Basilios den store

Denne artikkelen trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. Du kan forbedre denne artikkelen ved å legge inn referanser til gode kilder. Hvem som helst kan fjerne kildeløst materiale uten forvarsel, men den foretrukne tilnærmingen er i første omgang å markere de setningene/påstandene som trenger kildebelegg ved å tilføye {{Trenger referanse|dato=2024-11}} etter påstanden. 2019-09

St. Basilios den store Kirkelærer
Født		ca. 330 Cæsarea, Kappadokia
Død		379 Cæsarea, Kappadokia
Beskjeftigelse		Teolog, katolsk prest (365–), filosof, skribent, diakon (362–), erkebiskop, katolsk biskop
Far		Basil the Elder
Mor		Emmelia of Caesarea
Søsken		Macrina den yngre Gregor av Nyssa Peter of Sebaste
Nasjonalitet		Det romerske keiserriket
Saligkåret		-
Helligkåret		Kort tid etter sin død
Anerkjent av		Den ortodokse kirke, Den katolske kirke
Festdag		1. januar (ortodoks) eller 2. januar (katolsk)
Se også		Ekstern biografi
Vernehelgen		Russland, østkirkens klostervesen
I kunsten		som munk, biskop eller ene­boer; med bok, kirke­modell, due eller hode­skalle; noen ganger med en evig ild ved siden av seg
Basilios den store på Commons

Basilios den store (født ca. 330 i Caesarea i Kappadokia, død 1. januar 379 samme sted) er en av de østlige kirkefedre, og en helgen i Den ortodokse kirke og Den katolske kirke. Basilios regnes som en av de fire store østlige kirkelærere. Han, hans bror St. Gregor av Nyssa og vennen Gregor av Nazianz omtales ofte under ett som kappadokierne eller de kappadokiske fedre, og deres innflytelse på utviklingen av kristen doktrine – særlig Treenighetslæren og læren om Den hellige ånd – skulle bli formidabel. Hans søster St. Macrina den yngre kalles undertiden den fjerde kappadokier. I Den katolske kirke fikk Basilios formelt tittelen kirkelærer i 1568.

Han ble født i Cæsarea i en innflytelsesrik aristokratisk familie. Faren var retoriker, og sørget for at sønnen fikk undervisning både i Caesarea, Konstantinopel og Athen. I Athen studerte han sammen med sin venn St. Gregor av Nazianz. Etter endt utdanning underviste han både i hjembyen sin og andre byer.

Han tenderte stadig sterkere mot det asketiske liv, og lot seg døpe i 357.

Etter å ha besøkt en rekke berømte asketer i Syria, Palestina og Egypt, skjenket han hele sin formue til de fattige og trakk seg sammen med noen likesinnede tilbake til et avsides sted ved floden Iris, på motsatt bredd av hvor hans mor og søster, begge med navn Macrina, hadde grunnlagt en kvinnelig asketkoloni.

Han tilbragte flere år om munk der, men ble viet i 364 til presbyter i Caesarea og ble metropolitt der i år 370. På dette sted utviklet han en omfattende og kraftfull virksomhet. Særskilt opptrådte han med stort ettertrykk mot arianismen, som allerede fra før hadde en svoren fiende i ham. Hans viljekraft holdt sammen nicenerne i Østen, og ved sin fasthet fikk han selveste den arianske keiser Valens til å rygge tilbake.

I den kristelige barmhjertighets historie er Basileios berømt blant annet for sitt utenfor Caesarea etablerte storartede hospital, som omfattet en hel liten by. Dette regnes gjerne for det første kristne sykehus. Han gis også æren for å ha grunnlagt verdens første barnehjem.^[1]

Også som biskop fortsatte Basileos å være en varm beskytter av munkevesenet og oppbød alt hva som stod i hans makt for å gjøre det fruktbart for kirken ved å fremme den asketiske kristendom innen kirkens sfære og forene en praktisk virksom menneskekjærlighet med asketlivets ideal.

Basilios etterlot seg skrifter som skulle bli meget høyt verdsatt i kristenheten. Som kirkehistorisk kilde kommer hans overleverte brevsamling flittig til anvendelse, og hans Hexaemeron, ni prekener over verdens skapelse, utgjør et grunnleggende arbeide innen skapelsedagslitteraturen. Polemisk og dogmatisk betydelig er også hans skrift i fem bøker Mot Eunomios (arianer) og hans nikenske skrift Om den hellige Ånd. Til ham henføres også, om enn i revidert form, den såkalte basilianske liturgi.

I en tid da kirken var sterkt plaget av splittelser i trosspørsmål, viet Basilios sin kraft til å «bøte på kirken trasete kappe», blant annet ved å forsøke å enes med pave Damasus I i teologiske, politiske og ekklesiastiske spørsmål. Basilios frakjente paven rettsautoritet over kristenheten, men så ham som teologisk leder for kirken. Han mislyktes imidlertid med å vinne pavens tilslutning, fremfor alt angjeldende den greske formulering av treenighetsbegrepet som ble fastlagt ved det første konsil i Nicaea.

Sammen med sin venn Gregor av Nazianz og sin bror Gregor av Nyssa overbeviste Basilios etter hvert den østlige kristenhet om at det ikke var logisk å både anta homoousios og hevde at Faderen, Sønnen og Den hellige ånd var tre hypostaser. Ved de kappadokiske fedres anstrengelser ble det bestemt at det greske ord ousia var det samme som det latinske substantia. Denne teologi ble, mest som følge av de analogier som ble brukt til begrunnelse, kontroversiell, ettersom de til beskrivelsen av Treenigheten påstod at far, mor og barn delte en felles menneskelighet. Dessuten ble definisjonen feiltolket som polyteisme. Den senere vedtatte definisjon av Treenigheten som en substans og tre personer var Basilios den første til å fastslå. Dette ble definert som dogme ved det første konsil i Konstantinopel, som fant sted et par år etter Basilios' død.

Ifølge Basilios kunne Faderen, Sønnen og Den hellige ånd ikke virke uten hverandre. Han anså at Ånden utgår fra Sønnen som utgår fra Faderen, etter samme forhold som da Sønnen var blitt født. Uten å selv direkte kalle Ånden «Gud» stred han i Om Den hellige ånd mot dem som forfektet at Ånden ikke hadde guddommelighet (pneumatomakierne).

Videre sammenstilte Basilios et utvalg av Origenes' skrifter, noe som fikk som følge at Origenes' teologiske stilling ble forsterket.

Basilios er i dag skytshelgen for Russland og for østkirkens klostervesen. I Hellas har den hellige Basilios noe av den samme rollen som St. Nicolaus har i en del vesteuropeiske land: På festdagen hans 1. januar besøker den skjeggete biskopen barna og gir dem gaver.

Ortodoks Basilios-biografi