Basse danse

Basse danse (fransk. «lav dans», også bassedanse; italiensk bassa danza eller bassadanza, flertall bassedanze) var en langsom, majestetisk dans som var utbredt i europeiske fyrstehoff på 1400- og 1500-tallet. Betegnelsen bas («lav» i motsetning til haute danse) skyldes at dansetrinnene ble utført med føttene langs gulvet, dvs uten hopp og sprang.

På 1400- og 1500-tallet var basse danse en egen danseform med temmelig fastlagte trinn og figurer. Senere ble begrepet brukt om alle langsomme hoffdanser, som pavane og den senere sarabande. Disse dansene ble vanligvis kombinert med en raskere haute danse som etterdans. Basse danse i snever forstand dannet et par med tourdion, på samme som pavane med gaillarde og allemande med courante.

Den tidligste dokumenterte bruken av uttrykket basse danse stammer fra et oksitansk dikt av Raimon de Cornet fra rundt 1320. Beskrivelser av basse danse finnes hos Domenico da Piacenza (1455), Guglielmo Ebreo og Antonio Cornazzano. Pierre Attaingnant (1529, 1530, 1547–1557), Tielman Susato (1551) og Orchésographie (danseanvisninger) Thoinot Arbeau (1588) inneholder komponerte basse danse-melodier.

• Die Musik in Geschichte und Gegenwart: Artikkelen «Basse danse», bind. 1, 1949

• Russell Almond: Basse Dance Project
• Basse danse La Magdalena av Pierre Attaingnant, på youtube.com