Alfred Kantorowicz
| Alfred Kantorowicz | |||
|---|---|---|---|
| Født | 12. aug. 1899[1][2][3] Berlin[4][5] | ||
| Død | 27. mars 1979[1][2][3] (79 år) Hamburg[6][5] | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, forlegger, journalist, litteraturhistoriker, jurist, kommentator, litteraturviter | ||
| Søsken | Walter Kantorowicz[5] | ||
| Parti | Sozialistische Einheitspartei Deutschlands Kommunistische Partei Deutschlands | ||
| Nasjonalitet | Tyskland[5] Frankrike[5] | ||
| Signatur | |||
 | |||
Alfred Kantorowicz (1899–1979) var en tysk jurist, journalist, forfatter og litteraturviter. Han var blant annet redaktør av Vossische Zeitung i Berlin. Kantorowicz bidro vesentlig til at tanken om tysk enhet ikke gikk i glemmeboken, heller ikke da det i 1949 ble opprettet to selvstendige tyske stater, henholdsvis Den tyske demokratiske republikk (Øst-Tyskland) og Forbundsrepublikken Tyskland (Vest-Tyskland).[7]
Biografi
[rediger | rediger kilde]
Han ble født inn i en jødisk borgerlig familie i Berlin, og deltok som 17-åring frivillig under første verdenskrig. Etter krigen studerte han jus og germanistikk. Han fikk som følge av den økende jødefiendtlighet i samfunnet, stadig mindre tillit til de borgerlige partiene, og meldte seg inn i det kommunistiske KPD. Etter nasjonalsosiistenes maktovertakelse i 1933 flyktet han til Paris, og reiste deretter videre til USA. Han arbeidet som skribent både i Frankrike og USA. Der forsvarte han det kommunistiske system som han anså som den siste forsvarer av de borgerlige verdier. Han skrev gjerrne under pseudonymene «Dr. Alfred Kant» og «Helmuth Kampe». Kantorowicz opprettet det såkalte tyske frihetsbiblioteket (Deutsche Freiheitsbibliothek) som en reaksjon på nasjonalsosialistenes bokbrenning i 1933.[7][8]
Kantorowicz reiste i 1947 tilbake fra Vest-Tyskland til det kommunistiske Øst-Tyskland. Derfra prøvde han å få i gang en indre-tysk dialog. Kantorowicz sto i opposisjon til SED som var det statsbærende kommunustiske partiet i øst. Likevel fikk han arbeide som litterat og germanist i DDR. Fra midten av 1950-årene og umiddelbart før innmarsjen i Ungarn i 1955, ble han imidlertid overvåket etter å ha kritisert regimet. Da han i 1957 reiste til Vest-Tyskland, karakteriserte DDR-myndighetene dette som en politisk handling. I vest opprettholdt han imidlertid sin støtte til sosialismen, og ble derfor isolert også der.[7]
Han regnes av Arbeitsgemeinschaft Orte der Demokratiegeschichte som en av de viktigste personer, som i løpet av de siste 200 år, har bidratt til dannelsen av demokratiet i Tyskland.[9]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 29983[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id kantorowicz-alfred[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 118559818, besøkt 17. mai 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c «Orte der Demokratiegeschichte». AG Orte der Demokratiegeschichte. Besøkt 27. februar 2024.
- ^ «Kantorowicz, Alfred». Karl Dietz Verlag. 2008.
- ^ «100 Köpfe der Demokratie». demokratie-geschichte.de. Besøkt 23. juli 2021.