Beleiringen av Kut

Beleiringen av Kut
Konflikt: Felttoget i Mesopotamia, første verdenskrig
General Charles Townshend sammen med Halil Kut etter nederlaget i Kut
Dato 7. desember 1915 – 29. april 1916 Sted Kut i Mesopotamia, dagens Irak 32°30′N 45°49′Ø Resultat Osmansk seier
Stridende parter
Det britiske imperiet * Storbritannia * Britisk India	Det osmanske rike
Kommandanter og ledere
Charles Townshend	Colmar von der Goltz Nureddin Pasja Halil Kut
Styrker
31 000	31 000-41 000
Tap
30 000 døde eller sårede 13 000 krigsfanger	10 000 døde eller sårede

Beleiringen av Kut foregikk i perioden 7. desember 1915 til 29. april 1916 og er også kjent som første slaget om Kut. Under beleiringen holdt den osmanske hæren en britisk-indisk garnison på 8 000 mann stengt inne i byen, som ligger rundt 1600 kilometer sør for Bagdad langs Tigris. Byen hadde på dette tidspunktet rundt 6 500 innbyggere.

Da den britisk-indiske styrkene overga seg 29. april 1916, måtte de overlevende marsjere til fangenskap i Aleppo.^[1]

Etter slaget om Ktesifon - som endte uten en klar seierherre, da begge sider trakk seg tilbake fra slagområdet. Imidlertid, da britene trakk seg tilbake, snudde Colmar von der Goltz som hadde kommandoen over de osmanske styrkene, sine styrker og forfulgte britene ned langs elven Tigris. Da den britiske kommandanten Charles Townshend stoppet i Kut, slo Goltz en beleiring rundt de britiske styrkene og innledet en beleiringen av byen og den britiske garnisonen. På samme måte som Julius Cæsars legioner under slaget ved Alesia, måtte den osmanske 6. arme under kommando av Halil Kut bekjempe et britisk forsøk på å komme garnisonen i Kut til unnsetning, samtidig som beleiringen skulle holdes.

20. januar erstattet Enver Pasja oberst Nureddin Pasja med oberst Halil Kut. De britiske styrkene fikk bare inn små forsyninger luftveien til de beleirede styrkene i Kut. Halil Kut tvang slik de britiske styrkene til å velge mellom utsulting eller overgivelse, selv om de britiske styrkene i mellomtiden prøvde å heve beleiringen.

Mellom januar og mars 1916, prøvde britene med en rekke angrep for å få brutt beleiringen. disse angrepene var slaget om Sheikh Sa'ad, slaget om Wadi, slaget om Hanna og slaget om Dujaila. Denne rekken av britiske forsøk på å bryte omringningen lyktes imidlertid ikke, til tross for store kostnader. I februar ble det etter hvert mangel på mat og håp om å kunne bryte beleiringen, samtidig som sykdom spredte seg raskt uten at disse kunne få behandling.

19. april døde generalfeltmarskalk Goltz av kolera. 24. april mislyktes et forsøk på å forsyne byen elveveien, og etter dette var det ingen ytterligere muligheter til å få forsyninger inn i Kut. Etter gjentatte forsøk på å bryte igjennom, angrep osmanene byen. I stedet for å vente på forsterkninger, overga Townshend byen 29. april 1916 og den gjenværende britiske styrken på 13 164 mann måtte gå i osmansk krigsfangenskap.^[2]

• Herbert, Edwin (2003), Small Wars and Skirmishes 1902-1918: Early Twentieth-century Colonial Campaigns in Africa, Asia and the Americas, Nottingham, Foundry Books Publications, ISBN 1-901543-05-6 
• Qureshi, M Naeem (1999), Pan-Islam in British Indian Politics: A Study of the Khilafat Movement, 1918-1924., Brill Academic Publishers, ISBN 90-04-11371-1 
• Sykes, Peter (1921), South Persia and the Great War. The Geographical Journal, Vol. 58, No. 2 (August 1921), pp. 101-116, Blackwell Publishing on behalf of The Royal Geographical Society, ISSN: 00167398 

• (en) Siege of Kut – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• A Kut Prisoner by H. C. W. Bishop — e-bok og nettversjon med kart og grafikk fra Prosjekt Gutenberg