Autobianchi

Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)

Autobianchi var en italiensk bilprodusent stiftet av Bianchi, Pirelli og Fiat i 1955. Autobianchi produserte kun en håndfull modeller, nesten utelukkende småbiler, hvor den største var Autobianchi A111, en liten familiebil. Autobianchi-modellene var dyrere enn Fiats modeller av liknende størrelse, og merket ble benyttet av Fiat for å teste nye og innovative konsepter som senere fant veien til Fiats modeller. Disse konseptene inkluderte blant annet karosserier i glassfiber og forhjulstrekk.

De mest kjente Autobianchi-modellene er A112, lansert i 1969, en bil som ble svært populær til racingbruk i Italia og gikk ut av produksjon i 1986, og Y10, som var den første bilen som benyttet seg av Fiats nye FIRE-system (Fully Integrated Robotised Engine). Autobianchi Primula var bilen Fiat brukte til å introdusere forhjulstrekk slik vi kjenner det fra biler i dag. Modellen konkurrerte med den Innocenti-bygde Mini.

Autobianchi ble kjøpt av Fiat-gruppen, og ble integrert i Lancia. Merket overlevde frem til Y10 gikk ut av produksjon i 1995, men kun i Italia, og forsvant i resten av verden da Y10 endret navn til Lancia i 1989.

Sykkelfabrikken Bianchi, stiftet av Edoardo Bianchi i 1885, startet bilproduksjon i 1899. Bianchi produserte luksusbiler frem til selskapets fabrikk i Abruzzi ble bombet under 2. verdenskrig. Edoardo Bianchi selv døde i en bilulykke i 1946, og selskapet ble tatt over av sønne, Giuseppe. Etter krigen ble en ny fabrikk bygget i Desio, men på grunn av økonomiske problemer måtte Giuseppe slutte med bilproduksjon for å fokusere på sykler og motorsykler.

Bianchis daglige leder, Ferruccio Quintavalle, ville utnytte selskapets erfaring med bilproduksjon, og ba om at det ble designet prototyper av mulige fremtidige modeller, men det ble raskt klart at produksjon av biler ikke ville lønne seg uten en partner. Bianchi henvendte seg til store selskaper som Fiat og Pirelli med forslaget om å starte et nytt selskap for bilproduksjon, og dermed var Autobianchi født. Avtalen ble signert av de tre partene den 11. januar 1955. En ny fabrikk ble bygget i Desio.

Hver av partnerne hadde en klar rolle og forskjellige interesser i selskapet. Fiat skulle levere det tekniske grunnlaget og komponentene for bilene. Fiat ville ha en større andel i markedet for små biler, som den gang ble dominert av karosseribyggere som Moretti og Vignale, som bygget modellene sine på chassis fra Fiat. Pirelli, som skulle levere dekk til bilene, ville utvide sin markedsandel på OEM-markedet. Bianchi, som skulle forbedere karosseriene og montere de ferdige bilene, var ute etter bilproduksjon, slik selskapet en gang hadde drevet med.

Selskapets første modell var Bianchina, et navn som hedret Edoardo Bianchis første modell fra 1899. Bianchina var basert på Fiat 500, med en tosylindret, luftkjølt motor montert bak, men hadde et helt nytt karosseri som var designet av Luigi Rapi, ansvarlig for Fiats karosseriavdeling, og en av dem som hjalp til med å sette i gang produksjonen i Desio. Bianchina ble markedsført som "husstandens bil nummer to" og et luksuriøst "fritidskjøretøy", og var ment for middelklassen.

Den første bilen rullet av produksjonslinjen i Desio den 11. september 1957, og var en todørs utgave. Frem til 1960 var dette den eneste tilgjengelige karosseritypen, men tidlig på 1960-tallet ble både cabriolet, tredørs stasjonsvogner og en todørs sedan lansert. Til slutt ble to varebilversjoner lansert.

