Beylerbey

Beylerbey, bejlerbej (eller begler-beg, , tyrkisk ‏بكلربكی‎ beylerbeyi med flere transkripsjonsmåter; «beyenes bey») var den osmanske tittel gitt til de som etter vesirene var de mest betydningsfulle i riket. De var guvernører over flere territorialenheter, og tittelen ble også gitt til øverstkommanderende i hæren.^{[trenger referanse]}

Forvaltningsområdet til en beylerbey omfattet normalt flere beyliker, som selv ble styrt av en bey.