Argentinsk Antarktis

**Argentinsk Antarktis**
Flagg	Riksvåpen
Status	Department i provinsen Tierra del Fuego, Antártida e Islas del Atlántico Sur
Areal	965 597 km²
Befolkning	165 (vinter) - 300 (sommer)

Argentinsk Antarktis (spansk: Antártida Argentina) er en sektor av Antarktis som Argentina gjør krav på. Området er strekker seg fra 25° vest til 74° vest, og omfatter hele området sør for 60° sørlig bredde.

Argentinsk Antarktis, med unntak av Sør-Orknøyene, utgjør departementet Antártida Argentina i provinsen Tierra del Fuego, Antártida e Islas del Atlántico Sur. Sør-Orknøyene medregnes i departementet Islas del Atlántico Sur sammen med Falklandsøyene (Islas Malvinas), Sør-Georgia (Islas Georgias del Sur) og Sør-Sandwichøyene (Islas Sandwich del Sur).

Området overlapper Chilensk Antarktis og Britisk Antarktis og omfattes av Antarktistraktaten. Stater som har tiltrådt traktaten skal ikke gjøre noe for å hevde, støtte eller benekte territorielle krav i Antarktis, men traktaten slår også fast at statene ikke har oppgitt sine territoriale krav ved tiltredelse. Argentina har tiltrådt traktaten.

Forskningsstasjoner

Argentinsk utforskning av Antarktis startet på begynnelsen av 1900-tallet. José María Sobral var den første argentineren som satte sin fot på kontinentet i 1901 som deltaker på Otto Nordenskjölds antarktisekspedisjon. Antarktis' første forskningsstasjon, Orcadas, ble etablert av Argentina i 1904 på Sør-Orknøyene og er fremdelses i drift.

Alle de 13 argentinske forskningsstasjonene er beliggende i Argentinsk Antarktis. Esperanza og Marambio er de største stasjonene med tilsammen 70 bygninger, en sommerbemanning på opptil 250 personer og over med 100 personer som overvintrer. Argentinas antarktisforskning organiseres av Instituto Antártico Argentino.

Argentinske baser i Antarktis (helårsbaser i rødt)

Navn	Etablert	Bemannet	Beliggenhet	Koordinater
Almirante Brown	1951	Sommer	Antarktishalvøya – Paradise Bay	64°53′S 62°53′V
Belgrano II	1979	Permanent	Coats Land	77°52′S 34°37′V
Cámara	1953	Sommer	Sør-Shetlandsøyene – Half Moon Island	62°36′S 59°54′V
Decepción	1948	Sommer	Sør-Shetlandsøyene – Deceptionøya	62°58′32″S 60°41′56″V
Esperanza	1975	Permanent	Antarktishalvøya – Hope Bay	63°24′S 57°00′V
Jubany	1953	Permanent	Sør-Shetlandsøyene – King George Island	62°14,2′S 58°40,6′V
Marambio	1969	Permanent	Antarktishalvøya – Seymourøya	64°14′S 56°37′V
Matienzo	1961	Sommer	Antarktishalvøya	64°58′S 60°08′V
Melchior	1947	Irregulært	Antarktishalvøya	64°20′S 62°59′V
Orcadas	1904	Permanent	Sør-Orknøyene – Laurie Island	60°44′S 44°44′V
Petrel	1967	Sommer	Antarktishalvøya – Dundee Island	63°28′S 56°17′V
Primavera	1977	Sommer	Antarktishalvøya	64°09′S 60°58′V
San Martín	1951	Permanent	Antarktishalvøya	68°08′S 67°06′V

Argentinas krav

Argentina baserer sitt krav i Antarktis på følgende premisser:

Antarktishalvøya er geologisk og geografisk en del av Andes
Argentina har opprettholdt permanent bemanning i mer enn hundre år, og opererer den eldste forskningsstasjonen i Antarktis
Argentina gjennomfører mange redningsoperasjoner i Antarktis
Argentina har etablert fyr og andre navigasjonshjelpemidler i Antarktis
Argentina bygget Antarktis' første lufthavn (i 1969)
Argentina har den mest tallrike befolkningen på Antarktishalvøya
Den første som ble født i Antarktis var argentineren Emilio Palma, på Esperanze i Hope Bay i 1978
Argentina har sendt flere mennesker til Antarktis enn alle andre land tilsammen

Argentinas krav overlapper med Chiles krav (53° vest til 90° vest) og Storbritannias krav (20° vest til 80° vest), og et fåtall nasjoner anerkjenner kravet.

Eksterne lenker

(es) Argentinske forskningsstasjoner. Dirección Nacional del Antártico
(es) Argentinsk Antarktis' historie

Autoritetsdata