Bakerovn

Bakerovn eller brødovn er en murt innretning for baking av brød.^[1]

På den norske landsbygda var bakerovnen en viktig del av funksjonene i et ildhus. Ellers kunne bakerovnen være plassert i et separat bryggerhus eller i kjelleren på et bolighus.^[1] I andre tilfeller fantes bakerovnen inne i kjøkkenet, gjerne ved siden av kjøkkenets grue.^[2]

Det var ikke uvanlig at bakerovnen ble murt opp på utsiden av en av husets tømmervegger, med et enkelt tilbygg som beskyttet murkonstruksjonen, og med en grue på innsiden av ytterveggen.^[2]

Selve ovnen er utformet som et kammer med flatt gulv, der det blir fyrt opp med ved. Ulike vedtyper egner seg til fyringen; noen steder ble det også fyrt med lyng.^[1][2]

Kammeret blir lukket med en jerndør.

Etter at veden har brent ut blir glørne enten fjernet fra kammeret med en glorake, og kammeret feiet rent med en spesielt utviklet feiekost^[1], eller man skyver glørne til siden i ovnen slik at brødene kan plasseres på midten av ovnen.^[2] De ferdig utformede brødene plasseres i ovnen ved hjelp av en flat brødspade. Etter ca. 40–60 minutter er brødene gjennomstekt, og kan fjernes fra ovnen med den samme stangen som de ble plassert der ved.

En bakerovn har gjerne plass til å steke opp til 30 brød av gangen. Glokaker, grislebrød og kaker er eksempler på bakst som var vanlig å steke i bakerovn.^[1] Glokakene var små, flate emner av brøddeigen som ble stekt før man satte inn de store brødene, for å teste om ovnen var blitt varm nok.^[2] Kakene ble stekt på ettervarmen etter at brødstekingen var unnagjort.^[1]

I tillegg til å bli brukt til bakst var det også vanlig å steke fisk og kjøtt i bakerovnene.^[1]

• Herteovn
• Komfyr
• Ovn