Appell til konsekvens

Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)

Appell til konsekvens (lat. argumentum ad consequentiae) er en tankefeil der en argumenterer for at en oppfatning er usann / sann fordi hvis du antok at den var usann / sann så ville det implisere noe du helst ikke ville tro. En henviser altså til positive eller negative konsekvenser av å tro noe, for å vise at det å tro det er sant eller usant.

Feilen ved dette argumentet er at innvendingen er irrelevant. Det er en *appell til følelser.

I etikken er derimot en slik argumentasjon gyldig: Der konkluderes det bare med hvorvidt premisset er rett eller galt, godt eller ondt, ikke hvorvidt det er sant eller usant.

Dette argumentet har flere forskjellige former:

X er sann fordi hvis P tror X, så får det negative konsekvenser.

X er usann fordi hvis P ikke tror at ikke X, så får det negative konsekvenser.

X er sann fordi hvis P tror X, så får det positive konsekvenser.

X er usann fordi hvis P tror at X er usann, så får det positive konsekvenser.

Humanismen har et syn på mennesket som grunnleggende godt, hvilket er et positivt syn på mennesket. Ergo er humanismens syn på mennesket sant.

• Ønsketenkning
• Argumentum ad baculum – et spesialtifelle av appell til konsekvens.