Fem år etter Bianchinas debut, på bilutstillingen i Torino i 1963, ble en helt ny Autobianchi-modell presentert: Stellina. En todørs roadster basert på Fiat 600D, og kjennetegnet av sitt glassfiberkarosseri designet av Tom Tjardaa. Dette var den første italienske bilen med et slikt karosseri. Modellen ble kun produsert i to år (1964 og 1965), og bare 502 eksemplarer ble bygget. Modellen var et viktig steg i utviklingen av ny teknologi for Fiat og resten av bilindustrien, og dens stive prislapp på nesten én million italienske lire understreket statusen til Autobianchi-merket i Fiat-familien.

Enda viktigere var presentasjonen det påfølgende år, Autobianchi Primula. Dette var Fiats første forsøk på en forhjulsdreven bil med tverrstilt motor, en konfigurasjon først sett i den britiske Mini, og en konfigurasjon som gjorde det mulig med en kompakt og effektiv utnyttelse av plassen. Bilen var designet av Fiats tekniske direktør, Dante Giacosa, og ble lansert under Autobianchi-navnet for å teste markedets reaksjoner til det nye konseptet. Bilen ble en stor suksess, på tross av Autobianchis høye priser, og etter hvert gjorde Fiat alle sine modeller forhjulsdrevne.

På grunn av nedgang i motorsykkelmarkedet måtte Bianchi selge sin andel i Autobianchi, og selskapet ble fullt integrert i Fiat SpA i 1968. 1969 ble et begivenhetsrikt år for Autobianchi. Bianchina-produksjonen ble stoppet, og Autobianchi ble integrert i Fiat-familien under det nylig kjøpte luksusmerket Lancia. Dessuten ble to nye modeller fra Autobianchi lansert dette året: Autobianchi A111 og Autobianchi A112. Navnene var i bunn og grunn interne utviklingskoder, som ble benyttet som modellnavn på samme måte som Fiat-modeller i samme periode.

A111, som var en videreutvikling av Primula, var større og romsligere enn forgjengeren, og var merkets første (og eneste) modell i familiebil-klassen. Som vanlig var den priset høyere enn tilsvarende Fiat-modeller, og ble ingen stor suksess i markedet. Etter en produksjon på litt over 50 000 eksemplarer ble produksjonen stoppet i 1972.

A112 hadde mye større suksess. Det var en moderne, forhjulsdreven minibil, og på mange måter lik Innocenti Mini, som ble svært populær i Italia på grunn av den originale Minis popularitet i hele Europa. Det var stor etterspørsel etter A112, og modellen fikk mange tilhengere, spesielt etter introduksjonen av sportsmodellene fra Abarth og Autobianchis deltakelse i racing med modifiserte versjoner av modellen.

Primula gikk ut av produksjon i 1970 og A111 forsvant raskt, og dermed hadde Autobianchi én eneste modell igjen i modellprogrammet. Som en følge av dette ble A112 solgt under navnet Lancia fra midten av 1970-tallet i de aller fleste markedene, bortsett fra Italia og Frankrike, hvor den beholdt Autobianchi-navnet frem til den gikk ut av produksjon.

A112 ble solgt i 17 år, med hyppige, men små, forandringer. Etter en produksjon på over 1 250 000 eksemplarer ble modellen erstattet i 1986 av Autobianchi Y10, basert på Fiat Panda. Bilen ble allerede fra begynnelsen gitt navnet Lancia i de fleste markeder, med unntak av Frankrike (frem til 1989) og Italia, og derfor er modellen bedre kjent som Lancia Y10. Etter 1989 var det kun i Italia den hadde navnet Autobianchi. I 1992 ble fabrikken i Desio stengt, og da Y10 ble erstattet av Lancia Ypsilon forsvant Autobianchi-navnet fullstendig i 1996.

• (en) Autobianchi – kategori av bilder, video eller lyd på Commons