[go: up one dir, main page]
Hopp til innhold

Asle Toje

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Asle Toje
Toje i februar 2019
Født16. feb. 1974[1]Rediger på Wikidata (50 år)
BeskjeftigelseForsker, statsviter, sakprosaforfatter Rediger på Wikidata
Akademisk gradPh.d.
Utdannet vedPembroke College
Universitetet i Oslo
Universitetet i Tromsø
NasjonalitetNorge
Medlem avDen Norske Nobelkomite (2018–2023)[2]
Sosialistisk Ungdom[3]
Nei til EU[4]
UtmerkelserFulbright-programmet
ArbeidsstedDet Norske Nobelinstitutt
OmrådeInternasjonale relasjoner
Kjent for«Transatlantic Bargain»
Influert avKenneth Waltz
Asle Toje på Commons

Asle Toje (født 1974) er en norsk statsviter som særlig arbeider innenfor internasjonal politikk. Han har doktorgrad i internasjonale relasjoner fra University of Cambridge.[5]

Han kommenterer hyppig i mediene, og har blant annet vært fast spaltist i Klassekampen, Bergens Tidende, Dagens Næringsliv og =Oslo. Han har også bidratt med innlegg i blant annet Financial Times, Weekendavisen, Axess, Berlingske, Die Zeit og The Daily Telegraph.

Toje er tidligere forskningsdirektør ved Det Norske Nobelinstitutt. Han ble i 2018 medlem av Den Norske Nobelkomite. Han ble nestleder i Nobelkomiteen fra 2020.

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Asle Toje ble født 16. februar 1974.[6] Han slekter fra Utsira og vokste opp på Byremo og i Drøbak. Toje tok sin utdannelse ved Universitetet i Oslo og Universitetet i Tromsø før han tok doktorgrad i internasjonale relasjoner ved Pembroke College ved University of Cambridge i 2006.[5] Han studerte under Kenneth Waltz da han oppholdt seg som Fulbright-stipendiat ved Columbia University 2004–2005, og var forskningsmedarbeider ved Institutt for forsvarsstudier 2007–2008. I 2008 var Toje gjesteforsker ved European Union Institute for Security Studies (EUISS). På den tiden ble han regnet blant landets mest lovende unge statsvitere av Dagens Næringsliv.[7]

Akademisk karriere

[rediger | rediger kilde]
Toje under foredrag i 2017.

Toje har vært medlem av Det europeiske vitenskapsakademiets utvalg for unge forskere.[8] I 2010 ble han oppnevnt i statsråd som medlem av Inkluderingsutvalget, hvor han var leder for dialogarbeidet. I 2014 var han medlem av Forsvarsdepartementets uavhengige ekspertgruppe om Forsvarets forutsetninger for å kunne løse utfordringer knyttet til sikkerhetspolitisk krise og krig.[9]

Etter eget utsagn tilhører Toje den nyklassiske realismen innen internasjonal politisk teori.[10] Som akademiker er Toje mest kjent for å ha videreutviklet «transatlantic bargain»-tesen, hvor han argumenterer for at USAs nærvær gjennom NATO og europeisk integrasjon i form av EU utgjør et såkalt "integrert kompleks".[11] I 2010 utgav han boken The European Union as a Small Power: After the Post-Cold War.

Politisk syn

[rediger | rediger kilde]

Toje er en uttalt tilhenger av nasjonalstaten, fri markedsøkonomi og kulturkonservatisme.[12] Han skriver i introduksjonen til boken Jernburet fra 2014:

«Selv er jeg hva du kanskje kan kalle en ‘tørrlagt liberaler’. Jeg har mistet min ungdoms overbevisning om at frihet trumfer alle andre hensyn og at ‘markedets usynlige hånd’ vil korrigere all ubalanse. Jeg mener vi har en arv det er vår plikt å bevare og å bære videre. Når jeg gransker mine egne tilbøyeligheter, ser jeg en tredeling: Jeg tenderer mot å være ‘rød’ i sosiale spørsmål, liberal i økonomiske henseender og konservativ når det gjelder kultur og politikk.»

I 2006 skapte Toje debatt ved å advare mot multikulturalisme[13] som samfunnskontrakt.[14] I 2009 hevdet han at Norge gikk inn i en kulturkamp, et begrep hentet fra Otto von Bismarcks forsøk på å redusere Den katolske kirkes innflytelse i 1870-årene. Han hevdet også at kulturradikalismen var i ferd med å lide nederlag i norsk offentlighet.[15][16]

I februar 2018 ble han av FrPs stortingsgruppe innstilt som kandidat til Nobelkomiteen.[17]

I 2017 tok han dissens i det regjeringsoppnevnte Utvalg om langsiktige konsekvenser av høy innvandring (Brochmann 2-utvalget). Han hevdet at fortsatt høy innvandring vil føre til at etniske nordmenn kommer i mindretall og at dette vil få en dramatisk effekt på norsk kultur.[18][19]

