriene som brukes i USA for å diagnostisere bipolar lidelse hos barn som å passe "kun for forskning" og videre at de "ikke var overbevist om at dokumentasjon i dag eksisterer for å støtte den daglige kliniske bruken av (pediatrisk bipolar fenotype) diagnosen". Det ble antatt å kunne øke "risikoen for at medisiner kan brukes til å uriktig behandle en bipolar lidelse som ikke finnes. "(s. 526). En tysk undersøkelse fra 2002^[21] hvor 251 psykiatere som arbeidet med barn og unge (gjennomsnitt 15 års klinisk erfaring) deltok, fant at kun 8 % av disse noen gang hadde diagnostisert et pre-pubertalt tilfelle av bipolar lidelse i løpet av sine karrierer. En tilsvarende undersøkelse av 199 barne- og ungdomspsykiatere (gjennomsnittlig 15 års klinisk erfaring) i Australia og New Zealand^[22] fant også mye lavere forekomst av diagnose enn i USA, og en konsensus om at bipolar lidelse var overdiagnostisert hos barn og unge i USA. Bekymringer om overdiagnostikk i USA har også blitt uttrykt av amerikanske barne- og ungdomspsykiatere,^{[23][24][25][26]}og en rekke essays i boken "Bipolar children: Cutting-edge controversy, insights and research"^[27] belyser flere kontroverser og antyder at vitenskapen fortsatt mangler konsensus med hensyn til diagnosen bipolar lidelse i den pediatriske aldersgruppen.

DSM-V foreslår strengere retningslinjer for diagnostisering av bipolar lidelse hos barn,^[28] samt en helt ny diagnose som vurderes som dekkende for enkelte tilstander som i dag diagnostiseres som bipolar lidelse hos barn.^[29]

Nøyaktig diagnostisering av alle lidelser hos barn er viktig, men for bipolar lidelse er det helt avgjørende. På den ene siden kan antipsykotiske medikamenter som noen ganger blir foreskrevet for behandling av bipolar lidelse øke risiko for helseproblemer, inkludert hjerteproblemer, diabetes, leversvikt og død.^[30] På den annen side er bipolar lidelse potensielt en svært invalidiserende lidelse som fører til mange svekkelser hos barn, spesielt kognitiv svekkelse,^[31][32][33] , psykiatriske sykehusinnleggelser^{[10][11][34][35][36]}, psykose^{[10][11][35][36]} og selvmord. t fra dette må leger, foreldre og pasienter veie potensielle risikoer og fordeler ved behandling av denne lidelsen.^[37].

Vanlig behandling innebærer medisinering og psykoterapi.^[38]

• Rebecca Riley

• Kunnskapssenterets rapporter om bipolar lidelse^{[død lenke]}

• Helsebibliotekets emnesider om bipolar lidelse

• Bipolar Disorder in Childhood and Early Adolescence Gellar, B., & BelBello, M. (red.)

• The Ups and Downs of Raising a Bipolar Child: A Survival Guide for Parents‎ by Judith Lederman, Candida Fink – 2003 – 320 pages

• The Bipolar Child: The Definitive and Reassuring Guide to Childhood's Most Misunderstood Disorder by Demitri Papolos, Janice Papolos – 2007 – 474 pages

• Understanding the Mind of Your Bipolar Child: The Complete Guide to the Development Treatment and Parenting of Children with Bipolar Disorder by Gregory Thomas Lombardo – 2006 – 364 pages

• Straight Talk about Your Child's Mental Health: What to Do When Something Seems Wrong by Stephen V. Faraone – 2003 – 390 pages

• Parenting a bipolar child: what to do & why by Gianni Faedda, Nancy B. Austin – 2006 – 278 pages