Bad-tibira

Bad-tibira, «Kobberarbeidernes mur»,^[1] eller «Smedenes festning»,^[2] identifisert som det moderne Tell al-Madineh, mellom Ash Shatrah og Tell as-Senkereh (det gamle Larsa) i det sørlige Irak,^[3] var en gammel sumerisk by. I verket Den sumeriske kongeliste nevnes Bad-tibira som en by som eksisterte før storflommen som rammet landet. Byens akkadiske navn var Dûr-gurgurri.^[4] Byen ble også kalt Παντιβίβλος (Pantibiblos) av greske forfattere som Abydenos, Apollodoros og Berossos. Dette greske bynavnet kan ha sitt utspring i at byen også gikk under navnet Patibira, som betyr «Smedenes kanal».^[5]

Historie

Nagle fra grunnpilaren med kileskrift der Entemena, konge av Lagasj, vier bygningen til Bad-Tibiras gud. (Gjenstanden befinner seg i Musée du Louvre)

Ifølge den sumeriske kongeliste var Bad-tibira den andre byen som «utøvde kongemakt» i Sumer før storflommen; byen Eridu var den første. Kongene var En-men-lu-ana, En-men-gal-ana og Dumuzi-hyrden.

Tidlige sumeriske tekster om Inannas reise ned til underverdenen nevner byens tempel, E-mush-kalamma. I denne historien får Inanna overtalt demonene fra underverdenen til ikke å ta Lulal, Bad-tibiras beskytter, som levde i elendige kår. Etter hvert tok demonene i stedet Dumuzid, kongen av Uruk, som levde i overflod i sitt palass. Denne Dumuzid blir kalt «hyrden»,^[6] skjønt på kongelisten er det Dumuzi-fiskeren som navngis som hersker i Uruk en tid etter storflommen, og det fortelles der at Dumuzi-fiskeren var konge etter Lugalbanda og før Gilgamesj.

«Brorskapsteksten» i kileskrift som er funnet på sylindre plyndret fra funnstedet i 1930-årene, taler om vennskapspakten mellom Entemena, som var guvernør i Lagasj, og Lugal-kinishedudu, som var guvernør i Uruk. Ifølge Brorskapsteksten var det Entemena som bygget tempelet E-mush til Inanna og Dumuzid, under hans lokale epitet Lugal-E-mush.^[7]^[8]

Arkeologi

Noen sterkt nedslitte halve mursteiner på fasaden bar en innskrift som knyttet den til Amar-Sin, som tilhørte det tredje Ur-dynasti. Biter av vitrifiserte (forglassede) murstein spredt utover haugen vitner om at byen ble ødelagt av brann.^[9] Etter å ha vært underlagt riket Larsa, hvis konge Sin-Iddinam hevdet å ha bygd den store muren rundt Bad-tibira, ble byen en del av riket Isin, hvis konge Lipit-Ishtar, også kalt «Nippurs hyrde», påberopte seg å ha reist «De rettskafnes hus» der.^[10]

