Baltijskij-banegården

Baltijskij-stasjonen (russisk: Балти́йский вокза́л) eller Baltijskij-banegården eller Baltikum jernbanestasjon i St. Petersburg er en av Russlands travleste jernbanestasjoner, på grunn av nærtrafikken^{[trenger referanse]}.

Stasjonens arkitekt, Aleksander Krakau, brukte Gare de l'Est i Paris som forbilde.^{[trenger referanse]} Byggingen tok til i 1854. Stasjonen ble åpnet 21. juli 1857 som Peterhof-stasjonen, siden den betjente Peterhofbanen, og betjente senere, som navnet tilsier, også den baltiske jernbanen.

Stasjonsbygningen har beholdt et glasstak over terminalplattformene og er flankert av to-etasjes vingbygninger. Den venstre var opprinnelig reservert medlemmer av den russiske herskerfamilie, som dro herfra til sine palasser i Strelna, Peterhof eller Oranienbaum.^{[trenger referanse]} Et glasspanel på fasaden har fremdeles den opprinnelige klokken, tegnet av Pavel Bure, en ledende klokkemaker for tsaren.^{[trenger referanse]}

I 1872, etter at jernbanelinjen var blitt forlenget til Reval (Tallinn), fikk jernbanestasjonen sitt nåværende navn. I 1931-32 ble stasjonen ombygd. Siden 1933 har stasjonen bare vært benyttet for nærtrafikk.^{[trenger referanse]}

• (en) Baltic rail terminal (Saint Petersburg) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons