Bartolomé Mitre

Bartolomé Mitre
Født		26. juni 1821[1][2][3][4] Buenos Aires[5][6]
Død		19. jan. 1906[2][3][4][7] (84 år) Buenos Aires[6]
Beskjeftigelse		Militært personell, lingvist, journalist, historiker, politiker, oversetter
Embete		Argentinas president (1862–1868) medlem av Argentinas senat (Buenos Aires, 1869–1874) medlem av Argentinas senat (Buenos Aires, 1894–1901) medlem av Argentinas senat (Buenos Aires, 1901–1902) Governor of Buenos Aires Province (1860–1862)
Ektefelle		Delfina María Luisa de Vedia
Barn		Adolfo Mitre Bartolomé Mitre Vedia Emilio Mitre
Parti		Coloradopartiet Unitarian Party (1851–1862) Liberal Party of Corrientes (1862–1874)
Nasjonalitet		Argentina
Gravlagt		La Recoleta gravplass
Medlem av		National Academy of History of Argentina
Utmerkelser		Storoffiser av Solordenen Kommandør av Solordenen
Signatur
Bartolomé Mitre på Commons

Bartolomé Mitre (født 26. juni 1821 i Buenos Aires i Argentina, død 19. januar 1906) var en argentinsk statsmann, militærkarakter, journalist og forfatter. Han var president i Argentina fra 1862 til 1868.

Mitre var født i Buenos Aires stammet fra en familie som på farssiden nedstammet fra greske innvandrere fra 1600-tallet, ved navnet Mitropoulos.

Som liberaler var han motstander av den konservative Juan Manuel de Rosas, og han ble tvunget til eksil i Uruguay, Bolivia, Peru og Chile, hvor han jobbet som soldat og journalist.

Mitre returnerte til Argentina etter at Rosas ble styrtet. Han var leder under opptøyene i Buenos Aires mot Justo José de Urquizas føderale styre, og ble utnevnt til viktige verv i provinsregjeringen etter at Buenos Aires trakk seg ut av den Argentinske Konføderasjonen.

Mitre ble slått av Urquiza i borgerkrigen i 1859, og Buenos Aires ble igjen med i den Argentinske Konføderasjonen. I oktober 1862, ble Mitre valg til president i republikken og en det ble endelig oppnådd nasjonal forening, etterfulgt av en periode med interne reformer og fremgang. Under trippelalliansekrigen, var Mitre i begynnelsen sjef for Trippelalliansens styrker.

Mitre var også grunnlegger av La Nación, en av Sør-Amerikas ledende aviser.

Han skrev også poesi og fiksjon, og han oversatte Dantes La divina commedia (Den guddommelige komedie) til spansk.

Ved sin død i 1906 ble han gravlagt i La Recoleta Cemetery i Buenos Aires.

Et utvalg:

• Historia de Belgrano y de la independencia argentina (1857; fifth edition, four volumes, 1902)
• Historia de San Martín y de la emancipatión sud-americana (1869; tredje utgave, seks bind, 1907)
• Rimas (ny utgave, 1890)
• Ulrich Schmidel, primer historiador del Rio de la Plata (1890)
• Arengas (Mitres taler, tredje utgave, tre bind, 1902).