Bakkekloster len

Bakkekloster len var et norsk len som eksisterte fra reformasjonen i Norge til 1660, da lensvesenet ble opphevet.

Lenet var basert på eiendommene til Bakke kloster som ble gjort om til krongods. Godset var på 314 spann i 1550. Eiendommene omfattet gårder i Strinda, Stjørdal, Verdal og Inderøy, med 90 spann utenfor Trøndelag, blant annet 22 gårder i Senja.^[1] Det var bare små endringer av skyldmengden fram til avviklingen. I 1661 ble godset oppgitt til 336 spann.^[2]

I 1660 kjøpte finansfyrsten Selius Marselis godset av kongen for 22 500 riksdaler.

Lensherrer

1542, 1548 Jørgen Pedersen (Staur)
(1555)−1560 Christoffer Eriksen (Bernhoft)
1560−1564 Axel Gyntersberg
1564−1599 Hans Ovesen Rød
1599−1608 Laurits Kruse
1608−1611 Jens Sparre
1611−1615 Ditlev Rantzau
1615−1625 Christen Friis
1625−1627 Christen Thomesen Sehested
1627−1633 Holger Vind
1633−1641 Sten Beck
1641−1648 Ove Bjelke, hadde også Reinskloster len 1646−1648^[3]
1648−1652 Daniel Bildt
1652−1660 Matthias Budde

Referanser

^ Dahl, Svein Tore (1999). Embetsmenn i Midt-Norge i tiden 1536-1660. Svein Tore Dahl. s. 10.
^ Dybdahl, Audun (1989). Jordeiendomsforhold og godseiere i Trøndelag. Steinkjer museum. s. 133. ISBN 8299186803.
^ Arkivregistraturar. 1983. s. 349. ISBN 8254800103.

[1] Dahl, Svein Tore (1999). Embetsmenn i Midt-Norge i tiden 1536-1660. Svein Tore Dahl. s. 10.

[2] Dybdahl, Audun (1989). Jordeiendomsforhold og godseiere i Trøndelag. Steinkjer museum. s. 133. ISBN 8299186803.

[3] Arkivregistraturar. 1983. s. 349. ISBN 8254800103.

[1]

[2]

[3]