[go: up one dir, main page]
Hopp til innhold

Alberta

Rediger lenker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Alberta

Flagg

Våpen

LandCanadas flagg Canada
StatusProvins
Grunnlagt1. september 1905
Oppkalt etterLouise av Storbritannia
HovedstadEdmonton
TidssoneUTC-7
PostnummerT
Retningsnummer780
Areal661 848 km²
Befolkning4 262 635[1] (2021)
Bef.tetthet6,44 innb./km²
SpråkHutterite German, Denetaca, plautdietsch, Western Ojibwa, Stoney, Prærie-cree-språket, Dane-zaa, Tsuutʼina, Chipewyan, blackfoot Rediger på Wikidata
Nettsidewww.alberta.ca/
Politikk
FørsteministerJim Prentice (Konservativ) (2014)
Kart
Alberta
54°30′N 115°00′V
Alberta på Commons

Alberta er en provins i Canada. Den er den mest folkerike av Canadas tre prærieprovinser. Den ligger sørvest i landet og grenser mot Nordvestterritoriene i nord, Saskatchewan i øst, Britisk Columbia i vest og i sør mot delstaten Montana i USA.

Alberta ble opprettet som egen provins 1. september 1905.

[rediger | rediger kilde]

Provinsen har fått sitt navn etter prinsesse Louise Caroline Alberta (1848–1939), dronning Victorias fjerde datter. Lake Louise, byen Caroline og Mount Alberta er også oppkalt etter prinsesse Louise som var gift med Markien av Lorne som var Canadas generalguvernør (1878 – 83).

Naturgeografi

[rediger | rediger kilde]

Den sørøstlige delen av Alberta består av fruktbart og åpent sletteland. I nord og sørvest er det barskog. I sørvest ligger fjellkjeden Rocky Mountains med flere topper på over tre tusen meter, den høyeste er Mount Columbia, 3 747 moh. Banff nasjonalpark og Jasper nasjonalpark ligger også i fjellkjedens østskråninger. Bow River er en elv som går gjennom provinsen, den begynner i Rocky Mountains og møter Oldman River; nedstrøms danner de South Saskatchewan River.

Alberta er Canadas fjerde største provins og dekker et areal på 661 185 kvadratkilometer.[2]

Geologi

[rediger | rediger kilde]

Oljefunn har gjort Alberta til en rik provins.[3]

I Alberta er det mange svovelkilder. De dannes ved at regnvann renner ned i sprekker i bakken og varmes opp. Det varme vannet blir ved trykk ført til overflaten. Svovelkildene har vært brukt av mange gjennom tidene: indianere, pelsjegere, nybyggere og i dag er det turistene.[4]

Columbiabreen[5]

Alberta er spesiell rik på fossile funn av dinosaur.[6] [7] [8]

Klima

[rediger | rediger kilde]

Alberta har kontinentalt klima med kalde vintrer og varme somrer. Mesteparten av nedbøren kommer om sommeren. Alberta er den solrikeste provinsen i Canada.[2]

Flora

[rediger | rediger kilde]

På prærien er det en kubjelle (Pulsatilla patens), som er den første planten, som blomstrer om våren i mars-april.[9] Andre tidlige planter er lupinen og rosen (Rosa acicularis), som er en sirkumpolar art.[10]

Fauna

[rediger | rediger kilde]

Wapiti eller elk (Cervus canadensis) er en hjort som kan veie opptil 450 kg. Den lever i fjellene om sommeren og trekker ned i lavereliggende områder om vinteren.[5] Navnet elk fikk den fordi nybyggerne på 1800-tallet trodde den var en elg. Senere har man gitt den det indianske navnet wapiti for å unngå forveksling.[11]

I nasjonalparkene kan svartbjørn (Ursus americanus) være et problem for turister.[12] Bjørnene tilpasser seg raskt menneskene og de oppsøker campingplasser for å finne matrester. Noen steder har parkmyndighetene måttet bolte søppelkassene og forsyne dem med lokk slik at bjørnene ikke greier å åpne dem. Noen svartbjørner har oppdaget at mennesker har med seg mat i ryggsekken og overfaller folk for å få tak i denne maten. Svartbjørnene lærer rask og finner på nye måter å skaffe seg mat på.[13]

Kanadarøyen er den røye-arten som er best kjent og mest utbredt av de fire røyeartene som finnes i Canada. Kanadarøyen vokser langsomt, kan bli 20-40 år, og kan bli ganske stor: den største som er blitt fanget veide 46 kg.[14]

Demografi

[rediger | rediger kilde]

Edmonton er provinsens hovedstad og Nord-Amerikas nordligste storby. Opprinnelig var den en utpost for pelshandel, men den er i dag sentrum for handelen med olje.[3] Edmonton er en by som har vokst raskt siden 1950-tallet og på midten av 1980-tallet hadde byen verdens største kjøpesenter.[3]

Calgary, den andre store byen i Alberta, har fått økenavnet «Cowtown» fordi det tidligere ble handlet med kveg her. I dag er også den preget av olje- og gasshandel.[3]

Engelsk er hovedspråket.

