[go: up one dir, main page]

Hopp til innhold

Avsporet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Avsporet
orig. Repulsion
Generell informasjon
GenreSkrekkfilm,[1] rape and revenge-film, psykologisk skrekk, dramafilm
Utgivelsesår1965
NasjonalitetStorbritannia
Lengde104 min.
SpråkEngelsk
Bak kamera
RegiRoman Polański[1][2][3] Rediger dette på Wikidata
ManusRoman Polański, Gérard Brach Rediger dette på Wikidata
TemaVemmelse,[4] galskap,[4] mord,[4] sexuell relasjon,[4] posttraumatisk stresslidelse
Produsent(er)Gene Gutowski
MusikkChico Hamilton Rediger dette på Wikidata
FotoGilbert Taylor Rediger dette på Wikidata
KlippAlastair McIntyre Rediger dette på Wikidata
Foran kamera
MedvirkendeCatherine Deneuve,[2] Yvonne Furneaux,[2] Ian Hendry,[5] John Fraser,[2] Patrick Wymark,[2] Valerie Taylor,[5] Helen Fraser,[6] Roman Polański,[6] James Villiers[6] Rediger dette på Wikidata
Annen informasjon
Farve/s.hvSvart-hvitt
Premiere(r)1965
UtmerkelserJuryens Sølvbjørn (1965)
Eksterne lenker

Avsporet (originaltittel: Repulsion) er en britisk psykologisk skrekkfilm fra 1965 regissert av Roman Polański. Filmen er basert på et manuskript av Gérard Brach og Roman Polanski. Den var Polanskis engelskspråklige film og ble filmet i Storbritannia, og var som sådan hans andre film som ble gjort utenfor hans hjemland Polen. Rollelisten omfattet blant annet Catherine Deneuve, Ian Hendry, John Fraser og Yvonne Furneaux. Polanski selv gjør en cameo som en spiller på skjer i en trio av gatemusikanter.

Carol Ledoux (Catherine Deneuve) er en ung belgisk manikyrist som lever i Kensington i London med sin søster Helen (Yvonne Furneaux). Carol synes sky og forholder seg klossete overfor menn. Da Helen dra på ferie til Italia med sin gifte kjæreste Michael (Ian Hendry), synes Carol distrahert på jobben, vil ikke forlate leiligheten, lar en rå, ribbet hare ligge ut og råtne, og får deretter hallusinasjoner om at veggene sprekker opp, deretter hender som strekker seg ut for å gripe og angripe henne, har gjentatt mareritt av en mann som bryter seg inn i hennes soverom for å voldta henne.

Da Colin (John Fraser), en frier som hun har avvist, bryter seg inn i leiligheten, slår hun ham i hjel med en lysestake og lemper liket hans opp i det oversvømmende badekaret. Senere da huseieren (Patrick Wymark) kommer for husleien, betaler Carol ham, og da hun sitter stum på sofaen og stirrer framfor seg, bemerker han leilighetens tilstand og gir henne vann til å drikke. Da han deretter forsøker å kaste seg over henne, stikker hun ham i hjel med en barberkniv.

Da Helen og Michael kommer tilbake oppdager de døde kroppene. Michael løper for hjelp og instruerer Helen om å bli i rommet hvor Helen, bortimot katatonisk, finner Carol under sengen. Naboer kommer og synes bekymret, men gjør ingenting før Michael kommer tilbake og bærer Carol ut. Et familiefotografi på en peis viser Carol som barn som ser fryktsomt på en mannlig figur på andre siden av fotografiet.

Om filmen

[rediger | rediger kilde]

Avsporet var den første av Polanskis «leilighetstrilogi», De andre to var Rosemary's Baby (1968) og Leieboeren (Le Locataire, 1976).[7]

Filmen ble filmet i svarthvitt, og i stigende grad overtok perspektivet til filmens hovedfigur. Drømmesekvensene er særlig intense.[8]

Ved den 15. Filmfestivalen i Berlin i 1965 vant Avsporet både kritikerprisen FIPRESCI og Berlins Sølvbjørns ekstraordinære jurypris.[9] Filmen brola vegen for Polanskis innkomst i kinoene i Vest-Europa og ga stor oppmerksomhet til franske Catherine Deneuve for hennes prestasjon.[8]

Avsporet er generelt betraktet som klassiker innenfor den psykologiske thrillersjangeren. På filmnettstedet Rotten Tomatoes [10] har filmen en 100 prosent vurdering blant kritikere og 86 prosent blant tilskuere. På Metacritic [11] har den en 91/100 vurdering basert på anmeldelser av syv kritikere, og en 8.1/10 vurdering blant tilskuere. Filmen er tilgjengelig på DVD som hos selskapet Criterion Collection (som selger betydningsfulle filmer). Filmkritikeren Bosley Crowther fra avisen New York Times uttalte i et intervju at filmen er «En absolutt kjempesuksess av en film i den psykologiske skrekklinjen som har blitt prestert av Roman Polanski i hans første engelskspråklige film».[12] Jim Emerson inkluderte Avsporet på en liste av hundre filmer som bare må sees.[13]

Rolleliste

[rediger | rediger kilde]

Lignende filmer

[rediger | rediger kilde]
  • Rosemary's Baby (1968), av Roman Polanski
  • Leieboeren - (Le Locataire) (1976), av Roman Polanski
  • π (1998), av Darren Aronofsky, henspiller på filmen, og Aronofskys Black Swan (2010) har bestemt tematiske hentydninger til den.
  • May (2002), av Lucky McKee, var tungt påvirket av filmen, og har et tilsvarende motiv av hovedpersonen leilighet som gjenspeiler hennes psykiske tilstand.
  • Scissors (1991), av Frank De Felitta og med Sharon Stone som en paranoid kvinne fanget i en mystisk leilighet.
  • Musikkvideoene til The Cardigans' "Hanging Around" og Metrics "Monster Hospital" var begge direkte inspirert av Polanskis film.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b http://www.imdb.com/title/tt0059646/; besøksdato: 12. juli 2016.
  2. ^ a b c d e http://www.allocine.fr/film/fichefilm_gen_cfilm=1773.html; besøksdato: 12. juli 2016.
  3. ^ http://www.filmaffinity.com/en/film163205.html; besøksdato: 12. juli 2016.
  4. ^ a b c d Metzler Film Lexikon (på tysk). Springer Science+Business Media. 2005. ISBN 978-3-476-02068-0. OL 26733682M. doi:10.1007/978-3-476-05260-5. Wikidata Q98542930. 
  5. ^ a b http://www.imdb.com/title/tt0059646/fullcredits; besøksdato: 12. juli 2016.
  6. ^ a b c (på cs) ČSFD, 2001, Wikidata Q3561957, https://csfd.cz 
  7. ^ Orr, John; Ostrowska, Elżbieta (2006): The Cinema of Roman Polanski. Wallflower Press. s. 122.
  8. ^ a b Wettbewerb/In Competition". Moving Pictures, Berlinale Extra (Berlin): s.38. 11.–22. februar 1998.
  9. ^ «Berlinale 1965: Prize Winners». Berlinale.de.
  10. ^ «Rotten Tomatoes Review»
  11. ^ «Metacritic Review»
  12. ^ «Repulsion (1965)», New York Times 4. oktober 1965
  13. ^ ««101/102 Films You Must See»». Arkivert fra originalen 15. august 2012. Besøkt 5. august 2012. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]