Benjamin d’Urban

Benjamin d’Urban
Født	1777; Halesworth
Død	25. mai 1849 ; Montréal
Beskjeftigelse	Politiker, militært personell
Nasjonalitet	Kongeriket Storbritannia; Det forente kongerike Storbritannia og Irland
Medlem av	Royal Society
Utmerkelser	Fellow of the Royal Society; Storkorsridder av Order of the Bath

Benjamin d'Urban (født 1777, død 25. mai 1849) var en britisk generalmajor og koloniadministrator som er best kjent for sin grensepolitikk da han var guvernør i Kappkolonien.

D'Urban var født i Halesworth og sluttet seg til British Army i 1793 som kornet i Queen's Bay i en alder av seksten. Han gjorde rask fremgang i hæren og utmerket seg i halvøyskrigen hvor han ble stabssjef for William Carr Beresford.^{[trenger referanse]} Han deltok i alle de viktigste beleiringene og slagene, ba aldri om perm og fikk æresbevisninger som Bathordenen.^{[trenger referanse]}

Han ble guvernør i Antigua i 1910. D'Urban ble viseguvernør i Demerara-Essequibo i 1824 hvor han i 1831 utførte sammenslåingen med Berbice og dannet Britisk Guiana hvor han var dets første guvernør (1831–33). Tre år senere ble han utnevnt til guvernør i Kappkolonien.

D'urban inntok setet som guvernør og øverstkommanderende for Kappkolonien i januar 1834. Hans administrasjon ble komplisert av exodusen til nederlandske bønder helt nord og øst i kolonien (kjent som Great Trek) og utbruddet av grensekriger i 1834 og 1835 satt i gang av inntrengningene til bantu–språklige xhosaer. Han drev inntrengerne tilbake og annekterte territoriet mellom elvene Keiskamma og Kei.

Han avskaffet slaveri, etablerte kommuner og lovgivende forsamlinger, okkuperte Natal, nå KwaZulu-Natal, og erklærte den en ny koloni i det britiske imperiet. For å minnes dette ble navnet til dens viktigste havn endret i 1835 fra Port Natal til Durban.

Selv om d'Urban var populær blant de hvite kolonistene, bekymret hans behandling av afrikanerne John Philip som dro til England for å legge frem bevis for en parlamentskomité og opphause den offentlige opinionen mot d'Urban.^{[trenger referanse]} Det offentlige protestropet fikk innflytelse på Charles Grant, kolonisekretæren. I en sending datert 1. mai 1837, sa Grant opp d'Urban som forble guvernør til hans etterfølger ankom i januar 1838 og fortsatte i sin militære kapasistet i Sør-Afrika frem til 1846.

D'Urban takket i 1842 nei til en høyere militær utnevnelse i Britisk India som ble tilbudt ham av Robert Peel.^{[trenger referanse]}

Han aksepterte i januar 1847 utnevnelsen til kommandant for de britiske styrker i Britisk Nord-Amerika. Der var grensekrangler og invasjonstrussel fra USA inn i Canada nær Montréal.^{[trenger referanse]} Tidlig i 1847 satte han opp sitt hovedkvarter i Montreal.

Han forble i Montreal til han døde i 1849. Han ble opprinnelig gravlagt ved Papineau militære gravplass i Montreal, men gravene måtte fjernes fordi de var i veien for byggingen av en ny adgangsrampe til Jacques-Cartier–broa. d'Urbans levninger hviler nå ved National Field of Honour, en militær gravplass eid av Last Post–fondet i Pointe Claire hvor der er en obelisk til hans minne.

Referanser

^ ^a ^b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Sir Benjamin D'Urban, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Benjamin-DUrban, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ datos.bne.es, oppført som Benjamin D’Urban, BNE-identifikator XX4665779, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Oxford Dictionary of National Biography, oppført som Benjamin DUrban, Oxford Biography Index Number 8310^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Store norske leksikon, oppført som Benjamin D'Urban, Store norske leksikon-ID Benjamin_D'Urban^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Social Networks and Archival Context, oppført som Benjamin D'Urban, SNAC Ark-ID w6478496, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

Kilder

Glover, Michael. The Peninsular War 1807-1814. London: Penguin, 2001. ISBN 0-14-139041-7
Oman, Charles. Wellington's Army, 1809-1814. London: Greenhill, (1913) 1993. ISBN 0-947898-41-7
Smith, Digby. The Napoleonic Wars Data Book. London: Greenhill, 1998. ISBN 1-85367-276-9

[hash-56db9e3f779d012377a10860fc1f860b3b0b6414-1] Encyclopædia Britannica Online, oppført som Sir Benjamin D'Urban, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Benjamin-DUrban, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-362a8fe228526bac9bdfe47d655570eb4eab28b3-2] tos.bne.es, oppført som Benjamin D’Urban, BNE-identifikator XX4665779, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-e042d2af7cfa2be865e80979ec8ff404c9f7a110-3] Oxford Dictionary of National Biography, oppført som Benjamin DUrban, Oxford Biography Index Number 8310^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-b8e3b7e56e59e09fbc36c6cf7fe9d912597e73e4-4] Store norske leksikon, oppført som Benjamin D'Urban, Store norske leksikon-ID Benjamin_D'Urban^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-b09b02d8b2df95d0763bb8edd790e5cc3f8d29d9-5] Social Networks and Archival Context, oppført som Benjamin D'Urban, SNAC Ark-ID w6478496, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]