Asbjørn Bryhn
Asbjørn Bryhn | |||
---|---|---|---|
Født | 24. aug. 1906[1][2] Drammen | ||
Død | 21. jan. 1990[1][2] (83 år) Oslo[1] | ||
Beskjeftigelse | Jurist, politimester | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Medlem av | Clarté Mot Dag |
Asbjørn Johan Bryhn (født den 24. august 1906 i Drammen, død den 21. januar 1990 i Oslo) var en norsk jurist og motstandsmann mot den tyske nazistiske okkupasjonsmakten i Norge under andre verdenskrig fra 1940 til 1945. Bryhn ble den første sjefen for Overvåkningspolitiet etter krigen, fra 1947 til 1966. Bryhn var politimester i Bergen fra 1966 til han ble pensjonist i 1976.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Asbjørn Bryhn var sønn av lærene Johannes Bryhn og Inga Marie Helgesen.[3]
Bryhn studerte juss ved Universitetet i Oslo fra 1925, med slutteksamen i 1930. I studenttiden ble han medlem av den sosialistiske organisasjonen Clarté.
Karriere
[rediger | rediger kilde]Fra 1930 arbeidet han i Svolvær i to år, og senere i politiet i Oslo. Han giftet seg med lærerinnen Karen Sørensen i 1938.
I 1941 - under den tyske okkupasjonen av Norge - ble Bryhn oppsagt fra politiet. Han dro til Sverige, og fra 1. oktober 1942 ble Bryhn en del av administrasjonen som skulle ta seg av de norske flyktningene som tok seg over grensen til Sverige. Bryhn var ansatt på rettskontoret i Sverige, hvor han arbeidet med å avsløre uønskede elementer blant de norske flyktningene.
Han var medlem av Politigruppen[4], og deltok i 1943 i organiseringen og bistanden til sabotasjearbeidet som Asbjørn Sunde utførte i Oslo med den såkalte Osvald-gruppen.
I 1944 ble Bryhn leder for Rikspolitisjefens etterforskningskontor i London.[5]
I 1954 ledet han etterforskning mot sin tidligere sabotasjepartner Asbjørn Sunde, som ble dømt for spionasje til fordel for Sovjetunionen.
I 1957 ble Bryn leder av Politiets Overvåkningstjeneste (POT). I september 1965 ble Vilhelm Evangs sekretær Ingeborg Lygren arrestert og siktet for spionasje til fordel for Sovjetunionen. Etter tre måneder i varetekt ble hun løslatt og mistanken frafalt. Denne arrestasjonen førte til at Bryhn sluttet i Overvåkningspolitiet og ble politimester i Bergen. Lygren ble forvekslet med Gunvor Galtung Haavik, som ble arrestert 27. januar 1977 og siktet for spionasje med en strafferamme på 21 år.
Etter at Bryhn hadde fratrådt overvåkningspolitiet, ble Gunnar Haarstad den neste lederen av POT.[6]
Bryhn var politisjef i Bergen fra 1967 til 1976.[3]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c Digitalarkivet, www.digitalarkivet.no, oppført som Asbjørn Johan Bryhn[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Asbjørn Johan Bryhn, Norsk biografisk leksikon ID Asbjørn_Bryhn, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Andersen, Roy. «Asbjørn Bryhn». I Helle, Knut. Norsk biografisk leksikon (på norsk). Oslo: Kunnskapsforlaget.
- ^ Borgersrud, Lars (1949-) (1997). Nødvendig innsats: sabotørene som skapte den aktive motstanden. Oslo: Universitetsforl. s. 195. ISBN 8200225291.
- ^ Haarstad, Gunnar (1988). I hemmelig tjeneste: etterretning og overvåking i krig og fred. Oslo: Aschehoug. s. 67. ISBN 8203157513.
- ^ Eriksen, Knut Einar. «Gunnar Haarstad». I Helle, Knut. Norsk biografisk leksikon (på norsk). Oslo: Kunnskapsforlaget.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Andersen, Roy (1954-) (1992). Sin egen fiende: et portrett av Asbjørn Bryhn. [Oslo]: Cappelen. ISBN 8202129303.
- Sunde, Asbjørn (1909-1985) (1987). Menn i mørket. Oslo: Falken. s. 142, 145, 149. ISBN 8270092320.
- T. Bergh og K. E. Eriksen: Den hemmelige krigen, 1998.
- Jacobsen, Alf R. (1950-) (1991). Iskyss: om spionasje og kjærlighet i den kalde krigens tid. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203163505.