Alfred Korzybski

Alfred Korzybski
Født		3. juli 1879[1][2][3][4] Warszawa[1][5]
Død		1. mars 1950[1][2][3][4] (70 år) Lakeville
Beskjeftigelse		Matematiker, lingvist, ingeniør, filosof
Utdannet ved		Emperor Nicholas II University of Technology (1898–1902)[6]
Ektefelle		Mira Edgerly-Korzybska (1919–)[7]
Far		Wladyslaw Korzybski[8]
Mor		Helena Rzewuska[8]
Nasjonalitet		USA Polen[1]
Våpenskjold
Alfred Korzybski på Commons

Alfred Korzybski (født 3. juli 1879 i Warszawa i Polen, død 1. mars 1950 i Lakeville, Connecticut, USA) var en polsk-amerikansk ingeniør. Han blir trolig best husket for utviklingen av teorien om generell semantikk.

Han kom fra en aristokratisk familie der medlemmene hadde jobbet som matematikere, vitenskapsmenn og ingeniører i generasjoner, og han valgte å utdanne seg som ingeniør.

Korzybski ble utdannet ved universitetet Politechnika Warszawska. Under den 1. verdenskrig tjenestegjorde Korzybski som en etterretningsoffiser i den russiske arméen. Etter å ha blitt såret i beinet i tillegg til diverse andre skader han pådro seg, kom han i 1916 til Nord-Amerika (først til Canada, så til USA) for å koordinere forsendelsen av artilleri til fronten. Han foreleste også for polsk-amerikanske forsamlinger om konflikten og promoterte salget av krigsobligasjoner. Etter krigen bestemte han seg for å bli i USA, og han ble en naturalisert statsborger i 1940. Hans første bok, Manhood of Humanity, ble utgitt i 1921. I boka la han fram i detalj en ny teori om menneskeheten: menneskeslekten er en tidsbindende klasse av liv.

Korzybskis arbeid kulminerte med grunnleggelsen av en vitenskapelig retning som han kalte generell semantikk (GS). Som Korzybski eksplisitt uttrykte det, GS må ikke forveksles med semantikk, et annet emne. De grunnleggende prinsippene for generell semantikk, som blant annet inkluderer tidsbinding, er utlagt i Science and Sanity, som kom ut i 1933. I 1938 grunnla Korzybski Institute of General Semantics og var også dets leder fram til sin død.

I forenklet form er «essensen» av Korzybskis arbeid påstanden om at mennesker begrenses i hva de vet om (1) strukturen i nervesystemet, og (2) strukturen i språket. Mennesker kan ikke oppfatte verden direkte, men bare gjennom sine «abstraksjoner» (nonverbale inntrykk eller bruddstykker avledet fra nervesystemet og verbale indikatorer uttrykt og utledet fra språket). Enkelte ganger er det i virkeligheten slik at inntrykkene vi mottar og språket vårt leder oss på villspor med henblikk på de «realiteter» som vi er nødt til å forholde oss til. Vår forståelse av hva det er som foregår mangler strukturell likhet med det som faktisk skjer. Han la vekt på opptrening av oppmerksomhet på abstrahering med teknikker som han hadde utledet fra sine matematiske og naturvitenskapelige studier. Han kalte denne oppmerksomheten, målet for systemet sitt, «abstraheringens bevissthet». Systemet hans inkluderte modifisering av måten vi møter verden på, for eksempel, med en holdning som sier "jeg vet ikke, la oss se," for bedre å oppdage eller gjenspeile dens realiteter slik moderne vitenskap frambringer dem. En av disse teknikkene innebar å bli stille både utad og innad, en opplevelse som han kalte «stillhet på det objektive nivået.»