Referanser

^ Albright, W.F.; Lambdin, T.O. (1971): «The Evidence of Language», i The Cambridge Ancient History I, part 1, Cambridge University Press, ISBN 0-521-07051-1, s. 150.
^ Hallo, William W.; Simpson, William Kelly (1971): The Ancient Near East: A History, Harcourt Brace Jovanovich, Inc., New York, s. 32
^ Crawford, Vaughn E. (høsten-våren 1960): «The Location of Bad-Tibira», Iraq 22 «Ur in Retrospect. In Memory of Sir C. Leonard Woolley», s. 197-199; sikker identifikasjon bygger på funn av fragmenter med en kjent inskripsjon om Entemena som hadde dukket opp på svartebørsen uten proveniens. Tidligere utgravninger på en haug kalt Medain nær Lagash-feltet, på bakgrunn av selger av en av disse inskripsjonene, bar ikke frukt: se de Genouillac, H.: Fouilles de Telloh, ii:139 (se Crawford (1960), s. 197, note 7).
^ Skatter fra Dûr-gurgurri nevnes i Hammurabis korrespondanse (første halvdel av 1700-tallet f.Kr.), vist hos King, L.W.; Hall, H.R. (2005): Egypt and Western Asia in the Light of Recent Discoveries, New York, s. 306f; den dorble en by for metallarbeidere og hovedbosettingen var for gugurrē-lauget, «metallarbeidere» (King, L.W. (2009): The Letters And Inscriptions Of Hammurabi, King Of Babylon About B.C. 2200, bind III, d. 21, note 2.).
^ Hallo, William W.; Simpson, William Kelly (1971): The Ancient Near East: A History, Harcourt Brace Jovanovich, Inc., New York, s. 32
^ Inanna's descent to the netherworld, ETCSL
^ Crawford (1960), s. 197.
^ Crawford. Tempelet som i Brorskapsteksten kalles E-mush, var ifølge Crawford trolig det samme tempel som E-mush-kalamma.
^ Crawford 1960:198.
^ Stephens, Ferris J. (juni 1932): «A Newly Discovered Inscription of Libit-Ishtar», Journal of the American Oriental Society 52 (2), s. 183.

Annen litteratur

Leemans, W.F. (1957/58): «Tablets from Bad-tibira and Samsuiluna's Reconquest of the South», JEOL, 15, s. 214–218,

Eksterne lenker

Translation of Inana's descent to the nether world
Foundation Peg of Entemena found at presumed site of Bad-tibara Arkivert 21. juni 2013 hos Wayback Machine., British Museum

[1] Albright, W.F.; Lambdin, T.O. (1971): «The Evidence of Language», i The Cambridge Ancient History I, part 1, Cambridge University Press, ISBN 0-521-07051-1, s. 150.

[2] Hallo, William W.; Simpson, William Kelly (1971): The Ancient Near East: A History, Harcourt Brace Jovanovich, Inc., New York, s. 32

[3] Crawford, Vaughn E. (høsten-våren 1960): «The Location of Bad-Tibira», Iraq 22 «Ur in Retrospect. In Memory of Sir C. Leonard Woolley», s. 197-199; sikker identifikasjon bygger på funn av fragmenter med en kjent inskripsjon om Entemena som hadde dukket opp på svartebørsen uten proveniens. Tidligere utgravninger på en haug kalt Medain nær Lagash-feltet, på bakgrunn av selger av en av disse inskripsjonene, bar ikke frukt: se de Genouillac, H.: Fouilles de Telloh, ii:139 (se Crawford (1960), s. 197, note 7).

[4] Skatter fra Dûr-gurgurri nevnes i Hammurabis korrespondanse (første halvdel av 1700-tallet f.Kr.), vist hos King, L.W.; Hall, H.R. (2005): Egypt and Western Asia in the Light of Recent Discoveries, New York, s. 306f; den dorble en by for metallarbeidere og hovedbosettingen var for gugurrē-lauget, «metallarbeidere» (King, L.W. (2009): The Letters And Inscriptions Of Hammurabi, King Of Babylon About B.C. 2200, bind III, d. 21, note 2.).

[5] Hallo, William W.; Simpson, William Kelly (1971): The Ancient Near East: A History, Harcourt Brace Jovanovich, Inc., New York, s. 32

[6] Inanna's descent to the netherworld, ETCSL

[7] Crawford (1960), s. 197.

[8] Crawford. Tempelet som i Brorskapsteksten kalles E-mush, var ifølge Crawford trolig det samme tempel som E-mush-kalamma.

[9] Crawford 1960:198.

[10] Stephens, Ferris J. (juni 1932): «A Newly Discovered Inscription of Libit-Ishtar», Journal of the American Oriental Society 52 (2), s. 183.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]