Bokhandleren i Kabul

^{[trenger oppdatering]}

Bokhandleren i Kabul – Et familiedrama er en sakprosabok skrevet av Åsne Seierstad og utgitt i 2002 på forlaget Cappelen Damm AS. Seierstad mottok Bokhandlerprisen for boken i 2002.

Boken er skrevet med en metode som kalles «deltakende observerende intervju». Denne metoden gir en dyp innsikt i intervjuobjektet. Boken lå på topp på The New York Times' bestselgerliste i 41 uker i strekk.

Forfatteren ble kritisert for i innholdet i boken av bokhandleren selv, som egentlig heter Shah Mohammed Rais, og den omtalte bokhandleren saksøkte henne i Oslo tingrett. Denne saken tapte forfatteren, og dømtes til å gi bokhandlerens kone, Suraia Rais, en oppreisning på kr 125 000. I tillegg ble forlaget dømt til å betale et tilsvarende beløp.^[2] Retten mener boken krenket privatlivets fred og beskriver følelsene og tankene til bokhandleres kone uten å ha dekning for det. Videre skal Seierstad ikke ha handlet i god tro, og bokhandlerens kone er blitt krenket gjennom boken.^[3]

Dommen ble avsagt 23. juli 2010, og både Seierstad og forlaget anket denne.

Seierstad og forlaget anket dommen til Borgarting lagmannsrett der de ble frikjent i desember 2011. Dommen ble anket videre til Høyesterett og også der ble Seierstad frikjent.^[4]

Effekten på Rais-familien var stor. Under en reise til Skandinavia i november 2005 erklærte Rais at han søkte asyl i enten Norge eller Sverige, som politisk flyktning. Han følte at ting som ble avslørt om ham i Seierstads bok hadde gjort livet for ham og familien utrygg i Afghanistan, der kopier av boken var utgitt på persisk. Rais har utgitt sin egen versjon av historien, Once Upon a Time There Was a Bookseller in Kabull, som har blitt oversatt til engelsk og flere andre språk.^[5]