Mange støttespillere og kritikere av Kozybski reduserte hans temmelig komplekse system til den enkle saken om det han sa om verbet ‘å være.’ Systemet hans er imidlertid primært basert på slik terminologi som de ulike ‘grader av abstraksjon,’ og slike formuleringer som ‘abstraheringens bevissthet.’ Det blir også ofte sagt at Korzybski faktisk motsatte seg bruken av verbet «å være», en uheldig overdrivelse (se ‘Kritikk’ nedenfor). Han syntes at visse måter å bruke verbet «å være», omtalt som «er som identitet» og «er som predikasjon» hadde strukturelle feil i seg, for eksempel, en uttalelse som, «Paul er en tosk» (uttalt om en person med navnet ‘Paul’ som har gjort noe vi anser som dumt). Ifølge Korzybskis system tilhører ens vurdering av Paul et høyere abstraksjonsnivå enn selve Paul. Korzybskis botemiddel var å benekte identitet. I dette tilfellet å være kontinuerlig oppmerksom på at ‘Paul’ er ikke det vi kaller ham. Vi finner Paul ikke i det verbale domenet, ordenes verden, men i det ikke-verbale domenet (de to utgjør til sammen ulike abstraksjonsnivåer, sa han). Dette ble uttrykt i Korzybskis mest berømte premiss, «Kartet er ikke terrenget.» Legg merke til at «Kartet er ikke terrenget» benytter frasen «er ikke» som er en form av verbet «å være.» Dette eksemplet (ett av mange) viser at han ikke hadde til hensikt å forlate bruken av verbet som sådan. Faktisk sa han uttrykkelig at det ikke var noen strukturelle problemer knyttet til verbet ‘å være’ når det ble brukt som et hjelpeverb eller når det blir brukt for å angi eksistens eller sted. Det var ‘OK’ noen ganger å bruke de feilaktige formene av verbet ‘å være’ så lenge man var klar over deres strukturelle begrensninger.

En dag holdt Korzybski en forelesning for en gruppe studenter, og han avbrøt plutselig timen for å hente en pakke med kjeks, innpakket i hvitt papir, fra kofferten sin. Han mumlet at han bare var nødt til å spise noe, og han spurte studentene på den første seteraden om de også hadde lyst på en kjeks. Noen få av studentene tok imot en kjeks. «God kjeks, syns dere ikke det», sa Korzybski idet han tok kjeks nummer to. Studentene gumlet ivrig. Så rev han det hvite papiret vekk, slik at de fikk se den originale innpakningen. På den var det et stort bilde av et hundehode og ordene «Hundecookies». Studentene så på pakningen og ble sjokkerte. To av dem ville kaste opp og tok seg for munnen med hendene og løp ut av forelesningssalen til toalettet. "Dere forstår det, mine damer og herrer, " bemerket Korzybski, «jeg har akkurat demonstrert at folk spiser ikke bare mat, men også ord, og at smaken av det førstnevnte ofte må gi tapt for smalen av det sistnevnte.» Tilsynelatende var målet med opptrinnet å lage et bilde av hvordan menneskelig lidelse har sitt opphav i forvirring eller sammenblanding av språklige representasjoner av virkeligheten og virkeligheten selv.^[9]

Objektivitet: Denne artikkelens objektivitet er omstridt. Obs! Endringer som mangler kildehenvisning og/eller avviker fra en objektiv fremstilling, kan bli fjernet.

Det har blitt foreslått at informasjonen i denne artikkelens «kritikk»- eller «kontroverser»-avsnitt blir flettet inn andre avsnitt slik at man får en mer objektiv fremstilling av temaet. (Diskuter)

Noam Chomsky som i vide kretser ses på som den moderne språkforsknings far har sagt at «lite kan gjenoppvekkes» fra Korzybskis arbeid fordi det var «basert på alvorlig forvirring»

«Vi trenger ikke Korzybski til å fortelle oss det [det folk forteller oss forander på vår persepsjon]. Og det er ikke ‘forvirring av [lingvistisk] representasjon med virkeligheten,‘ men heller å la seg påvirke av andres mening, som ofte er ganske fornuftig.»

Chomsky har også kommentert Korzybskis kritikk av bruken av verbet «å være» («ethvert utsagn som inneholder ordet «er» [eller dets varianter ‘være’, ‘var’ etc] skaper en lingvistisk strukturell forvirring som til slutt vil avføde alvorlige tankefeil»^[10]), og det faktum at Korzybski syntes å ha skiftet mening da han sa (angående frasen han oppfant, «Kartet er ikke terrenget») at det var rettferdiggjort fordi «benektelsen av idenfifisering (slik som i ‘er ikke’) har motsatt nevro-lingvistiske virkninger på hjernen i forhold til antakelsen om identitet (som i ‘er’).»

Chomsky sa:

«Noen ganger kan det vi sier føre oss på villspor, andre ganger ikke, avhengig av om vi er forsiktige. Dersom det er noe mer [i Korzybskis arbeid] kan ikke jeg se det. Det var konklusjonen på mine universitetsstudier («undergraduate») for 60 år siden. Ved omfattende gjennomlesning av Korzybski kunne jeg ikke finne noe som ikke enten var trivielt eller galt. Og hva de nevrolingvistiske virkningene på hjernen angår, var ingenting kjent da han skrev og lite av det er relevant nå.»

