Autobahn

Autobahn er det tyske ordet for motorvei. Flertallsform: Autobahnen. Det finnes særskilte krav for at en vei kan bli klassifisert som autobahn, blant annet at strekningen har planskilte kryss, av- og påkjøringsfelt, midtrabatt (midtskille), flere kjørefelt i samme kjøreretning (minst 2) og en viss bredde på kjørefeltene (minst 3,5 meter).

Standarden på selve veibanen, vedlikeholdet og nettets utstrekning er relativt høy, men med unntak av strekningene rundt de største byene, er det ingen belysning.^[1] Antall kjørefelt varierer vanligvis mellom to og tre i samme kjøreretning avhengig av årsdøgntrafikk (ÅDT) og hvorvidt man er i nærheten av større kryss (f.eks. der to motorveier krysser hverandre). Ved større byer kan det være flere enn tre kjørefelt i samme retning.

I motsetning til hva som er vanlig mange andre steder er kjørebanene ofte dekket med betong istedenfor asfalt.

Fram til DDRs sammenbrudd i 1990 og gjennom første halvdel av 1990-tallet, var det stor forskjell i kvalitet på veinettet i Vest-Tyskland og DDR. I DDR var det stor mangel på vedlikehold og utbyggingshastigheten var lavere enn på vesttysk side. Tyskland har verdens fjerde lengste nett med motorveier etter USA, Kina og Spania.

Autobahn i Tyskland har anbefalt maksimumshastighet på 130 km/t, men ingen generell hastighetsbegrensning. Store deler av det tyske autobahnnettet har allikevel fartsgrense 100-120km/t grunnet blant annet stor trafikk, mangel av veiskulder (nødfelt), ujevn kjørebane, korte av- og påkjøringsfelt og relativt lave svingradiuser. Men selv der det er skiltet for opphevelse av restriksjoner på fart, gjelder dette bare for lettere kjøretøy (personbiler og motorsykler). Tyngre kjøretøy (f.eks. lastebiler og busser) må følge en generell fartsgrense på 100 km/t eller 80 km/t (for kjøretøy med tilhenger). Ved veiarbeid er fartsgrensen vanligvis satt ned til 60–80 km/t.

Autobahn i Østerrike har generell fartsgrense på 130 km/t på dagtid, mens de sveitsiske har 120 km/t.

I Tyskland og Østerrike er skilt langs autobahn blå med hvit skrift. I Sveits er motorveiskiltene grønne med hvit skrift. Dette gjelder både navn, illustrasjoner (f.eks. piler), veinummer og kryss-/avkjørsel-nummer. De fleste kryss og avkjørsler på den tyske autobahn er nummerert og skiltet med et tall med en ring rundt. Autobahn er nummerert med et tall (maksimalt tre sifre) og med bokstaven A foran tallet, på skilt vises bare tallet i et rektangel. Større kryss eller høyt trafikkerte avkjørsler er skiltet opptil 2 km i forkant. På en del strekninger nummereres ikke kryss og avkjørsler fra 1 og oppover, men fra et høyere tall. Grunnen til dette er blant annet pågående eller fremtidige utvidelser. Selv om strekningen er en europavei er det ofte bare A-nummeret som er på skiltet.

Forbikjøringsfeltet(ene) skal bare benyttes ved forbikjøring eller ved stor-/saktegående trafikk. Blinklys og speil må brukes aktivt. På enkelte strekninger benyttes veiskulderen (nødfeltet) som kjørefelt ved stor trafikk. Disse strekningene har da ofte nødlommer i tilfelle motorstopp eller andre uforutsette hendelser. Bruk av «lyshorn» er forbudt.

• autobahnatlas-online (side med informasjon og lenker angående Autobahn) (de) /(en)