Toje skrev 19. februar 2022 i Dagens Næringsliv «Jeg sier ikke at Ukrainas sak er svak. Jeg sier bare at deres sak ikke er vår sak» noen dager før Russlands invasjon av Ukraina. Han trakk i kronikken blant annet i tvil USAs etterretning om Russlands planer for invasjon av Ukraina.[20] Senere (29. september 2022) skrev han i E24 «Ukraina har en god sak. Russland har ikke rett på noen del av landet. Moskva kan ikke tillates å komme ut av dette med noe som minner om seier.»[21]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Store norske leksikon, «Asle Toje»[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Nobel Committee», besøkt 9. oktober 2020[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ tidsmerke 19 minutt, YouTube-videoidentifikator I4e7yfwIluA[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ tidsmerke 29 minutt, YouTube-videoidentifikator I4e7yfwIluA[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Asle Toje American influence on EU security policies, 1998–2004 Unpublished PhD thesis, University of Cambridge, 2006
  6. ^ Hetland, Tom (21. april 2023). «Asle Toje». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 18. mai 2024. 
  7. ^ Winge, Åge (26. juli 2008). «Frps verdensmann». Dagens Næringsliv (på norsk): 38. 
  8. ^ «Humanities Spring 2009» (på engelsk). European Science Foundation. 2009. Arkivert fra originalen 14. mai 2014. Besøkt 14. november 2012. 
  9. ^ «Ekspertgruppe skal se på Forsvaret» (pressemelding 98/2014) (på norsk). Forsvarsdepartementet. 16. desember 2014. Besøkt 8. januar 2017. 
  10. ^ Toje, Asle (8. februar 2012). «En verdensorden knaker i sammenføyningene». Minerva (på norsk). Arkivert fra originalen 11. april 2012. Besøkt 14. november 2012. 
  11. ^ Toje, Asle (2008). America, The EU And Strategic Culture: Renegotiating the Transatlantic Bargain (på engelsk). London: Routledge. ISBN 0-415-44872-7. 
  12. ^ Akerhaug, Lars (9. desember 2014). «Dyster diagnose». Minerva (på norsk). Arkivert fra originalen 9. januar 2017. Besøkt 8. januar 2017. 
  13. ^ [Www.bt.no/btmeninger/kronikk/Radio-Multikulti-201826b.html]
  14. ^ «Multikulti». asletoje.no (på engelsk). 9. desember 2009. Besøkt 4. mai 2022. «(publisert i =Oslo)» 
  15. ^ Marsdal, Magnus E. (4. juli 2009). «Virkelighetsmakeri». Dagbladet (på norsk). Besøkt 14. november 2012. 
  16. ^ Engelstad, Av Ellen. «- Vi har alt vunnet debatten». Klassekampen. Besøkt 4. mai 2022. 
  17. ^ «Asle Toje er Frps nye kandidat til Nobelkomiteen» (på norsk). Besøkt 7. februar 2018. 
  18. ^ Utvalg om langsiktige konsekvenser av høy innvandring
  19. ^ Asle Toje (10. mars 2017). «Gjennom å behandle norsk kultur som et ikke-tema, kan vi komme i den situasjon vi ser i Sverige | Asle Toje». www.aftenposten.no. Besøkt 4. mai 2022. 
  20. ^ Toje, Asle (19. februar 2022). «Kronikk: Kan vi få se filmen denne gangen?». www.dn.no. Besøkt 17. mars 2022. «Nok en gang turer USA frem med referanser til etterretning som de ikke vil dele med noen, som skal vise at et russisk angrep er nær forestående. President Biden var så blodtørstig i sine prognoser at Ukrainas president måtte be ham dempe seg.» 
  21. ^ Asle Toje (29. september 2022). «Å nei, ikke igjen ...». e24.no. Besøkt 4. desember 2022. 

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]
  • Toje, Asle (2020). Gullbrikkespillet (på norsk). Dreyers forlag. ISBN 9788282655415. 
  • Toje, Asle (2019). Mord er bare et ord - en pikes død i den skandinaviske kulturkampen (på norsk). Dreyers forlag. ISBN 9788282651813. 
  • Toje, Asle (2014). Jernburet: Liberalismens krise (på norsk). Dreyers forlag. ISBN 9788282651103. 
  • Toje, Asle (2012). Rødt, hvitt & blått : om demokratiet i Europa (på norsk). Dreyers forlag. ISBN 82-8265-043-9. 
  • Toje, Asle (2010). The European Union as a Small Power: After the post-Cold War (på engelsk). London: Palgrave Macmillan. ISBN 0-230-24396-7. 
  • Toje, Asle (2008). America, The EU And Strategic Culture: Renegotiating the Transatlantic Bargain (på engelsk). London: Routledge. ISBN 0-415-44872-7. 
  • Toje, Asle (2008). The EU, NATO and European Defence – A slow train coming (PDF) (på engelsk). European Union Institute for Security Studies.  [Occasional Paper, nr. 74]
  • Toje, Asle (2008). «Conceptualising Europe’s Strategic Actorness, the EU as a Small Power». Journal of European Integration (på engelsk) (2): 199–215. 
  • Toje, Asle (2008). «The Consensus‐Expectations Gap – explaining Europe’s ineffective Foreign Policy». Security Dialogue (på engelsk) (1): 121–141. 
  • Toje, Asle (2005). «The 2003 European Union Security Strategy – a Critical Appraisal». European Foreign Affairs Review (på engelsk) (1): 117–134. 
  • Toje, Asle (2003). «The First Casualty in the War Against Terror, the Decline of NATO and Europe’s Reluctant Coming of Age». European Security (på engelsk) (2): 78–92. 
  • Toje, Asle (2002). «Ethics in Foreign Policy: Bridging the Gap between Theory and Practice». Cambridge Review of International Affairs (på engelsk) (1): 6–9. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Asle_Toje&oldid=24535772»