Historie

[rediger | rediger kilde]

På slutten av 1700-tallet begynte en ny periode i Canadas historie, da man åpnet opp både over land og til sjøs mot vest.[15] Det var pelsjegere og pelshandlere som var i først rekke, men i 1775 fikk de konkurranse av skotske kjøpmenn som opprettet North West Company. Det nye firmaet konkurrerte mot Hudson Bay Company, som inntil da hadde hatt monopol på all handel.[15]

I 1927 regnet man med at det var bosatt 21 323 norske innvandrere i Alberta. Det var først og fremst i de tre prærieprovinsene Manitoba, Saskatchewan og Alberta at de norske innvandrerne slo seg ned i Canada, flere steder tettere enn i USA. De norske innvandrerne opprettet flere byer, blant andre New Norway, Camrose og Viking.[16]

Politikk og administrasjon

[rediger | rediger kilde]

Alberta ble i 1905 selvstyrende medlem av den canadiske konfederasjon.[17]

Utdanning

[rediger | rediger kilde]

University of Alberta (også kjent som U of A og UAlberta) er et offentlig forskningsuniversitet i Edmonton. Universitetet ble grunnlagt i 1908 av Henry Marshall Tory,[18] som også var Universitetets første styreleder.

Næringsliv

[rediger | rediger kilde]

I Alberta produseres mesteparten av Canadas kjøtt.[19] Olje er en viktig næringsvei i Alberta, blant annet utvinning av olje fra oljesand. Alberta har en av de største oljeforekomstene i verden.[20] I februar 1947 fant det amerikanske oljeselskapet Imperial Oil olje i en brønn nær Edmonton etter å ha boret 133 tomme brønner og brukt 53 millioner dollar.[21] Redwater- og Woodbend-områdene kom til i 1948 og flere fulgte etter i de neste årene. Industrien flyttet vestover for å ta i bruk gassen som fulgte med oljeboringene.[21] Fra Alberta-oljefeltene til De store sjøene ble det på 1950-tallet bygget en oljeledning.[22]

Kultur

[rediger | rediger kilde]

Hvert år blir det i Calgary om sommeren holdt en fest, hvor byens fortid som sentrum for kveghandel blir feiret. Under festen holdes et velbesøkt rodeo Calgary Stampede.[3]

Se også

[rediger | rediger kilde]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ https://www12.statcan.gc.ca/census-recensement/2021/dp-pd/prof/details/page.cfm?Lang=E&SearchText=Alberta&DGUIDlist=2021A000248&GENDERlist=1,2,3&STATISTIClist=1,4&HEADERlist=0.
  2. ^ a b Brekke, Morten (1999). I skyggen av Alaska: villmarksopplevelser, jakt og fiske. [Oslo]: Landbruksforlaget. s. 175. ISBN 8252924727. 
  3. ^ a b c d e Canada. Oslo: Gyldendal. 1987. s. 33. ISBN 8257405841. 
  4. ^ Brekke, Morten (1999). I skyggen av Alaska: villmarksopplevelser, jakt og fiske. [Oslo]: Landbruksforl. s. 170. ISBN 8252924727. 
  5. ^ a b Brekke, Morten (1999). I skyggen av Alaska: villmarksopplevelser, jakt og fiske. [Oslo]: Landbruksforl. s. 182. ISBN 8252924727. 
  6. ^ * Michard, Jean-Guy (1991). Dinosaurenes tapte verden. Oslo: Schibsted. ISBN 8251613620. 
  7. ^ Dixon, Dougal (1993). Den store boken om dinosaurer. [Oslo]: Cappelen. ISBN 8202143594. 
  8. ^ Dinosaurienes tid. [Oslo]: Cappelen. 1979. ISBN 8202038138. 
  9. ^ http://www.naturenorth.com/spring/flora/crocus/Prairie_Crocus2.html
  10. ^ Lundstad, Arne (1916-1988) (1958). Roser. Oslo: Grøndahl. s. 15. 
  11. ^ Brekke, Morten (1999). I skyggen av Alaska: villmarksopplevelser, jakt og fiske. [Oslo]: Landbruksforl. s. 181-182. ISBN 8252924727. 
  12. ^ Ervig, Søren (1985). En grizzly på min sti: jakt- og fiskeopplevelser i Canada med Søren Ervig. Kirkenær: Steensballes forlag. s. 33-43. ISBN 8270042536. 
  13. ^ Brekke, Morten (1999). I skyggen av Alaska: villmarksopplevelser, jakt og fiske. [Oslo]: Landbruksforlaget. s. 17, 180. ISBN 8252924727. 
  14. ^ Brekke, Morten (1999). I skyggen av Alaska: villmarksopplevelser, jakt og fiske. [Oslo]: Landbruksforl. s. 254. ISBN 8252924727. 
  15. ^ a b Canada. Oslo: Gyldendal. 1987. s. 55. ISBN 8257405841. 
  16. ^ Mohr, Anton (1927). Utvandringsspørsmaalet. Oslo: Cammermeyer. s. 14. 
  17. ^ Roberts, Leslie (1953). Canada - det gylne ledd. Oslo: Steensballe. s. 85. 
  18. ^ "Henry Marshall Tory, A Biography", originally published 1954, current edition January 1992, E.A. Corbett, Toronto: Ryerson Press, ISBN 0-88864-250-4
  19. ^ Canada. Oslo: Gyldendal. 1987. s. 35. ISBN 8257405841. 
  20. ^ «Oil Sands». Government of Alberta. Arkivert fra originalen 14. februar 2015. Besøkt 15. februar 2015. 
  21. ^ a b Roberts, Leslie (1953). Canada - det gylne ledd. Oslo: Steensballe. s. 142. 
  22. ^ Roberts, Leslie (1953). Canada - det gylne ledd. Oslo: Steensballe. s. 64. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Alberta&oldid=24670257»