Korzybskis synspunkter på hva han kaller «nevrolingvistikk» ga imidlertid opphav til støtte blant enkelte fremstående nevrologer tidlig i det 20. århundre, slik som Russell Meyers (f. 1904) og C. Judson Herrick (1866–1960), og dessuten adferdsforskeren W. Horsley Gantt (1892–1980), som beskrev Korzybskis behavioristiske drøfting av betingede reflekser som «dyp og presis.» Korzybski følte at hans kritikere ofte blandet sammen sine karakteriseringer av hva han sa med hva han sa. Hans E-prime-respons til dem var: "Jeg sa det jeg sa. Jeg sa ikke det som jeg ikke sa, " noe kritikerne antok skulle symbolisere hans dulgte aristoteliske tilnærmelsesmåte – grunnet likheten til Aristoteles’ dictum «Det som er det er. Det som ikke er det er ikke»

Chomsky, som fokuserte på den behavioristiske doktrinen som var utbredt i første halvdel av det 20. århundre beviste at prinsippene som ligger til grunn for lingvistisk adferd er abstrakte og iboende, og han avviste den adferdsfokuserte tilnærmingen til studiet av språk, som, ifølge ham, i likhet med såkalt «nevrolingvistisk programmering» som i stor grad bygger på Korzybskis teorier, ikke har noen ting å gjøre med nevrolingvistikk, men i stedet er en

«grotesk karikatur og forvrengning av vitenskap, trivielle [og] tomme som intellektuell beskjeftigelse; [noe som] ikke ville bli tatt på alvor av noen hvis det ikke var for det faktum at den … tilbyr en teori på menneskets formbarhet … [og] fyller visse roller for dem som aksepterer systemet, og tilbyr en slags aura av aksept for teknikker som handler om kontroll og tvang.»

Chomsky som er anarkist fastholder at de største forvrengerne av vår persepsjon er konsentrasjoner av makt (for eksempel stater, selskaper), fordi de har midlene til å utbre sine synspunkter og innvirke på vår oppfattelse av virkeligheten, mye mer enn ganske enkelt å la være å bruke verbet «å være».

Korzybskis arbeid påvirket gestaltterapien, rasjonell emotiv adferdsterapi og nevrolingvistisk programmering (i særlig grad metamodellen). Slik det er rapportert i den tredje utgaven av Science and Sanity benyttet den amerikanske hæren seg under 2. verdenskrig av hans system til å behandle granatsjokk i Europa under oppsyn av dr. Douglas M. Kelley som også ble psykiateren som fikk ansvar for de nazistiske fangene i Nürnberg. Andre individer som har blitt påvirket av Korzybski inkluderer Albert Ellis, Gregory Bateson, Buckminster Fuller, Douglas Engelbart, Alvin Toffler, Robert A. Heinlein, L. Ron Hubbard, A. E. van Vogt, Robert Anton Wilson, entertaineren Steve Allen og Tommy Hall (låtskriver for rockegruppa 13th Floor Elevators); og forskere slik som William Alanson White (psykiatri), fysikeren P. W. Bridgman og forskeren W. Horsley Gantt (en tidligere student og kollega av Pavlov).

• Generell semantikk
• Kartet er ikke terrenget
• Strukturelt differensial
• S.I. Hayakawa
• E-Prime
• Institute of General Semantics
• Alfred Korzybskis minneforelesning

• Manhood of Humanity, Alfred Korzybski, forord av Edward Kasner, fotnoter av M. Kendig, Institute of General Semantics, 1950, innbundet, 2. utgave, 391 sider, ISBN 0-937298-00-X
• Science and Sanity – An Introduction to Non-Aristotelian Systems and General Semantics, Alfred Korzybski, Innledning av Robert P. Pula, Institute of General Semantics, 1994, innbundet, 5. utgave, ISBN 0-937298-01-8
• Alfred Korzybski: Collected Writings 1920–1950, Institute of General Semantics, 1990, innbundet, ISBN 0-685-40616-4

(en) Wikiquote: Alfred Korzybski – sitater

(på engelsk)

• Institute of General Semantics
• Nettsted for Alfred Korzybski og gestaltterapi
• Manhood of Humanity E-bok full tekst
• European Society for General Semantics nettsted på engelsk, fransk, tysk, italiensk og polsk