Bamileké (folk)

Bamileke er en av de største folkegruppene i Kamerun. Det opprinnelige hjemlandet var på savannen og i fjellsidene i vestre Kamerun,^[1] der de dyrket mais, kolanøtt og kaffe. Høy befolkningstetthet har likevel ført til at mange er blitt nødsaget å forlate landsbygden. I byer som Douala og Yaoundé driver de blant annet med transport, handel, bar- og hotellaktivitet. De er også kjente som dyktige håndverkere (treskjæring, veving, tekstilfarging og perlearbeid).^[2] Deres økonomiske driftighet har av og til forårsaket konflikter med andre folkegrupper i byene.^[1]

Opprinnelig var bamilekefolk organiserte i rundt 90 høvdingedømmer som hvert ett var ledet av en fo (høvding). Navnet «bamileke» ble etterhvert benyttet om alle dem som inngikk i desse høvdingedømmrne, inklusive bamendafolket, og alle snakker nært beslektede bantuspråk.^[3] Ifølge tall fra 2023 omfatte de omkring 3,5 millioner mennesker.^[4]

De fleste bamileke er blitt kristne, akjønt noen ganger praktiserer de fortsatt kulturelle elementer knyttet til deres tradisjonelle religion. I kunsten har de utviklet en spesielt uttrykksfull stil som får prege først og fremst portrettstatuer, magiske figurer, dyre- og menneskemasker og rituelle innretninger.

• Fanso, V.G. (1989) Cameroon History for Secondary Schools and Colleges, Vol. 1: From Prehistoric Times to the Nineteenth Century. Hong Kong: Macmillan Education Ltd, 1989.
• Knöpfli, Hans (1997—2002) Crafts and Technologies: Some Traditional Craftsmen and Women of the Western Grassfields of Cameroon. 4 vols. Basel, Switzerland: Basel Mission.
• Neba, Aaron, Ph.D. (1999) Modern Geography of the Republic of Cameroon, 3rd ed. Bamenda: Neba Publishers, 1999.
• Ngoh, Victor Julius (1996) History of Cameroon Since 1800. Limbé: Presbook, 1996.
• Toukam, Dieudonné (2016; first ed. 2010), Histoire et anthropologie du peuple bamiléké, Paris: l’Harmattan, 2010, 338p.
• Toukam, Dieudonné (2008), Parlons bamiléké. Langue et culture de Bafoussam, Paris: L'Harmattan, 255p.